Plinius

søndag, desember 14, 2008

SK 50/08: Tre milepæler

Filed under: bibliotek 2.0, debatt, framtid — plinius @ 9:57 am

1holaVerden er på vei fra industri- til kunnskapssamfunn – og bibliotekene blir med på lasset.

Turen går gjennom fjell og dype daler. Utsikten forandrer seg stadig.

Av og til passerer vi milepæler. De er ikke viktige i seg selv – for den historiske prosessen er kontinuerlig. Men de markerer at vi har fullført en etappe på veien.

I 2008 passerte biblioteknorge tre slike milepæler:

  1. BIBSYS dropper sitt egenutviklede system til fordel for hyllevare
  2. Store Norske Leksikon velger åpen publisering på nettet
  3. Staten krever åpne dokumentformater på offentlige nettsteder fra nyttår

Lukkede prosesser

Bak slike beslutninger ligger lange drakamper og diskusjoner. Svært mye av forhåndsdebatten foregår i det skjulte. Hvis vi tenker kunnskap, er det uheldig. Det er de åpne diskusjonene vi lærer av.

BIBSYS-prosessen var helt usedvanlig lukket. De som visste noe, hadde munnkurv, fikk jeg høre. Hensikten var trolig å unngå bråk. Offentlige debatter kan jo være litt støyende når de berører sterke interesser. Det stormet på kammerset – mens biblioteknorge ventet tålmodig utenfor døra.

Rapporten er imidlertid tydelig og åpenhjertig.

  • Forprosjektet [til Nye BIBSYS] … var mangelfullt forankret hos medlemsinstitusjonene.
  • BIBSYS er for lite lydhør.
  • BIBSYS blir av mange oppfattet som noe egenrådig og prioriteringsprosessene fungerer dårlig.
  • BIBSYS, som virksomhet, er for lite tjenesteorientert. De har i for liten grad interessert seg for hvilke fellestjenester det kan være fornuftig å utvikle og forsyne biblioteksektoren med. Fokus har i større grad vært oppbygging og utnyttelse av egen teknologi.

Det som har skjedd dette året, var i realiteten et opprør fra bibliotekenes side. BIBSYS hadde rett og slett mistet kontakten med sine viktigste kunder.

Måle, lytte, observere

Spenningen mellom innadvendte tekniske utviklere på den ene siden, og markedet på den  andre, er en klassisk problemstilling i den kommersielle verden. Det er nok å nevne IBM, Tandberg og de tre store i amerikansk bilindustri; General Motors, Ford og  Chrysler.

I kunnskapssamfunnet blir maktbalansen mellom produsenter og konsumenter forskjøvet til fordel for de siste. Det skjer gradvis, men på sikt er det brukerne som bestemmer.

De som vil overleve, bør derfor måle etterspørselen – gjerne fra dag til dag, lytte oppmerksomt på  hva brukerne har å si og – ikke minst – observere hvordan deres atferd forandrer seg. Det som er nødvendig, er altså en utadvendt og lærevillig holdning.

Leksikon på nett

Det som har skjedd med Store Norske Leksikon er like vanebrytende som BIBSYS-rapporten. De ulike delene av bokbransjen virtualiseres i ulikt tempo. Oppslagsbøkene havner raskest på nettet. Deretter kommer lærebøker og fagbøker. Skjønnlitteraturen beveger seg langsomt og maj-estetisk.

På grunn av Wikipedias eventyrlige suksess, måtte SNL enten gi gratis tilgang eller bli marginalisert. Det «nasjonale» leksikonets framtid er fortsatt usikker. Foreløpig drives det med gaver (Fritt Ord) og subsidier (Staten, ved ABM-utvikling). Men med Wikipedia som konkurrent blir balansegangen mellom børs og katedral vanskeligere enn før.

De største forlagene har kjøpt seg opp i bokhandlene, der de hausser sine egne bøker like grandiøst som Rimi pusher pizza Grandiosa. Det er bestselgerne de lever av. Småforlagene skvises. Bestselgerlistene doktoreres.

Samtidig skal de ha spesialordninger for alle smale bøker som ikke gir overskudd i kassa. Markedsføringen overlates til de eiegode bibliotekarene. Helt gratis. Lenge leve Litteraturen!

Heads, I win – tails, you lose.

Min konklusjon er fortsatt: gi Wikipedia like vilkår – and let the best model win …

Et skrive- og lesemedium

De åpne formatene skrev jeg om i går. Jeg føyer til:  selv om det statlige direktivet er positivt, bygger det på en 1.0-forståelse av nettet. Staten betrakter nettet som et medium for informasjon og formidling, altså et lesemedium – og ikke som en arena for egen produksjon, altså et skrivemedium.

Hvis jeg betrakter nettet som et skrivemedium, stiller jeg andre krav til nettdokumentene. PDF alene er utilstrekkelig. PDF er et visnings-, men ikke et gjenbruksformat. Du kan ikke klippe en tabell fra et PDF-dokument og lime det inn i et regneark. Du kan ikke lage lenker til en del av dokumentet på en fornuftig måte.  Derfor bør offentlige dokumenter alltid foreligge i HTML – eventuelt i tillegg til andre filtyper.

En vesentlig side ved 2.0 er brukernes aktive deltakelse i produksjonen av kultur-, kunnskaps- og læringsressurser. Wikipedia er det mest nærliggende eksempelet. Men også NDLA – Nasjonal Digital Læringsarena – var tenkt slik. Kunnskapsdepartementet har ennå ikke forstått nettets nye karakter – og har klart å strupe entusiasmen hos noen av de mest engasjerte og databevisste lærerne i den norske skolen.

Utdanningsforbundet applauderer. NDLA truet etablerte arbeidsformer. Men Hjetland og Folkestad har ingen alternativer. De nøyer seg med å bremse ildsjelene – uten å sørge for en selvstendig vurdering av hva som skjer med ungdom og læring på nettet.

Ressurser

Plinius

VEDLEGG A

BIBSYS gjennomførte i løpet av 2007 et forprosjekt for modernisering av systemløsningen. Forprosjektet pekte på noen sentrale punkter som underbygger behovet for modernisering av BIBSYS:

* Dyr drift og vedlikehold av enkelte produkter
* Uensartede brukergrensesnitt
* Mangelfull integrasjon med andre systemer
* Mangelfull funksjonalitet
* Mangelfull utnyttelse av registrerte data
* Nødvendig med bedre rutiner for kommunikasjon mellom brukere og BIBSYS
* Nødvendig med rutiner og arbeidsmetoder for innovasjon og utvikling

Forprosjektet omfattet blant annet en gjennomgang av sentrale arbeidsprosesser, etablering av kravtabeller og utarbeidelse av kostnadsanslag. Det viste seg i ettertid at dette arbeidet var mangelfullt forankret hos medlemsinstitusjonene.

Samtidig var utgangspunktet for fornyingsarbeidet noe snevert ved at det primært behandlet modernisering av dagens biblioteksoppgaver og i mindre grad vurderte endringer i disse oppgavene. Det var derfor behov for å trekke medlemsinstitusjonene inn i fornyingsarbeidet knyttet til BIBSYS.

Arbeidet i gruppen bak denne rapporten har vist at det var nødvendig å behandle flere problemstillinger enn modernisering av BIBSYS. Arbeidet har avdekket følgende problemstillinger knyttet til BIBSYS-samarbeidet og BIBSYS’ systemløsninger:

* BIBSYS som system/tjeneste har blitt gammeldags og oppfyller verken funksjonelle eller tekniske behov hos medlemsbibliotekene.
* Forbedringer realiseres langsomt.
* Drift og forvaltning oppleves som for yrt1. (ref. rapportene fra oderniseringsprosjektet)
* Medlemsinstitusjonene har ikke gjort sin innflytelse sterkt nok gjeldene i styringen. Dette er delvis et resultat av dagens avtaler og organisering. Dermed har BIBSYS tatt ansvar for en del oppgaver som burde hvile på eierne, med det resultat at medlemsinstitusjonene opplever at BIBSYS er for lite lydhør for deres behov. BIBSYS blir av mange oppfattet som noe egenrådig og prioriteringsprosessene fungerer dårlig.
* De store institusjonene har anskaffet og utviklet løsninger innenfor en rekke nye oppgaveom-råder for å dekke egne behov. I de fleste tilfellene har dette skjedd fordi BIBSYS ikke har hatt et relevant tilbud på anskaffelsestidspunktet.
* BIBSYS, som virksomhet, er for lite tjenesteorientert. De har i for liten grad interessert seg for hvilke fellestjenester det kan være fornuftig å utvikle og forsyne biblioteksektoren med. Fokus har i større grad vært oppbygging og utnyttelse av egen teknologi.

Årsaken til flere av disse problemene kan ligge i styrings- og samarbeidsmodellen. Modellen baserer seg på en kostnadsdeling mellom medlemmene etter gitte regler. Men medlemmene har i begrenset grad vært aktive i styringen. BIBSYS har i stor grad selv styrt både den totale størrelsen på kostnadene og fordeling av midler til ulike aktiviteter.

I en kostnadsdelingsmodell er det viktig at de som skal realisere gevinstene – i dette tilfellet institusjonene og bibliotekene – tar styringen over både totalen og prioriteringen av midlene. Det er bare bibliotekene som kan vurdere kostnader mot nytte.

Kilde

VEDLEGG B

Den åpenhjertige komite besto av:

* Bibliotekdirektør/professor Helge Salvesen, Universitetsbiblioteket i Tromsø [leder]

* Seniorrådgiver Leif Magne Iversland, Universitetsbiblioteket i Bergen
* Senioringeniør Hana Christie, Universitetsbiblioteket i Oslo
* Seksjonssjef Stein O. Johansen, Universitetsbiblioteket i Trondheim
* Læringssenterdirektør Lars Egeland, Høgskolen i Oslo, Læringssenteret
* Avdelingsleder Sissel Pettersen, Handelshøyskolen BI, Biblioteket
* Utviklingssjef Svein Arne Brygfjeld, Nasjonalbiblioteket
* Student Knut Øysteinson Høgetveit, oppnevnt av NSU

VEDLEGG C

hjemmesiden til SNL står det:

Leksikonets hovedredaktør Petter Henriksen har startet en egen Store norske-blogg på Forfatterbloggen.no for å fortelle om arbeidet med fornyelsen, og diskutere synspunkter og spørsmål folk måtte ha om den nye modellen.

Her skriver Henriksen bl.a.:

Når vi omskaper som vi gjør, er det på mange måter inspirert av Wikipedia. På ett helt sentralt punkt avviker SNL fra Wikipedia: Vi holder fast ved prinsippet om synlig fagansvar, det at en utvalgt fagperson går god for innholdet innenfor sitt fag. Med identifisert avsender oppfylles et godt, gammelt krav til sitering og referering som man møter i skoleoppgaver, artikler og avhandlinger.

Utover dette åpnes SNL opp:

SNL blir gratis for alle; det må til for å være synlig på den viktigste av alle arenaer i informasjonssamfunnet – Googles førsteside. Inntektene til leksikondriften må dermed skaffes gjennom Internetts nå så hevdvunne forretningsmodell – ADS (annonser, donasjoner og støtte).

SNL byr heretter på spontan oppdatering rett i webbrowseren, slik som i Wikipedia – både for fagansvarlige og for alle andre brukere. Den fagansvarlige kan endre alle artikler han eller hun har ansvar for, på direkten. Som bruker kan du også få skrive om på eksisterende artikler på direkten, legge inn egne bilder osv., men forslaget ditt går inn i den kvalitetssikrede versjonen først når den fagansvarlige har evaluert det. I mellomtiden er bidraget ditt synlig for alle som forbedringsforslag. Som bruker kan du ikke minst skrive inn artikler om helt nye temaer. Disse blir liggende synlige og søkbare i leksikonet merket som brukerartikkel, og den fagansvarlige får melding om at det har kommet inn forslag til utvidelse av leksikonet på vedkommendes fagområde.

Etter den første bloggposten 15. oktober 2008 er det imidlertid ikke skrevet noe mer. Skal SNL bli tatt på alvor i bloggmiljøet, må redaksjonen klare å opprettholde en blogg.

VEDLEGG D

Referansekatalogen for IT-standarder i offentlig sektor understøtter flere viktige prinsipper for regjeringens IT-politikk, ved å:

  • legge grunnlaget for en velfungerende elektronisk samhandling mellom offentlige virksomheter, og mellom offentlig sektor og omverdenen,
  • motvirke faren for at offentlige virksomheter og brukere blir låst til spesielle teknologier og leverandører,
  • bidra til likebehandling og inkludering av alle innbyggere, uavhengig av hva slags programvare eller programvareplattform hver enkelt benytter,
  • bidra spesielt til likebehandling og inkludering  av personer med nedsatt funksjonsevne, der nisjeleverandører er avhengig av å kunne lage tilpasninger til eksisterende løsninger og systemer,
  • bidra til jevnere konkurransevilkår mellom aktørene i markedet, noe som kan være til fordel for norsk IKT-næring,
  • legge grunnlaget for gjenbruk av registerinformasjon, programvare og tjenestemoduler på tvers av virksomheter,
  • legge grunnlaget for etablering av felleskomponenter og fellesløsninger, som for eksempel en felles postjournal, for alle offentlige virksomheter, samt
  • gjøre det enklere å bygge opp en delingskultur basert på fri programvare.

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: