Plinius

mandag, januar 5, 2009

P 4/09: Sekstiårskrigen

Filed under: debatt — plinius @ 10:31 am

palestineKonflikten i Midt-Østen fortsetter – med voksende palestinske tap.

Grensekontroll mellom Israel og Palestina.

Nå har den vart dobbelt så lenge som Tredveårskrigen. Det som til slutt gjorde Westfalerfreden (1648) mulig, var at protestanter og katolikker oppga sine religiøse standpunkter. De beholdt hver sin tolkning av kristendommen. Men de insisterte ikke lenger på å representere Guds vilje i politisk sammenheng.

I Gaza er det staten Israel og regjeringen Hamas som står mot hverandre. Ingen av dem opptrer klokt. Men jeg vurderer dem ikke likt. Selve situasjonen er ubalansert.

For å forstå dynamikken i en krig, er det viktig å spørre: hvor mange er det som dør – på hver side? I Gaza er forholdet mellom palestinske og israelske ofre omtrent som 100 til 1. Det betyr ikke at Hamas har retten på sin side. Men det betyr at raseriet og fortvilelsen i befolkningen er langt større i Gaza enn i Israel. Det forklarer også støtten til Hamas, som vant over et korrupt Fatah ved et demokratisk valg i Gaza.

Gud og Allah

Internasjonalt er Israel og Palestina ganske små politiske aktører. De er omtrent på Norges størrelse med hensyn til befolkning – og langt mindre når det gjelder selve landområdet. Men Israel har USA i ryggen. Palestina får moralsk og en viss økonomisk støtte fra arabiske og muslimske land.

Motsetningene mellom Vesten og Islam er koplet til Palestina-konflikten. De norske skarpskytterne som dreper Taliban-soldater i Afghanistan, deltar i samme forgrenede konflikt som israelske kamphelikoptre over Gaza by.  Skal konflikten løses før 2020, må både Israel og Islam akseptere freden i Westfalen.

Alle parter har ansvar. Men jeg holder fast ved at de sterkeste har mest.

– lørdag ble [det] sluppet ut løpesedler fra israelske helikoptre hvor palestinerne på arabisk ble bedt om å forlate sine hjem.

– Men hvor skal de flykte? Sivilbefolkningen har ingen steder å dra. Det finnes ikke tilfluktsrom. Her er halvannen million mennesker fanget i et område som er på størrelse med Mjøsa, sier Mads Gilbert.

Siden Israel har makten på sin side – har de også et større ansvar for å handle med klokskap. På kort sikt betyr det våpenhvile. På lang sikt betyr det å gi opp statens religiøse ambisjoner.

Drømmen om en stat styrt av Gud og Allah – de er jo ett og det samme – er en arv fra Middelalderen. Den henger igjen i mange islamske land. Men det er alltid fristende å stå på Guds side, både i USA – God’s own country, i det nyortodokse Russland og i det lille lutherske Norge. Kongen skal, som det heter i Grunnlovens § 4, stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion, haandhæve og beskytte denne.

Men i dag dreier det seg om Israel.

Ressurser

Angriper sentrum av Gaza by. Aftenposten 5.1.09.

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: