Plinius

søndag, desember 21, 2008

SK 51/08: eBorgerskap og digital offentlighet

Filed under: 1bib, bibliotek 2.0, debatt, framtid — plinius @ 5:22 pm

1borgHabermas selv er ingen 2.0-person.

Borgerlig offentlighet på toget …

Han er en fremragende samfunnsteoretiker, med dyp forståelse og bred kunnskap på mange områder. Men ikke når det gjelder data.

Men fordi han resonnerer prinsipielt, helhetlig og historisk, kan begrepene til Habermas anvendes på det digitale feltet. Da tenker jeg ikke på datafag i teknisk forstand, men på teknologiens sosiale betydning. Habermas gir oss redskaper som griper samspillet mellom ny teknologi og nye sosiale fenomener i vår egen tid.

Folk flest tar samfunnet som gitt. Vi går på skolen, hilser pent og betaler vår skatt uten å mukke. Sånn er det bare.

Men hvordan klarer egentlig fem millioner nordmenn og seks milliarder verdensborgere å koordinere sine daglige gjøremål – slik at våre handlinger – som oftest – griper inn i hverandre på praktiske og produktive måter?  Hvordan er samfunn, og spesielt så komplekse samfunn som våre, overhodet mulige?

Livsverden og system

For å forstå en helhet, må vi studere delene. For å forstå samfunnet, må vi se på delsystemene. Jeg følger Habermas, som starter med å skille mellom livsverden og systemverden.

Dette skillet har utviklet seg historisk – og Habermas har analysert denne utviklingen meget grundig. Men jeg lar historien ligge.

Det er vår livsverden som gir oss sammenheng og mening.  I moderne samfunn er vår livsverden todelt. Vi har en privatsfære, der vi omgås oss selv, vår familie og våre nære venner som privatpersoner, og en offentlighet, der vi omgås andre mennesker som likestilte samfunnsborgere.

I privatlivet og i den borgerlige offentlighet – eller sivilsamfunnet – skjer koordineringen av handlinger gjennom samtaler. Disse samtalene er – ideelt sett – basert på en ide om rasjonell argumentasjon. De foregår innenfor et normstyrt sosialt fellesskap vi selv er en del av. Hensikten med samtalene er å komme fram til (en tilstrekkelig grad av) praktisk enighet ut fra en (tilstrekkelig grad av) felles forståelse av situasjonen.

Kommunikasjon og konsensus

Vi diskuterer fortrinnsvis til vi blir enige og oppnår konsensus. Men dersom det ikke lar seg gjøre, aksepterer vi flertallsbeslutning – men bare etter en grundig diskusjon. Taperne vil ofte oppleve en rask avstemning uten debatt som illegitim. Skal minoriteter opprettholde lojaliteten til fellesskapet, må de bli lyttet til og forstått. Opplevelsen av å bli hørt er selve nøkkelen til samhold i en gruppe eller organisasjon.

Alle vet at tvang, bestikkelser og manipulasjon kan forekomme «i de beste familier» og ditto organisasjoner. Men alle vet også at dette bryter med våre felles normer. Vi må av og til erkjenne bruddene, men vi anerkjenner dem ikke.

Så lenge jeg ikke tråkker andre på tærne, kan jeg som enkeltperson gjøre hva jeg vil. Men som oftest er jeg avhengig av andre personer for å gjennomføre små og store prosjekter. Det krever kommunikativ handling. Vi må stadig vekk ta en prat, samkjøre oss, snakke om tingene, avtale tid og sted.

Vi tar for gitt at disse samtalene skal være åpenhjertige og forpliktende. Kommunikativ handling skiller seg fra løst prat  om vær og vind og verdens elendighet. Den uforpliktende konversasjon har også sin betydning. Den bekrefter partene som individer og bidrar til sosial integrasjon.  Men her holder jeg meg til samtaler som angår prosjekter – altså ting som skal gjøres.

To medierte systemer

De to systemene som preger vår tids samfunn – og dermed bibliotekene – er markedet og staten. I markedet er det ikke menneskene, men pengene som snakker. I staten er det makten som kommer til orde. Penger og makt er medier for å oppnå resultater – uten å diskutere eller samrå seg på forhånd.

Både stat og marked gjør moderne stater langt mer produktive og effektive enn tradisjonelle samfunn, som jo var basert på personlige og konkrete relasjoner mellom mennesker. Stat og marked er upersonlige systemer. Staten styres av abstrakte regelverk. Markedet styres ikke av enkeltaktører, men av deres aggregerte handlinger i form av tilbud og etterspørsel.

For å forstå Vestens historie, deler vi den inn i epoker. Den klassiske tredelingen omfatter Antikken, Middelalderen og Nyere tid. Den nyere tid starter med renessansen,  reformasjonen og de store oppdagelser – og fortsetter med handelskapitalismen og enevoldstidas langsomme statstbygging. Den industrielle og den franske revolusjon markerer overgangen til vår nære fortid: industrikapitalismen, nasjonalstatene og de moderne borgerlige samfunn.

Jeg tar for gitt at vi nå – i to-tre tiår rundt år 2010 – befinner oss i en tilsvarende overgang. Og det er samspillet mellom livsverden og system som er nøkkelen til å forstå hva som skjer.

Marked

I et økonomisk perspektiv representerte den industrielle revolusjon en overgang fra handelskapitalisme til industriell masseproduksjon – med fabrikken som fyrtårn. De gamle familiebedriftene ble aksjeselskaper, og de største selskapene ble multinasjonale konserner.

Den digitale revolusjonen flytter selve verdiskapningen ut fra de lukkede og innadvendte konserner til åpne og utadvendte nettverk. Vi trenger ikke lenger lag på lag av mellomledere for å koordinere vår produktive innsats.  Hierarkiene flates ut. Rutinearbeidet overtas av datasystemer og datastyrte verktøy. De viktigste oppgavene i den digitale økonomien blir knyttet til kunnskapsproduksjon, utdanning, helse, omsorg og fritid.

De nye nettverkene sprenger de nasjonale rammene. Den økonomiske koordineringen skjer både over og under det nasjonale nivået. Produksjonen foregår dels regionalt, og dels europeiske og globalt. Men det som først og fremst preger utviklingen, er overgangen fra mer eller mindre selvstyrte nasjonale økonomier til en verdensomspennende kunnskapsøkonomi.

Stat

Utviklingen i det politiske systemet avspeiler den nye økonomiske dynamikken. Regionalpolitikk, Europapolitikk og FN-politikk øker i betydning. Europa er på vei mot en kontinental føderasjon. Samtidig blir de globale utfordringene – og behovet for globale styringsmekanismer – sterkere. Klimapolitikken er det beste eksemplet, men langt fra det eneste.

Nasjonalstatens høydepunkt var velferdsstaten. Kall den gjerne kapitalisme med et menneskelig ansikt. Tyskerne bruker uttrykket sosialstat. Nå avløses velferdstaten av nye politiske strukturer og nye former for politisk koordinering.

Hvordan det nye, post-nasjonale regimet skal beskrives, er det foreløpig ingen som vet. Castells snakker om nettverkssamfunn. Hardt og Negri bruker metaforene Multitude og Empire. Men jeg tror vi befinner oss for tidlig i løpet til å begrepsfeste den globale utviklingen. Nasjonalstatens mentale modeller er fortsatt alt for sterke.

Nye begreper vil ikke vinne innpass før konturene av det nye blir mer synlige. Hovedtrekkene i den globale kunnskapsøkonomien har begynt å tre tydelig fram. Hovedtrekkene i det globale politiske systemet  kan vi bare ane.

Livsverden

Hva som skjer med vår livsverden – altså privatsfæren og offentligheten – i denne overgangsperioden er det vanskeligere å gripe. Det er på dette punktet Habermas kommer til sin rett.

Det er vanlig å beskrive 2.0 som en overgang til social computing. Men framveksten av sosiale nettsteder er bare ett aspekt ved den nye fasen. I forrige fase – som vi nå kaller 1.0 – ble nettet hovedsaklig anvendt som et verktøy. Teknologien ble tatt i bruk for å effektivisere eksisterende virksomheter og arbeidsprosesser. Den nye vin ble tappet på de gamle krukkene.

Den nye fasen innebærer et skifte fra industrielle til digitale prinsipper for produksjon og kommunikasjon. Nå er det teknologien som styrer utviklingen. IKT gir grunnlag for nye typer virksomheter – som Google, Wikipedia, Facebook, Nokia og Amazon -. og presser fram dyp omstrukturering av de gamle. Boblevannet krever nye beholdere.

Sammenliknet med en-null innebærer to-null en langt dypere digitalisering av vår livsverden.

Arbeidere og konsumenter

Som privatpersoner forholder vi oss til markedet på to ulike måter.  På den ene siden er vi arbeidere eller ansatte. Vi selger vår arbeidskraft og mottar vår lønn. De fleste arbeider innenfor strengt regulerte organisasjoner. Arbeidsgiver har en lovfestet styringsrett. På den andre siden er vi «frie forbrukere», som kjøper og mottar varer og tjenester etter eget godtykke.

Når vi snakker om social computing, tenker vi først og fremst på privatsfæren. Vi bruker nettet til sosial kontakt med familie, venner – og folk som deler våre personlige interesser for hekling, krypdyr eller World of Warcraft. Men siden nettet alltid er for hånden, vil skillet mellom arbeids- og privatsfære bli svakere. I den digitale økonomien blir ikke bare fabrikken, men også kontoret mindre viktig. Når produksjonen er nettbasert, kan den utføres overalt.

Under den industrielle kapitalismen ble menneskenes livsverden invadert, kontrollert og deformert av pengeøkonomien, sier Habermas. Her støtter han seg på Marx og Weber. Vi ble underkastet klokkas, fabrikkens og kontorets disiplin. Den digitale kapitalismen reduserer behovet for ytre regulering av tiden og rommet. Så lenge vi leverer varene i tide, kan vi velge hvor og når vi vil produsere dem.

Parallelt med dette skjer det dype endringer i selve arbeidsdelingen. Enkle rutineoppgaver overtas av datasystemer og automatiserte verktøy – som utlåns- og innleveringsautomater. De fleste yrker profesjonaliseres. Bedrifter som ikke anerkjenner faglig autoritet, vil miste legitimitet blant de best kvalifiserte på arbeidsmarkedet.

Brukerstyring

Også vår rolle som forbrukere forandrer seg. Etter mange tiår med stigende produktivitet er markedet for konsumgoder i de mest avanserte økonomiene preget av intens konkurranse. Digitaliseringen gir samtidig konsumentene langt bedre adgang til informasjon om markedsforholdene. Klassisk økonomisk teori forutsetter perfekt adgang til informasjon. Nettet realiserer denne modellen. Nettet gjør det også langt lettere for spredte forbrukere å koordinere sine interesser vis-a-vis produsenter og leverandører.

Den digitale økonomien preges derfor av langt sterkere brukertilpassing – og til dels brukerstyring – enn den industrielle. For bibliotekene i velferdsstaten var brukerfokus en teoretisk og politisk selvfølge. I kunnskapssamfunnet må den realiseres i praksis.

eBorger 2014

Innenfor sivilsamfunnet har vi også to ulike roller. Vi er underordnet staten som skattebetalere og som mottagere av statlige ytelser (klienter, brukere).  Men som myndige borgere i et moderne demokrati er vi samtidig statens herre og mester. Vi tar for gitt at politikerne skal representere velgernes interesser. Vi lovpriser åpne diskusjoner og insisterer på frie valg.

Demokrati dreier seg like mye om åpenhjertige samtaler og gjensidig forståelse som om valgordninger. Dersom offentligheten – det vil si den frimodige offentlige debatten – forfaller, uthules det sosiale fellesskapet som de formelle demokratiske prosessene hviler på.

Digitaliseringen av staten og sivilsamfunnet går langsommere enn digitaliseringen av økonomien og privatlivet. Digital produksjon og digitalt forbruk drives fram av markedets egenrådige krefter. Overgangen til digital forvaltning og politikk bremses av sterke og tunge tradisjoner. De spesialiserte delsektorene i sivilsamfunnet beveger seg noe raskere – jeg tenker på forskning og vitenskap, skole og høyere utdanning, kunst og kulturliv. I den rekkefølgen.

The new metrics of scholarly activity beskriver hvordan  forskningsproduksjonen forandrer seg. Artikkelen  Wikipedia and Nature viser hvordan forskningssamfunnet kan styrke den digitale offentligheten.

Foreløpig satser staten mest på sine digitale undersåtter. Norge.no skal både gjøre det lett for brukerne å finne rette vedkommende i forvaltningen – og inspirere offentlige organer til å lage oppegående nettsteder. MinSide skal erstatte ørten ulike skjemaer og den tilhørende ørkenvandringen mellom offentlige kontorer. Dette er riktig tenkt – og jeg klager ikke. Drømmen om eBorger 2009 blir ikke oppfylt. Men hvis vi flytter målet til 2014, er det kanskje innen rekkevidde.

Men husk å måle trafikken!

Digital offentlighet

Den mest interessante 2.0-utviklingen gjelder imidlertid den egentlige borgerrollen – altså befolkningens mulighet til å diskutere, påvirke og engasjere seg i politiske prosesser og beslutninger. Her tror jeg vi nærmer oss et vendepunkt.

Våre massemedia har for lengst akseptert at de må forandre seg – det vet bare ikke hvordan. Men flere innovative  eksperimenter er på gang. Staten satset tidlig på data i skolen og digital kompetanse for alle. Hensikten var den beste. Gjennomføringen var det verre med. Men det er tydelig at det offentlige nå begynner å lære av feilene i første runde.

Barack Obamas valgkamp har vist en hel verden hvordan nettet kan brukes til å mobilisere vanlige velgere. Bloggsfæren gjør det mulig å bli hørt uten å kjempe om plassen i de store massemedia. Forfattere og kunstnere i alle kategorier kan produsere og debattere – tekst og bilder, musikk og video – på det åpne nettet. Lærere, forskere og studenter kan dele det de produserer med alle som måtte være interessert.

Se et amerikansk eksempel i Vedlegg A.

Jeg deltar (så vidt det er) på det norske 2.0-nettstedet underskog. Navnet er velvalgt. Den digitale offentligheten er en underskog av småbjørk, einer, kvist og kvas. Den er ikke i ferd med å overta det offentlige rommet. Men den bidrar til å hindre det Habermas alltid har advart mot: at borgernes diskusjoner om politikk og samfunn blir overtatt og overstyrt av staten og markedet.

Ressurser

  • Jürgen Habermas. Theorie des kommunikativen Handelns. Band 1. Handlungsrationalität und gesellschaftliche Rationalisierung. Band 2. Zur Kritik der funktionalistischen Vernunft. Frankfurt am Main, Suhrkampf, 1981.  Habermas oppsummerer relasjonene mellom livsverden og systemverden i en oversiktlig tabell (Fig. 39. Beziehungen zwischen System und Lebenswelt aus der Systemperspektive) i bind 2,  s. 473.
  • Manuel Castells. Wikipedia.
  • Michael Hardt. Wikipedia.
  • Antonio Negri. Wikipedia.
  • Michael Jensen. The new metrics of scholarly activity. The Chronicle of Higher Education, June 15, 2007

Plinius

VEDLEGG A

Et amerikansk eksempel

Kilde. PLA Blog.

I work …  in the Central Library’s Youth Wing at the Brooklyn Public Library.  …At the Central Library we developed one activity where the kids created their own avatars. Another was based on Rube Goldberg’s cartoon inventions. For both programs, we drew heavily on both books and online resources. …

Anyhow, as a companion to these activities that we did in the library, we also created a Flickr site. On it we posted scanned images of the kids’ avatar drawings, as well short videos of domino chains we constructed as part of the Rube Goldberg unit. …Here’s the link to the Flickr site if you’re interested in checking it out (there’s a couple of un-camperly items on it now…we’ve been experimenting with using Flickr for other programs):

VEDLEGG B

Kilde:  Michael Jensen. The new metrics of scholarly activity. The Chronicle of Higher Education, June 15, 2007

In Web 1.0, roughly 1992 to 2002, authoritative, quality information was still cherished: Content was king. Presumed scarce, it was intrinsically valuable. In general, the business models for online publishing were variants on the standard «print wholesaler» model, duplicating the realities of a physical world as we garbed new business and publishing models in 20th-century clothes.

Web 2.0, roughly 2002 through today, takes more for granted: It presumes the majority of users will have broadband, with unlimited, always-on access, and few barriers to participation. Indeed, it encourages participation, what O’Reilly calls «harnessing collective intelligence.» Its fundamental presumption is one of endless information abundance.

That abundance changes greatly both the habits and business imperatives of the online environment.

The lessons derived from successful Web 2.0 enterprises like Google, Flickr, YouTube, etc.include a general user impatience with any impediments, a fracturing of markets into micromarkets, and many other changes in entertainment and information- and education-gathering habits across multiple demographics. Information itself is so cheap as to be free.

Abundance leads to immediate context and fact checking, which changes the «authority market» substantially. The ability to participate in most online experiencesvia comments, votes, or ratingsis now presumed, and when it’s not available, it’s missed.

Thus we see Google leading us into microadvertising; we see the rise of volunteerism in the «information commons» providing free resources to everyone; we see Wikipedia and its brethren rise up and slap the face of Britannica. We also see increasing overlaps of information resources — machine-to-machine communications (like RSS feeds), mash-ups that intermingle information from different sites to create new meanings (like Google Maps and Craigslist apartment listings), and much more.

Web 2.0 is all about responding to abundance, which is a shift of profound significance.

4 kommentarer »

  1. […] Fra eBorgerskap og digital offentlighet […]

    Tilbakeping av P 5/09: Bloggdebatt i Bergen « Plinius — tirsdag, januar 6, 2009 @ 11:51 am

  2. My brother recommended I might like this blog. He was totally
    right. This post truly made my day. You can not imagine simply how
    much time I had spent for this info! Thanks!

    Kommentar av Wyatt — fredag, juni 7, 2013 @ 4:12 pm

  3. I love your blog.. very nice colors & theme. Did you design this website yourself or did you hire someone to do
    it for you? Plz reply as I’m looking to design my own blog and would like to know where
    u got this from. kudos

    Kommentar av poetry blog sites — søndag, september 14, 2014 @ 8:02 am

  4. For most recent news you have to go to see world-wide-web and on the web I found this site
    as a most excellent web page for most up-to-date updates.

    Kommentar av shortyour.url.ph — onsdag, september 24, 2014 @ 1:05 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: