Plinius

torsdag, desember 18, 2008

P 268/08: E-læring må løftes

Filed under: framtid, ungdom, utdanning — plinius @ 9:40 am

1horseNorske elever og studenter er lite fornøyd med bruken av digitale læringsressurser i skolen.

“If I had asked people what they wanted, they would have said faster horses!” Henry Ford.

Netlife Research har – på oppdrag fra SANU – undersøkt hva elever og studenter synes om bruken av digitale læringsressurser. Rapporten viser at både skolen og studiestedene har en stor jobb foran seg.

Hovedfunnene ser slik ut:

  • Misnøyen er størst blant de yngste.
  • Både morgendagens og dagens studenter gir uttrykk for at det er svært grunnleggende faktorer som svikter. Eksempler er:
    o Vilkårlig bruk avhengig av institusjon og lærer.
    o Dårlig digital kompetanse hos lærer.
    o Dårlig infrastruktur som gir utslag i trege og ustabile systemer.
  • Morgendagens studenter forventer at bruken av digitale læringsressurser skal bli mer utbredt og mer profesjonelt administrert i høyere utdanning.
  • Bruk av digitale læringsressurser blir sett på som viktig men ikke avgjørende.
  • Digitalisering av læringsprosessen må ikke gå på bekostning av menneskelig kontakt.

Tre fokusgrupper

Informasjonen er hentet fra tre fokusgrupper, en for elever i ungdomsskolen, en for elever i VGS og en for studenter i høyere utdanning.

Resultatene stemmer godt med mine personlige erfaringer. Men de ville stått sterkere hvis flere kilder hadde blitt trukket inn, for eksempel utenlandske studier (Sverige, Storbritannia, US);  trafikkstatistikk (på læringsportaler og LMS-er); og den løpende diskusjonen og erfaringsutvekslingen på blogger innenfor elæringsfeltet.

Mot slutten sier rapporten:

Selv om en skissering av løsninger ligger utenfor prosjektets mandat, mener vi dette arbeidet bør involvere både lærerutdanningen, eierne av og lederne ved utdanningsinstitusjonene. …  Som en videreføring …  hadde det vært interessant å få lærernes versjon av situasjonen.

Lærerne bør i første omgang konfronteres med diagnosen som er stilt i denne rapporten.

Er lærerne enige i problemene som blir beskrevet av elever og studenter?

Vi velger våre problemer

Jeg vil imidlertid knytte en kommentar til det siste spørsmålet. Det vi opplever som problemer på vår vei gjennom verden,  skyldes langt på vei våre egne valg.

Den sviktende delingskulturen (se Vedlegget) er bare et problem i 2.0-perspektiv. I den gamle verden hører de konkrete læringsressursene til lærerens – eller institusjonens – intellektuelle kapital. Hvorfor skal de dele de skattene de møysommelig har sanket sammen underveis med andre miljøer – uten å få betalt?

Gi fra seg gullbeholdningen? Nei takk!

Dersom vi ser for oss e-læring som tradisjonell læring med noen nye verktøy i tillegg, blir Wikipedia et problem.  Et dugnadsleksikon der alle kan delta,  bryter med industrisamfunnets forståelse av selve begrepet eller sjangeren leksikon. Wikipedia har et kvalitetssikringssystem, men det har en annen form og gir andre resultater enn det tradisjonelle redaktøransvaret.

It’s not a problem, it’s a feature …

Med andre ord: når vi velger våre strategier, velger vi samtidig hva vi vil anse som problemer.

Ressurser

VEDLEGG

Nedenfor har jeg referert bredere fra rapporten. Det aller meste er direkte sitat. Resten er lett kondensert.
Jeg anbefaler alle å gå videre til
hele dokumentet (PDF)  det dreier seg om tjue lettleste sider.
Her finner du også nyttige kommentarer fra Netlife Research.

Tilfeldighet

Lærere på alle nivåer bruker i varierende grad digitale læringsressurser i undervisningen. Dette spenner fra lysbildepresentasjoner til  YouTube og dataspill. Bruken virker imidlertid tilfeldig og lite konsistent. Det er store variasjoner både mellom institusjonene og lærerne.

Wikipedia

Den lave tilliten til åpen informasjon synes å være et speilbilde av holdningen som hersker blant lærerne på utdanningsinstitusjonene i høyere utdanning. Deltakerne rapporterer om lærere som er svært kritiske til informasjon som er generert på brukerdrevne arenaer.

”Vi har ikke lov til å bruke Wikipedia”, sier en av deltakerne. En annen kommenterer: ” Vi får lov til å bruke det, men ikke å påstå at det som står der er sant.”

Dokumentasjon

Alle segmentene [ungdomsskole; VGS; studenter] mener at det er svært nyttig at elektronisk dokumentasjon fra forelesninger/undervisning er tilgjengelig. Innholdet blir ansett som viktig i forbindelse med lesing til eksamen og prøver. Ungdomsskoleelever svarer et tydelig ja på direkte utfordring om dette er noe de ville ha brukt.

  • Det blir også kommentert at dokumentasjon er nyttig hvis en hadde gått glipp av deler av undervisningen, slik at en på en enkel måte kan finne ut hva som er gjennomgått på egenhånd på et selvvalgt tidspunkt. Dette gjelder særlig studenter.

LMS-er

  • Elever fra ungdomsskolen er desidert mest negative til LMS. Det blir lagt stor vekt på hvor dårlige lærerne er til å følge opp.
  • Deltakerne ser på systemet som en enveis kommunikasjonskanal fra lærer til elev. Dermed er det helt og holdent lærerens ansvar å få det til å fungere. Elevene generaliserer lærernes kompetansenivå på LMS-bruk til å være svært lav.
  • LMS-ene blir også oppfattet som lite brukervennlig. ”Det er komplisert”, ”det tar lang tid å lære” og ”Facebook er MYE enklere”. Dessuten er det lite spennende: ”Fronter er jo bare en grå boks”. Resultatet er at ”ingen bruker det” eller ”bruker det så sjelden at vi glemmer passordet”.

En elev ved videregående skole kommenterer bruken av LMS slik:

”Det er opp til læreren… Det burde vært en samkjøring slik at man bruker det eller ikke bruker det. Hvis noen lærer bruker det og noen ikke bruker det, blir det vanskelig å følge med. Det er slitsomt å pendle frem og tilbake mellom ulike ting.”

Deling av kunnskap

  • Elever fra videregående skole kan være positive til å dele kunnskap med andre elever. Særlig ved gruppeoppgaver. Elevene uttrykker at LMS legger til rette for deling av ressurser innad i en gruppe.
  • I gruppearbeid aksepterer også elevene å bruke etablerte nettjenester til å kommunisere med sine medelever: «Det vi ikke får gjort på It’s learning, gjør vi på Facebook eller MSN».
  • En medisinstudent forteller at studiet har opprettet en brukerdrevet ressursbrønn (wiki) der studenter og forelesere deler informasjon. Studentene ved instituttet mener at wikien vil bli betydelig mer verdifull hvis andre universiteter bidrar med for eksempel dokumentasjon fra forelesninger.
  • Når det gjaldt studentene fungerte dette greit, og det var flere studenter fra ulike universiteter som publiserte fagstoff på wikien. Det samme gjaldt ikke forelesere. Deltakeren i fokusgruppen mente årsaken var at forelesere på andre universiteter ikke er villige til å dele informasjon, selv på direkte forespørsel.

Sosiale nettsteder

  • Alle deltakerne i fokusgruppene er brukere av Facebook og/eller andre sosiale tjenester.
  • Deltakerne i fokusgruppene ser et klart skille mellom disse og tjenester som brukes i forbindelse med læring. De fleste reagerer negativt på spørsmål om man kunne bruke slike nettsteder i forbindelse med fag og undervisning, og mener at det er viktig å skille mellom privatliv og skole/utdanning.
  • Deltakerne i fokusgruppene ble presentert for nettjenesten kaskjer.no ved Universitetet i Tromsø. Tjenesten er bygd opp som et nettsamfunn, og forsøker å kombinere sosiale og faglige aspekter ved studiesituasjonen.
  • Reaksjonen på tjenesten var lunken.

Kompetanse

  • Felles for alle gruppene er at de mener læreren har et stort ansvar for hvordan digitale læringsressurser blir brukt i undervisning og læring. Her vurderer mange lærerens kompetanse som svært lav, både når det gjelder bruk av LMS og digitale læringsressurser.
  • Dette er en viktig årsak til at bruken er begrenset eller at det som blir brukt ikke fungerer på en tilfredsstillende måte.
  • Utdanningsinstitusjonens overordnende ansvar blir i større grad trukket fram av studenter enn hos de andre gruppene.
  • Her blir det understreket at den enkelte institusjon må ta ansvar for at hver enkelt lærer har kompetanse og blir pålagt å bruke de digitale læringsressursene. Og at det gjøres på en konsekvent måte.
  • I tillegg blir det påpekt at det var viktig at nettverk og maskiner faktisk fungerer.

Mangel på styring

  • Bruken av digitale læringsressurser er tilfeldig og lite konsekvent. Bruken avhenger av den enkelte lærer og varierer også fra institusjon til institusjon.
  • I tillegg synes det heller ikke som den enkelte lærer har en entydig praksis.
  • Dette, kombinert med ustabil infrastruktur og dårlig maskinvare, gjør at dagens situasjon oppleves som lite tilfredsstillende, forvirrende og, i ytterste konsekvens, kontraproduktiv.
  • Det er kort oppsummert vanskelig for studenter og elever å holde oversikten. Dette gjelder alle segmenter, selv om det er mest uttalt for ungdomsskoleelever og elever ved videregående skole.
  • Det er i denne sammenheng også verdt å merke seg at de to sistnevnte gruppene har betydelige forventninger til at det blir bedre på høyere utdanning.
  • Det vil være svært demotiverende om forventningen ikke blir innfridd, noe deltakerne ved universitet/høgskole bekrefter er en reell risiko.

SANU

«Samarbeidsgruppen for nettsteder i utdanningssektoren» (SANU) har som sin viktigste oppgave å fremme kultur for deling av digitalt innhold mellom nettsteder og portaler i utdanningssektoren. Hjemmeside

Prosjektet avsluttes 31.12.08.

3 kommentarer »

  1. Veldig interessant.

    Mange lærere blir provosert av dette, dessverre. Det er synd, for vi har etter mitt syn ikke noe valg – vi må rett og slett tilpasse oss en annen skolehverdag enn vi har hatt tidligere. Jeg skal lese rapporten litt grundigere når juleinnspurten er over. Takk for at du deler!

    Kommentar av Ingunn — lørdag, desember 20, 2008 @ 1:12 am

  2. Hei Ingunn,

    Takk for hyggelig kommentar.

    ***

    I det foregående innlegget var det opprinnelig en liten trykkfeil. WordPress gir dessverre ikke mulighet for de som kommenterer, til å redigere sine innlegg etterpå. Men jeg rydder opp når jeg får beskjed om det – og også på eget initiativ.

    Kommentar av plinius — lørdag, desember 20, 2008 @ 9:52 am

  3. Takk skal du ha – jeg liker nemlig ikke å legge igjen et inntrykk av at jeg ikke kan skrive riktig. Dessverre blir det noen tastefeil av og til.

    Kommentar av Ingunn — lørdag, desember 20, 2008 @ 1:09 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: