Plinius

tirsdag, desember 30, 2008

P 275/08: Mye prat og lite handling

Filed under: Uncategorized — plinius @ 1:56 pm

1head1Bibliotekene må tenke og handle nytt – for å bidra til at samfunnet fornyer seg.

Men norsk innovasjonspolitikk dreier seg mer om prat enn om handling, sier Merle Jacob. Jacob, som leder Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo.blir intervjuet i siste nummer av Forskningspolitikk (4/08).

Hun sier bl.a.:

  1. Manglende evne til å gjennomføre planer er et stort nasjonalt problem.
  2. Vi har begrenset kompetanse på forsknings- og innovasjonspolitikk.
  3. Den kompetansen vi har, er spredd på mange små grupper.
  4. Dette skyldes i hovedsak manglende evne og vilje hos myndighetene til å utvikle og betale for slik kompetanse.
  5. Norge trenger en sterkere kunnskapsbasert plattform og en mer selvstendig rolle for Norges forskningsråd’
  6. Departementene burde ha kompetanse innomhus til å dekke sine egne kunnskapsbehov.
  7. I stedet sender de lister over hva de er interesserte i til Forskningsrådet.
  8. Da blir Forskningsrådet fanget og klarer ikke å ta selvstendige og overordnede grep.
  9. Forskningsrådet må enten få reell finansiell autonomi eller gjøre noen grundige evidensbaserte prioriteringer.
  10. Hvis det hele tiden må forhandles med enkeltdepartementer, vil alltid sektorbehovene være overveldende.
  11. Det norske forskningssystemet er preget av en meget sterk arbeidsdeling og fragmentering i mange fag.
  12. I tillegg finnes en holdning om at forskning er en individuell rettighet snarere enn en aktivitet man skal gjøre seg fortjent til.

Intervjuet dreier seg altså om norsk kunnskapsspolitikk. Merle Jacob maler med bred penn. Jeg tror hun har svært mye rett i det hun sier – og spør meg selv: hvordan angår dette bibliotekene?

Bibliotekfeltet er koplet til forskning og innovasjon på to måter. Vi bør sørge for forskning og innovasjon i vårt eget miljø – og vi bør bidra til forskning og innovasjon i de miljøene som har behov for bibliotektjenester. Det nyeste dokumentet på dette området er ABM-utviklings innspill til Forskningsmeldingen 2009.

Biblioteket som forskningsfelt

Avsnittet Biblioteket som forskningsfelt gjelder den første koplingen. Her står det:

På samme måte som forskningen er grunnlaget for all høyere utdanning er den også grunnlaget for kompetanseutviklingen på et fagfelt. Forskningen bidrar til økt kunnskap om bibliotekenes virksomhet, egenart, roller og funksjoner. Gjennom de siste ti årene er det lagt en bærekraftig plattform for bibliotek- og informasjonsfaglig forskning, dels gjennom utvikling av miljøer i Norge, dels gjennom et tett nordisk samarbeid.

Det er nå behov for et nytt forskningsprogram innen bibliotek- og informasjonsvitenskap, både for å sikre en stabil framtidig finansiering, men framfor alt for å belyse det bibliotek- og informasjonsfaglige feltet i nye perspektiv enn de som var aktuelle for ti år siden. Forskningen innenfor bibliotek- og informasjonsvitenskapen knytter an til noen av de viktigste utfordringene samfunnet står overfor, som den digitale og den flerkulturelle utviklingen.

Et slikt program må forankres i Norges forskningsråd og knyttes til aktuelle fagmiljøer innen høyere utdanning og forskning.

Strategisk fagdebatt

Det jeg savner i denne teksten er en presentasjon av sentrale faglige prioriteringer og problemstillinger – sett fra direktoratets side. ABM er definert som et strategisk fagorgan. Gjennom sine prosjektbevilgninger kan direktoratet spille en sentral forskningspolitisk – og innovasjonspolitisk – rolle. Men formuleringene i brevet er så runde at de strategiske valgene – og de sprikende interessene – innenfor feltet ikke kommer til syne.

  • Ingen er i mot – økt kunnskap om bibliotekenes virksomhet, egenart, roller og funksjoner.
  • Alle kan gå inn for – å belyse det bibliotek- og informasjonsfaglige feltet i nye perspektiv.

Når målene formuleres så allment at ingen kan være uenige, får vi heller ingen faglige diskusjoner om forsknings- og innovasjonsstrategier.

Jacob sier at de offentlige organene bør ha kompetanse innomhus til å dekke sine egne kunnskapsbehov. I et så lite felt som bibliotekfeltet kan det være vanskelig å realisere. Men hvis ABM-utvikling, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet slår sin ekspertise sammen, burde det være mulig å komme med tyngre faglige innspill i strategidebatten.

Forskningspolitikk

Det norske bibliotekforskningsmiljøet er ganske lite. God forskning krever konsentrasjon. Det sentrale forskningsstrategiske valget er: hvilke spesifikke forskningsspørsmål mener de ulike aktørene vi bør fokusere på de neste fem til ti årene?

Dersom ABM-utvikling kunne bidra til at denne diskusjonen ble satt i gang, ville organisasjonen tatt et viktig forskningspolitisk initiativ. Hvis ABM-utviklings fagfolk selv ble oppmuntret til å delta, ville den i tillegg bidratt til å fornye den offentlige samtalen mellom staten og bibliotekfeltet.

Innovasjonspolitikk

Samtidig må vi huske på at akademisk orienterte forskningsprosjekter bare er en av veiene til innovasjon. Forandring kan skje på mange ulike måter. ABM-utvikling er selv dypt engasjert i en lang rekke utviklingsprosjekter. De kan utnyttes langt mer systematisk enn det som hittil har vært vanlig.

Kartlegging av kunnskapsstatus a la Cochrane er kanskje ikke forskning, men kan ha større virkning i fagmiljøet enn en serie spredte forskningsartikler. Som statistiker er jeg opptatt av hvordan systematisk datainnsamling bidrar til nytenkning ved å gjøre «usynlige» trender synlige.

Forskning er, med andre ord, bare ett av virkemidlene innenfor en kunnskapsstrategi. Det bibliotekene trenger er innovasjon. Skal forskningen løfte feltet, skjer det mest effektivt innenfor en bredere satsing på innovasjon og ny kunnskapsproduksjon.

Biblioteket og forskeren

Resten av brevet handler om bibliotekets rolle i forhold til det ytre miljøet. Her synes jeg særlig  avsnittet om Biblioteket og forskeren bringer inn nye og viktige momenter:

Forvaltning/lagring av forskningsprosjektenes rådata blir stadig viktigere for institusjon og forsker. Internasjonalt har bibliotekene engasjert seg i dette arbeidet. Dette bør også være aktuelt i Norge.

Ved etablering av såkalte ”Virtual Communities”(digitale samfunn) for internasjonalt forskningssamarbeid må biblioteket inn med innhold, tilgang og tjenester. Dette må spesialtilpasses for de enkelte forskningsområder – og for den enkelte forsker.

Dataforvaltning og støtte til digitale forskningsmiljøer representerer helt nye oppgavetyper for fagbibliotekene. Begge deler forutsetter et langt tettere faglig samarbeid mellom forskerne og bibliotekarene enn det vi er vant til. De nye oppgavene oppstår ikke på grunn av bibliotekenes, men på grunn av forskningens digitalisering.

Dette vil samtidig stille nye krav til bibliotekutdanningen. Det må være mulig – for noen – å følge et utdanningsløp som gir et faglig grunnlag for bibliotekarisk arbeid i digitale forskningsmiljøer. 

Ressurser

Plinius

VEDLEGG

Forsknings- og innovasjonspolitikkens sentrale dilemma er hvordan staten kan støtte forskning av verdensklasse uten å ofre den nødvendige bredden og det nødvendige mangfoldet for å opprettholde «absorpsjonsevnen». Dette dilemmaet er spesielt akutt for små land som de nordiske, hvor likhets- og rettferdighetsidealene normalt forventes å dominere politisk handling. Ut fra dette skulle man anta at en nordisk plattform best kunne fungere som verktøy for å redusere byrdene i avveiningene («tradeoff») mellom forskning i verdensklasse (excellence) og mangfold i forskningsfinansieringen.

Globale moter og nordisk stil.. Artikkel av Merle Jacob i Forskningspolitikk 1/07.

1 kommentar »

  1. […] forgårs skrev jeg om ABM-utviklings innspill til Forskningsmeldingen. I brevet sto det […]

    Tilbakeping av P 1/09: Nye data om bibliotek « Plinius — torsdag, januar 1, 2009 @ 12:34 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: