Plinius

lørdag, desember 20, 2008

P 270/08: Hvem hjelper hvem?

Filed under: bibliotek 2.0, framtid — plinius @ 11:25 am

1onskeABM-utvikling tok initiativ til litteraturprosjektet Ønskebok i 2005.

Nå trenger vi noen som kan stå for videreutvikling og markedsføring av tjenesten. Vi ønsker å legge ansvaret til et bibliotek eller en annen offentlig virksomhet. … Det vil være mulig å søke ABM-utvikling om årlige driftsmidler.

Her møter vi en problemstilling som blir stadig mer vanlig i offentlig sektor

Ønskebok er en nasjonal tjeneste. ABM er et statlig organ. Det staten sier, er: vi vil ikke sitte med ansvaret for å drifte denne nasjonale tjenesten. Vi vil heller ikke betale noen for å gjøre dette på kommersielt grunnlag.

Penger eller dialog

Vi ønsker at et bibliotek (eller en annen offentlig virksomhet) overtar ansvaret. De som måtte tar på seg oppgaven, kan forvente en viss driftsstøtte, men får ingen garantier. De må søke om nye midler hvert eneste år.

  • Det er en forutsetning at deltakerne i prosjektet ved senere anledninger stiller opp på kurs/seminar/workshops for å formidle erfaringer fra prosjektet.
  • Det stilles krav om at rapportering og regnskap følger reglene i Statens økonomireglement.
  • Standarder og kunnskap som kommer ut av prosjektet skal stilles til disposisjon for andre i abm-sektoren.

Jeg kritiserer ikke ABM-utvikling. Her er det staten og departementet som uttaler seg. Jeg ser Ønskebok som et aktuelt eksempel på statens tendens til lokke med penger og prosjektmidler for å slippe en faglig dialog og et varig ansvar.

Konkurranseutsetting

ABM-utvikling har laget et klart og oversiktlig dokument for interesserte «søkere». Det heter Videreføring og drift av prosjektet Ønskebok. Beskrivelse av konseptet. Det jeg legger merke til er at språket svever fritt mellom forvaltning og marked:

  • Fase 1 av prosjektet er gjennomført, og vi ber herved om tilbud som svarer til fase 2 av prosjektet.

Dette høres ut som en anbudskonkurranse. Men de som «vinner» anbudet, må samtidig overta hovedansvaret. De blir ikke fosterforeldre med en fast økonomisk avtale, men adoptivforeldre, som i høyden kan søke om økonomisk støtte.

Siden bibliotekene er kommunale, handler dette også om fordelingen av ansvar mellom stat og kommune. Drakampen mellom nivåene er en gjenganger i norsk politikk. For bibliotekene kommer disse problemene til å bli sterkere jo mer digitaliserte vi blir.

Nasjonale tjenester

Åpne nettbaserte tjenester er jo nasjonale – og til og med globale – i sin natur. Ønskebok stiller på linje med Detektor, Skrivebua, Wikipedia, Biblioteksvar, Nordområdetprosjektet og ibsen.net. Da trenger de nasjonale – eller til og med globale – finansieringsmodeller.

ABM-utviklings konseptdokument ligger på URL-en:

http://www.abm-utvikling.no/bibliotek/bibliotekutvikling/innhold-og-tjenester/litteraturformidling/konkurransegrunnlag-onskebok.no

Bibliotekene skal altså konkurrere om å adoptere en nasjonal oppgave.

ABM-utvikling er et faglig utviklingsorgan og skal ikke ha driftsansvar. Derfor vil direktoratet stadig vekk stå overfor problemet: hvem vil overta vår baby? «Konkurranseutsetting» til offentlig sektor er en nødløsning.

I Storbritannia er det et aksjeselskap, Opening the Book, Ltd., som har utviklet og som fortsatt drifter Whichbook. Da er ansvarsforholdene klare. Arbeidet stopper når pengene opphører. I Norge blir den heldige vinner sittende med et moralsk ansvar for tjenesten.

Et strukturproblem

Dette er ikke et problem ABM-utvikling, eller noen annen aktør, kan løse på egen hånd. Vi står overfor et strukturelt problem i den digitale kunnskapsøkonomien.

Wikipedia har en bærekraftig forretningsmodell, basert på dugnad og delingskultur. Nasjonalbiblioteket får – enn så lenge – penger nok fra KD til å kjøre en egenfinansiert 1.0-modell. Resten av miljøet strever med å holde nasjonale tjenester i gang uten nasjonal finansiering. Samtidig overtar de dyktigste markedsaktørene stadig mer av trafikken på nettet.

Situasjonen er ikke stabil. Men for å komme videre, må biblioteksektoren og dens politikere begynne å analysere strukturene og dynamikken på nettet – uten å skule alt for mye til de mange særinteressene som spør og spør: what’s in it for ME?

Note


Ressurser

Plinius

VEDLEGG A

Ønskebok.no er et nettsted for formidling av litteratur til ungdom og unge voksne.

Det er leseropplevelsen, ikke den enkelte boka eller forfatteren som står i sentrum. I tillegg til å kunne søke på leseropplevelsen du ønsker, kan du finne fram til bøker – romaner, noveller, dikt og tegneserier – der hovedpersonen har den alderen, etniske bakgrunnen eller seksuelle legningen du helst vil lese om. Du kan også velge å bare søke i bøker på nynorsk eller bøker som er filmatisert eller også foreligger som lydbok.

Kulturfondbøker

Ønskebok.no inneholder i all hovedsak bøker for ungdom og voksne, utgitt på norsk etter 2001. Kulturfondbøker utgjør grunnstammen i basen. Ønskebok gir den smale litteraturen en mulighet til å komme fram i lyset på lik linje med bestselgerne.

Tjenesten drives under lisens fra Opening the Book i England, som også har ansvar for den tekniske driften. ABM-utvikling vil stå for oppfølgingen av avtalen med Opening the Book i en overgangsfase etter overtagelse.

Det vil være mulig å søke ABM-utvikling om årlige driftsmidler.

VEDLEGG B

1.3.4. Bruk

15.444 unike brukere har vært innom ønskebok.no fra 1. januar til 31. august 2008.

Bruken av Ønskebok har gått ned i løpet av året (46,6 % færre unike brukere i august enn i januar), men det kan se ut som de som brukte nettstedet i august brukte mer tid og gikk mer i dybden enn tidligere besøkende.

Transittstoppfrekvensen (dvs antall besøkende som forlater nettstedet fra åpningssida uten å gå videre inn på nettstedet) har gått ned med 20 %, det samme har antall besøkende som bruker 0-10 sekunder på nettstedet. Begge disse tallene underbygger at det er interesserte besøkende som kommer til Ønskebok.

66 % av dem som besøkte Ønskebok i august var nye besøkende. Dette er den største andelen nye besøkende nettstedet har hatt siden lansering, og hvis disse blir faste besøkende, vil det føre til økt bruk på sikt.

De fleste som finner fram til Ønskebok gjør det via henvisninger på andre nettsteder (47 % i august). I januar var topp 10 henvisningssider bare skole- og biblioteksider, i august hadde også noen funnet fram via sol.no og ung.no. 36 % av de besøkende gikk direkte til Ønskebok. 16 % har funnet fram til Ønskebok via søkemotorer.

Kommentar (TH)

Slik de her er oppgitt, er tallene vanskelige å vurdere. Antall unike brukere forteller for lite.

Det vi først og fremst trenger, er en oversikt over antall besøk og antall sidenedlastinger på ukes- eller månedsbasis. Bare da er det mulig å sammenlikne Ønskebok med andre nettsteder.

Detaljene om tidsbruk og inngangsveier blir nyttige når hovedtallene er på plass. Alle hovedtall bør selvsagt gjøres tilgjengelig for alle interesserte – i denne eBorger 2.0-tid .

Det er forøvrig viktig å huske på at unike brukere på måneds- eller ukebasis ikke kan summeres.

Jeg har en mistanke om at formuleringen «15.444 unike brukere har vært innom ønskebok.no fra 1. januar til 31. august 2008″ egentlig betyr: SUMMEN av antall unike brukere i hver av de 8 månedene januar til august 2008 er 15.444. I så fall er dette en (ikke uvanlig) feiltolkning av begrepet unik bruker.

VEDLEGG C

The Ønskebok website is the largest international project Opening the Book has undertaken. Eva Haga Rogneflåten of ABM-utvikling (the Norwegian Museums, Libraries and Archives Council) first discovered whichbook.net as part of a presentation Rachel Van Riel made at a conference in Reykjavik in 2002. She saw its value immediately – not just as a great new way to engage readers but also as a way to get librarians to think differently about their job.

It took three years to get the funding in place – the Norwegian Arts Council came in as well as ABM-utvikling – and in 2005 Opening the Book was contracted to create ønskebok.no.

The Ønskebok project involved:

  • training 60 Norwegian librarians to be whichbook readers in a mix of face-to-face and online sessions
  • working with 5 editors in face-to-face sessions in England and Norway
  • designing and building the public site in two languages – Bokmål and Nynorsk
  • designing and building a management site for readers and editors in Bokmål and English
  • linking from whichbook entries to author/title level in public and school library catalogues across Norway
  • designing publicity materials including banners, T-shirts, business cards, badges
  • provided training and consultancy on marketing the site

Kilde

2 kommentarer »

  1. Jeg undrer meg en smule på hvorfor ikke den nasjonale oppgaven med å utvikle litteratursiden.no og ønskebok ikke ble sett i sammenheng.

    Kommentar av inemarit — lørdag, desember 20, 2008 @ 7:11 pm

  2. Du har rett i at dette i høyeste grad er et strukturelt problem.

    Hvis man går gjennom digitale ressurser som det er gitt offentlig tilskudd til utvikling av de siste 10 år, vil man se at bare en liten brøkdel av dem er synlige og tilgjengelige på nettet i dag.

    Når det søkes om tilskudd bør det samtidig tas med kostnader til drifting for en viss tid og for et visst antall samtidige brukere. Da kan man kanskje få litt mer realisme inn i prosjektene og litt mer igjen for investeringene som gjøres.

    Kommentar av Einar Berg — søndag, desember 21, 2008 @ 6:52 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: