Plinius

søndag, desember 7, 2008

SK 49/08: Veiledning for nybegynnere

Filed under: Søndag kveld, utdanning — plinius @ 1:05 pm

1volareSelv om nettet blir allemannseie, faller noen utenfor.

Volare Airlines.

Mellom ti og femten prosent av befolkningen bruker ikke nettet. Det dreier seg kanskje om en halv million mennesker i alt. De tre største gruppene finner vi blant folk over femti (seniorene), blant innvandrere og blant yrkesaktive som ikke bruker data på jobben.

Mangelen på dataferdigheter skyldes ikke dårlig økonomi. Det er adgangen – og eventuelt viljen – til opplæring som svikter.

Når det gjelder seniorene, vil  mange ikke  ta seg bryet med å lære «ennå et nytt språk» før de forlater det digitale Norge for godt. Men både  Seniorsurf og  VOLARE viser at det finnes en stor potensiell etterspørsel. Hvordan skal besteforeldrene følge med barnebarna uten å være på nett?

For innvandrerne spiller dataferdigheter en viktig rolle for integrasjonen i det norske samfunnet. Datakunnskaper hjelper dem i arbeidslivet og i kontakt med myndighetene.  På nettet kan de lese siste nytt fra Mumbai og Teheran.  Nettelefoni gir dem gratis kontakt med hjemlandet.  Uten adgang til nettet blir de isolerte ennå mer isolert.

Yrkesaktive som ikke mestrer data, blir presset ut – eller trekker seg ut – når jobbene deres digitaliseres.

Bibliotekets rolle

Hensikten med VOLARE var å prøve ut og dokumentere en modell der bibliotek og bibliotekarer kunne fungere som digital læringsressurs for voksne med lav datakompetanse. Prosjektet var i hovedsak finasiert av VOX, innenfor deres program om basiskompetanse i arbeidslivet.

Det opplæringstilbudet vi endte opp med, var i hovedsak basert på

  • regelmessige veiledningstimer
  • med timebestilling
  • organisert som en del av bibliotekets faste tilbud
  • i bibliotekets lokaler
  • med bibliotekpersonalet som sentrale veiledere
  • men med mulighet for å inkludere ressurspersoner utenfra i tillegg
  • supplert med korte «minikurs» (2 timer) om sentrale temaer som e-post, nettbank og informasjonssøking

I prosjektet la vi stor vekt på forankringen i praksisfeltet. I tillegg til hovedtilbudet ved Drammensbiblioteket på Papirbredden ga vi støtte til veiledning ved Fjell filial – i en typisk innvandrerbydel –  og ved Ringerike folkebibliotek på Hønefoss.

Høsten 2008 har ABM-utvikling utlyst midler til et fortsatt arbeid med modeller for digital kompetanseutvikling i folkebibliotek. Utlysningsteksten til ”fyrtårnsprogrammet” ser ut til å benytte mange av erfaringene fra VOLARE.  ABM-utvikling trekker fram Buskerud og Oppland som to fylker med relevante erfaringer. Både veiledningsmodellen og minikursene blir nevnt. Dessuten legger direktoratet stor vekt på at tiltak må kunne videreføres etter prosjektperioden.

Varierte tilbud

I dag gir mange folkebibliotek praktisk veiledning i bruk av digitale tjenester og utstyr. Noen arrangerer også egne kurs.

Deichmanske bibliotek tilbyr hvert semester fire timers kurs for seniorer

Andre aktuelle eksempler er

Tilbudene blir finansiert og organisert på ulike måter. I Oslo står Deichmanske bibliotek for tilbudet. I Time har frivillighetssentralen arrangert seniorsurfkurs siden 2005. Biblioteket kom først med som samarbeidspartner i 2008.

Det finnes mange lokale aktører som arrangerer datakurs for begynnere. Det er ingen ting i veien for at biblioteket også lager egne datakurs. Større bibliotek kan gjøre det på egen hånd. Mindre bibliotek vil ofte ha glede av å samarbeide med andre organisasjoner. Det som er bibliotekets styrke i det digitale landskapet er imidlertid at biblioteket både har maskiner og kompetanse som kan brukes hele året, som Notto Moseid – leder av frivillighetssentralen i Time kommune – sier.

En veiledningsmodell

VOLARE valgte altså å satse på en veiledningsmodell supplert med korte kurs framfor en modell der kursvirksomheten står i sentrum.

Vi tror denne modellen lettere lar seg integrere i bibliotekenes løpende virksomhet – og dermed kan bli mer bærekraftig, enn en utpreget kursmodell. Folkebibliotekene er allerede involvert i digital kompetanseutvikling. De tilbyr gratis adgang til nettet, både via egne og medbrakte datamaskiner. De fungerer ofte som ressurssentre der brukerne får adgang til mer avansert utstyr enn det de selv kan anskaffe seg.

Alt dette fører til mye uformell læring, gjennom brukernes egen, selvstyrte praksis.

Et kompetanseutviklingsprogram som skal nå de svakeste og mest usikre brukerne, må imidlertid dreie seg om mer enn tilgang.

De voksne nybegynnerne trenger både praktisk støtte og personlig motivasjon for å komme over den digitale terskelen. Kampen mot digital marginalisering er nå definert som en viktig politisk oppgave på nasjonalt nivå. For å løse denne oppgaven, må mange aktører delta og mange ulike arbeidsformer prøves ut. Hensikten med VOLARE var å finne en plass for folkebibliotekene innenfor dette felles løftet.

Innovasjon og entreprenørskap

En modell er et forbilde, altså noe konkrete bibliotek og bibliotekarer kan rette seg etter eller sammenlikne seg med når de driver utviklingsarbeid.

Modeller kan være generelt formulert – et godt eksempel er IFLAs retningslinjer for folkebibliotek – eller ta form av konkrete eksempler som vi kan studere og lære av. En modell er bærekraftig hvis den sprer seg, tilpasses, videreføres og utvikles.

I dette perspektivet kan vi også spørre: hva er en god modell for spredning av nye arbeidsformer?  For bibliotekene representerer systematisk opplæring av svake databrukere en ny type tjeneste. Skal en slik oppgave tas inn i bibliotekets vanlige tjenestetilbud, krever det et visst nybrottsarbeid. Vi kan gjerne bruke ord som innovasjon og entreprenørskap.

Lærende nettverk

Sosial innovasjon innebærer læring på nivået over den enkelte kommune og det enkelte folkebibliotek. Hvis vi holder oss til bibliotekfeltet, så er det nettverket av norske folkebibliotek som skal lære å gi opplæring til svake brukere. I et nasjonalt perspektiv er det nettverket av norske kommuner som må finne bærekraftige løsninger i forhold til digital marginalisering.

Verken bibliotekene eller kommunene kan imidlertid gjøre dette alene.En lang rekke andre aktører – med mer spesialiserte oppgaver – deltar i arbeidet.

I bibliotekfeltet spiller fylkesbibliotekene og ABM-utvikling sentrale roller som pådrivere og strategiutviklere. Bibliotekutvikling angår også medlemsorganisasjonene (NBF og fagforeninger), de store leverandørene og de som driver med utdanning og forskning på feltet.

Utenfor bibliotekfeltet blir bildet ennå mer variert. Det finnes en hel serie offentlige, private og frivillige organisasjoner som engasjerer seg – prinsipielt, praktisk og økonomisk – i digital voksenopplæring på lokalt, regionalt og nasjonalt plan.

Effektiv spredning

Her holder jeg meg til innovasjon og læring innenfor bibliotekfeltet. Finnes det en konkret modell for effektiv spredning av nye arbeidsformer innenfor nettverket av norske folkebibliotek?

Det beste eksempelet jeg kan trekke fram, er den digitale referansetjenesten Biblioteksvar. Tjenesten er organisert som et praktisk rettet arbeidsfellesskap av nærmere førti folke- og fylkesbibliotek og en håndfull fagbibliotek. Brukerne forholder seg til et felles grensesnitt – og får vanlig svar på sine spørsmål fra ett av de bibliotekene som er på vakt.  Biblioteksvar har en sentral drifts- og utviklingsenhet med to ansatte i Oslo. Denne enheten sørger for kontinuitet og kollektiv læring,

Nettverk kan eksistere og utvikle seg spontant i mange ulike retninger. Men helt flate nettverk er sårbare organismer. De har ingen steder der de manges erfaringer kan bearbeides til felles kunnskap og omformes til koordinert handling.  Et sosialt nettverk uten sentral koordinering er som en fullrigger uten ror, rormann og kaptein. Det kan ikke handle koordinert, strategisk og langsiktig.

I prinsippet kan ethvert norsk bibliotek med epostadresse starte sin egen digitale spørrekasse. Bibliotek med høyere datakompetanse kan også skaffe seg programvare som håndterer SMS og chatte-tjenester. Men brukerne er åpenbart tjent med adgang til en nasjonal tjeneste med lengre åpningstid (for chat) og større faglige ressurser. En nasjonal tjeneste har også langt større utviklingsmuligheter – for eksempel ved å kople strømmen av spørsmål til utvikling av nye informasjonsressurser, som Detektor og Biblioteksvars arkiv over besvarte spørsmål.

En nasjonal modell for digital veiledning

Erfaringene med VOLARE peker i retning av en nasjonal veiledningsmodell for digital kompetanseheving. De gode erfaringene med Biblioteksvar tilsier at denne modellen  bør forankres i et nettverk der bibliotekene som oppretter veiledningstjenester, samarbeider om kompetanseoppbygging og læring.

I innovasjonsteorien er det vanlig å legge vekt på betydningen av personlige relasjoner.  I dagliglivet lærer vi først og fremst av personer vi kjenner og har tillit til. Innovasjon har størst sjanse for å lykkes hvis den foregår innenfor sosiale nettverk. Organiseringen av Biblioteksvar passer godt til dette prinsippet.

Dersom veiledningsmodellen skal spres på samme måte, bør det etableres et arbeidsfellesskap mellom bibliotekene. Da må de ha noen felles oppgaver å samarbeide om.  Den første oppgaven som peker seg ut, er videreføringen av en felles logg. Loggene har i hvert fall ti ulike funksjoner – og de fleste av dem er like gyldige for et nettverk som for et enkelt bibliotek.

Den andre oppgaven er opplæring av og erfaringsoverføring til nye deltakere i nettverket. Innenfor rammen av VOLARE er det utviklet et atten timers kurs for ledere og veiledere fra bibliotek som ønsker å prøve ut modellen. Kursopplegget forutsetter at personer med erfaring fra VOLARE deltar som ressurspersoner.  Et forslag til program, med omfattende dokumentasjon, er lagt ut på nettet. Materiellet kan fritt brukes og eventuelt bearbeides til andre formål og sammenhenger.

En tredje oppgave kan være å skaffe oversikt over nyttige læringsressurser i forhold til denne gruppen av brukere. VOX tilbyr noen slike ressurser, og VOLARE har utviklet enkelte ressurser i forbindelse med minikursene. Det finnes en lang rekke nettsteder og mange korte lærehefter Men det er vanskelig å finne ressurser som både er enkle nok og som holdes løpende oppdatert. Både tjenester og grensesnitt forandrer seg fra måned til måned.

Læringsressurser – på mange språk

Digital kompetanse består ikke primært av kunnskaper om et tema, men om ferdigheter i å utføre handlinger som fører til målet. Generelle retningslinjer blir ofte for generelle. Det nybegynnerne spør om, har ofte en ”lokal karakter”. De trenger ikke hjelp med e-post i sin alminnelighet, men med sitt e-postsystem. Skal de bruke nettbank, er det grensesnittet til deres bank som er viktig. Det betyr – for vår målgruppe – at trykte og digitale læringsressurser er mest aktuelle som støtte til den personlige opplæringen.

En fjerde oppgave kan være å utvikle nye læringsressurser beregnet på de gruppene som benytter veiledningen. Når det gjelder vanlige kurs eller minikurs, virker det rimelig å organisere ressursutvikling innenfor et større miljø, basert på alle kursleverandører som arbeider i forhold til denne målgruppen. Men folkebibliotekene kan nok spille en viktig rolle på ett område som hittil har vært forsømt – nemlig nettkompetanse i flerkulturelle miljøer.

Norge har et flerspråklig bibliotek, men ikke en flerspråklig referansetjeneste. Når vi gir dataopplæring, retter vi oss inn mot brukere som kan norsk – og eventuelt engelsk. Vi har hittil tenkt lite på de spesielle behovene innvandrere har i forhold til digital kompetanse. De flerkulturelle loggene fra VOLARE antyder at dette fortsatt er et ”udekket marked”.

Verdensveven spenner faktisk over hele verden. De aller fleste innvandrergrupper kan finne ressurser fra sitt eget språk og sin egen kultur – hvis de først kommer seg ut på nettet. Enkelte store nettjenester – som Google, Yahoo og Wikipedia – har innganger på mange språk. Google Translate leverer forståelige oversettelser mellom trettifem språk – selv om bare noen få av de ”fjerne” språkene foreløpig er representert.

Utviklingen av flerkulturell veiledning og flerkulturelle nettressurser for innvandrere i Norge er åpenbart en oppgave med et langsiktig perspektiv. Den dreier seg ikke om et titalls, men om et hundretalls språk og kulturer. Oppgaven kan heller ikke aksles av bibliotekene alene. Både innvandrerne selv og organisasjonene i feltet må være involvert. Men jeg trekker fram etterspørselen etter flerkulturell digital kompetanse som et viktig resultat fra VOLARE.

Samfunnsoppdraget

En femte oppgave et veiledningsnettverk kan ivareta, er utvikling av gode argumenter. Biblioteksamarbeid dreier seg ikke bare om tjenester og kompetanse, men også om å klargjøre bibliotekenes samfunnsoppdrag. Det gjelder både nasjonalt og lokalt. Hvert enkelt bibliotek må, som alle kommunale etater, argumentere for sin egen sak i forhold til sin egen kommune. Det er administrasjonen som forbereder, og politikerne som bevilger, bibliotekets budsjett.

Dersom kommunen aksepterer at sviktende digital basiskompetanse er et reelt problem, og dersom biblioteksjefen kan vise at biblioteket kan bidra til løsningen, må det være mulig å trekke dette inn i budsjettdiskusjonene. Begge påstandene må nok underbygges for å få politisk effekt. Argumentene og empirien som trengs, vil imidlertid ha store likheter fra kommune til kommune. Deltakerne i nettverket kan altså med fordel gå sammen om å utvikle en kunnskapsbasert argumentasjon i forhold til myndighetene.

Skal veiledningsnettverket fungere som et utviklings- og læringsmiljø, må det – a la Biblioteksvar – ha en organisatorisk forankring. Fellesoppgaver over en viss størrelse må knyttes til en stilling eller en avdeling innenfor en fast organisasjon. Dette kan være et større bibliotek, et fylkesbibliotek, en regional utdanningsetat, et nasjonalt sekretariat  eller noe annet.

Men lærende nettverk må uansett ha et organ der den kollektive læringen kan finne sted.

Ressurser

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: