Plinius

tirsdag, januar 6, 2009

P 5/09: Bloggdebatt i Bergen

Filed under: bibliotek 2.0, blogger, debatt — plinius @ 9:43 am

angerNettet er et nytt medium og bloggen er en ny sjanger.

Bibliotekarenes sanne ansikt …

Jeg tror det er derfor Sylfest LomheimDag Solstad og Aud Gjersdal tar feil i sine reaksjoner. De tolker nettet med papirets begreper og forventer å finne de samme uttrykksformene i den uredigerte som i den redigerte offentligheten.

Det tok flere hundre år før forlag og presse fikk den formen de har i dag.  Nettet er en kvisete yngling på sytten år. De trykte pamflettene under reformasjonen og Tredveårskrigen var saftig kost.   Vi som bruker nettet aktivt, bør jobbe med å utvikle omgangsformene på nettet – som i hverdagslivet forøvrig. To skjeer saklighet, en porsjon godvilje pluss litt humoristisk sans bærer langt.

Aud skriver i BT:

Internett er en teknologi som på mange måter støtter opp om utviklingen av et demokratisk samfunn. Det gir tilgang til informasjon, og det gir muligheter for den enkelte til å ytre sine meninger.

Greit nok.

Lave barrierer

Samtidig kan en stille spørsmål ved hva slags ytringer som vinner frem. I denne tekstbaserte offentligheten er det lett å komme til orde.

Sant nok. Men jeg tar altså den umiddelbare adgangen til nettet som en fordel. Ytringsfriheten og ytringsbredden øker. De mange private bloggene gir unge og usikre amatører mulighet for å prøve seg som skribenter i en halvveis offentlig sammenheng.

Vi kan skrive fritt ved at anonymisering beskytter mot sanksjoner.

Anonymitet har to sider. Den innebærer – som i Kina – at undertrykte meninger kan bli synlige. Den kan også friste til sleivspark og personangrep. De som bruker anonymiteten til å utfordre makten – speaking Truth to Power, som kvekerne sier – fortjener støtte. De løper alltid en risiko for å bli oppdaget. De som sparker nedover og bortover uten å gi seg til kjenne, fortjener det motsatte.

Demokrati i praksis

Man trenger ikke ha noen som helst faglig bakgrunn for å delta i debatten. Ikke er det nødvendig å sette seg inn i saken, heller. Det er ikke engang nødvendig å tenke noe særlig før man ytrer seg.

Dette er demokratiets vesen. I Athen kunne enhver borger uttale seg om ethvert spørsmål. Platon var dypt uenig – og ville at staten – Politeia – skulle styres av de best kvalifiserte, det vil si mannlige filosofer over førti år.

Da stemmerett ble innført i land etter land på 1800-tallet, var det aldri snakk om allmen stemmerett. Folk uten eiendom og utdanning hadde jo ikke forutsetninger for å ta avgjørelser som angikk staten. Men i dagens demokrati er det akseptert at alle bør ha rett til å uttale seg. Vi stiller ikke krav til faglig bakgrunn eller innsikt i sakene.

I stedet for å regulere adgangen til debatten, har vi rett til å kreve en viss grad av saklighet med hensyn til argumentasjon under debatten.

Alle får lov å spille fotball, for å si det slik. De som sparker motstanderne i stedet for ballen, får beskjed om reglene. Det kan godt hende de fortsetter i det skjulte. Men selv de mest bøllete hevder ikke at spillet dreier seg om å brekke flest mulig bein.

Privat og offentlig

Vi ser følelsesutbrudd, personangrep, og ytringer av privat karakter som aldri ville blitt publisert via papirbaserte forlag og avishus.

Tja og ha, sier Plinius. Seriøse skribenter setter pris på en viss nettikette – og kan slette kommentarer som blir for grove, på sine egne blogger og nettsider.

Når et nytt og uprøvd medium kommer på banen, tar det tid å etablere tilhørende sosiale normer. Digital folkeskikk bygges ved at folk sier fra. Vi jobber med saken.

Journalister i Storbritannia og Frankrike tar seg fortsatt langt større friheter enn det som er akseptert i Norge. Når det gjelder dyneløfting, er kiss and tell en etablert sjanger. Etterspørselen etter reality-TV virker ubegrenset.  Jo intimere, jo bedre. Se også Gutter press.

I tillegg fylles nettet med kommersielle tekster.

I motsetning til avisene?

Forkant eller etterkant

Denne offentlige arena blir fylt med informasjon av lav kvalitet, og bidrar mer til tåkelegging, enn til belysning av saker i den offentlige diskusjon.

Kvalitet kan sikres i forkant eller etterkant.

Forlag, avishus, radio- og TV-stasjoner velger ut hva de vil trykke eller sende på forhånd. Det bidrar til et visst minimumsnivå på det som offentliggjøres. Samtidig unngår de store massemedia de fleste alternative tekster og stemmer. Lokalavisene unngår å drive gravende journalistikk i lokalmiljøet – de må tenke på sin økonomiske framtid. Det var Aftenposten som avslørte vannverksskandalen på Nedre Romerike.

Nettet gir alle stemmer en mulighet for å bli hørt. Da må kvalitet sikres i etterkant, ved at leserne – eller deres trofaste hjelpere bibliotekarene – velger ut den gode og nyttige informasjonen. Samtidig bør nettavisene sørge for en viss ordstyring. Ikke for å sensurere meninger, men for å utvikle omgangsformene. Når BT og andre aviser bare slipper debatten løs – uten å delta redaksjonelt – svekker de den digitale offentligheten.

BT har kommentarknapp – og da bør eieren ta et visst ansvar. Selv sier jeg det slik på Plinius:

Du er hjertelig velkommen til å kommentere – på bloggen eller via epost … . For kommentarer gjelder vanlig nettikette. Det hender jeg pusser på layouten – men uten å røre innholdet. Spam blir fjernet.

Bibliotekenes rolle

Jeg leser hovedsaklig bibliotekblogger – og finner nesten ingen overtramp – antagelig fordi de fleste bibliotekarer har et bevisst forhold til nettet og blogging. Nettet er bare en «gjørmete labyrint» (Morten Strøksnes) for de som mangler oversikt over veinettet. Mange gode hjelpemidler finnes – men folk må bruke litt tid på å sette seg inn i dem.

I Norge har vi Magnus Engers BiblioBabl (NB: alfa-versjon). Tilsvarende hjelpemidler – laget på dugnad – finnes i  Danmark og Sverige.

– Är det möjligt att få en översikt eller i alla fall en inblick i vad som pågår i Bibliotekssverige för stunden? spør Biblioteksbloggen.

I allt högre grad bloggas det på biblioteken, webbplatser förses med rss, det debatteras på e-postlistor, vi fotograferar, filmar och nätverkar. Allt detta lämnar synliga digitala spår som kan följas.

För en tid sedan startades Bibl Feed – Allt på ett ställe – bibliotekens digitala lifestream av Åke Nygren, projektledare, biblioteksinnovatör, med mera. Här ges just den överblicken i form av ögonblicksbilder från biblioteksverksamhet i Sverige som lämnar digitala spår. Man kan följa sajten utifrån, men man kan också bli medlem och/eller själv prenumerera på rss-flödet från Bibl Feed.

Biblioteksbloggen byggde 2008 en egen plats för samlade rss-flöden från källor som den här bloggens författare brukar använda sig av. Vi kallar den Biblioteksbloggens bevakning och den finns på Netvibes. Den omvärldsbevakar ett lite bredare område än Bibl Feed, men inte lika djupt. Hur organiserer du själv din omvärldsbevakning? Gott Nytt 2009 önskar Biblioteksbloggen alla sina läsare!

Who’s afraid of the local voice?

Aud er bekymret for den offentlige samtalen:

Dette kan føre til at den offentlige samtale forfaller og oppmerksomheten vendes i noen tilfeller bort fra våre felles anliggender. Vi risikerer å fortape oss i det ubetydelige, slik at selve demokratiet svekkes.

Det som truer den borgerlige offentligheten – altså samfunnsborgernes diskusjoner om samfunn og politikk – er ikke det anarkistiske nettet eller de ustyrlige bloggerne, men

  1. alle massemedia som er mer opptatt av penger og makt enn av saker og politikk
  2. alle myndigheter og formyndere som ønsker ubehagelige diskusjoner dit peppern gror
  3. alle borgere som forlater sivilsamfunnet og de felles anliggender for å nyte sitt private liv

Jeg tenker som Habermas: det er ikke de små og mange, men de store og mektige, som misliker frimodige ytringer. Det er de som allerede har posisjoner, som vil unngå å bli utfordret.

Ressurser

Plinius

VEDLEGG A

– før hadde man redaktører som vurderte ytringene.

Hadde jeg kommet med denne artikkelen i Samtiden til Dagbladet, og levert den og ville hatt den trykket, så hadde den blitt refusert. Fordi den er for lang. Og det hadde vært avisas rett å si. Slik redaktører i gamle dager også refuserte innlegg fordi de ikke holdt mål.

Men i dag oppfordres alle til å komme med sine innlegg, man inviterer alle til å komme med sine ureflekterte innspill. Det offentlige rom fylles med dette.

Jeg er i mot tidsånden. Andreas Wiese intervjuer Dag Solstad

VEDLEGG B

Barack Obamas valgkamp har vist en hel verden hvordan nettet kan brukes til å mobilisere vanlige velgere. Bloggsfæren gjør det mulig å bli hørt uten å kjempe om plassen i de store massemedia. Forfattere og kunstnere i alle kategorier kan produsere og debattere – tekst og bilder, musikk og video – på det åpne nettet. Lærere, forskere og studenter kan dele det de produserer med alle som måtte være interessert.

Jeg deltar (så vidt det er) på det norske 2.0-nettstedet underskog. Navnet er velvalgt. Den digitale offentligheten er en underskog av småbjørk, einer, kvist og kvas. Den er ikke i ferd med å overta det offentlige rommet. Men den bidrar til å hindre det Habermas alltid har advart mot: at borgernes diskusjoner om politikk og samfunn blir overtatt og overstyrt av staten og markedet.

Fra eBorgerskap og digital offentlighet


13 kommentarer »

  1. Du skriver: «Da må kvalitet sikres i etterkant, ved at leserne – eller deres trofaste hjelpere bibliotekarene – velger ut den gode og nyttige informasjonen. Samtidig bør nettavisene sørge for en viss ordstyring. Ikke for å sensurere meninger, men for å utvikle omgangsformene.»

    Dette er jo det samme som aviser og tidsskrifter alltid har gjort. Og om aviser og redaksjoner i etterkant skal velge ut det som er bevaringsverdig for ettertiden, så har man jo gjort alt slik som før – egentlig. Kanskje noen få får ytret seg som ikke før ville ha sluppet i gjennom, men er informasjonsstøyen som skapes før man kan foreta en post-redigering en utfordring vi klarer å ta? Å velge den riktige blant 10 er langt enklere enn å velge blant 1000, og hvilke kriterier skal ligge til grunn? Popularitet?

    Jeg har en tro på medienes rolle som forvaltere av offentligheten, men jeg tror det som er den største utfordringen for demokratiet er «klikkhoreriet» som noen kaller det. Korte «juicy» overskrifter og popularistiske artikler generer mange flere klikk og reklamekroner enn de mer seriøse. De seriøse debattene og artiklene blir stadig mer usynlige i mengden av de reklamekronegenererende og intetsigende. Og det henger sammen med det du skrver som trussel 1 mot den borgerlige offentligheten.

    Skal vi lære brukerne av nettet hvordan de skal debattere så er vi jo også tilbake til hvordan papirmediene fungerer, der usaklige og for omstendelige innlegg aldri kom frem.

    I undernettet tror jeg alle har godt av å utfolde seg, men i de seriøse mediene må noen ta et ansvar for å kultivere dagens kultur for ettertiden – også for å forhindre at noen får for mye og trekker seg tilbake i private bobler der de ikke trenger å forholde seg til andre enn sin kjerne.

    Mvh Line

    Kommentar av Line — tirsdag, januar 6, 2009 @ 1:01 pm

  2. Hei, Line:

    Jeg burde kanskje sagt «peke på» heller enn «velge ut» for å unngå misforståelser.

    Dagens blogger og wikier er både åpne og prinsipielt evigvarende (permanente URL-er). Det bør de fortsatt være. Det er bare forfatterne som kan slette (på) sine egne blogger.

    Vi lærer opp brukerne

    ved å kommentere din neste slik du selv ønsker å bli kommentert – altså lære opp oss selv
    ved – i det minste av og til – å reagere på grove overtramp av nettikettens regler
    ved å diskutere den digitale offentlighetens hensikt, mulighet og uttrykksformer – a la Habermas.

    Kommentar av plinius — tirsdag, januar 6, 2009 @ 1:18 pm

  3. > så er vi jo også tilbake til hvordan papirmediene fungerer,
    > der usaklige og for omstendelige innlegg aldri kom frem.

    LOL! Dagens utvilsomt mest historieløse!

    Kommentar av Eirik Newth — tirsdag, januar 6, 2009 @ 2:27 pm

  4. Hei Tord,

    Kunne du tenke deg å gå ut med kritikken din av Sylfest Lomheim, Dag Solstad og Aud Gjersdal i Bok og Bibliotek? – da skal du gjerne få spalteplass.

    Da blir du lest av mange, mange som befinner seg langt utenfor den forholdsvis homogene og trygge bloggsfæren i biblioteksektoren.

    Og det er vel et poeng?

    Tar du utfordringen?

    Kommentar av Odd Letnes — onsdag, januar 7, 2009 @ 9:35 am

  5. > den forholdsvis homogene og trygge bloggsfæren i biblioteksektoren.

    Oooooh – that stung… 😉

    Kommentar av Eirik Newth — onsdag, januar 7, 2009 @ 10:22 am

  6. Eirik: jeg hadde nok de mer seriøse mediene i tankene (og mediehistoriker er jeg absolutt ikke), så det var kanskje en litt bastant påstand, men altså å kalle noen historieløs etter Tords kommentar kan jo nesten ( 😉 ) ta brodden av ferskinger som meg (og offentlighetsideen).

    Noe av poenget med min kommentar (kom kanskje ikke godt nok frem) var jo nettopp at mengden og hurtigheten i debatter, kommentarer og meningsytringer vanskeliggjør arbeidet med å trekke ut essensen senere.

    Hadde jeg brukt to uker på å skrive min kommentar for å unngå å fremstå som historieløs, hadde det vært for sent for medier som dette ..?

    Men nå får jeg jobbe litt, har en historisk astronomiutstilling som må planlegges, kanskje du kan hjelpe til? 🙂

    Kommentar av Line — onsdag, januar 7, 2009 @ 10:39 am

  7. Til Line:

    Skriv for Bok og Bibliotek, enten på nettet eller i bladet! Her er er det stor takhøyde, jeg ville aldri kalle deg historieløs.

    På den annen side: Jeg kan jo ikke sensurere hva andre kan komme på å skrive i kommentarfeltet på weben. Bortsett fra når det bryter norsk lov og pressens normer for skikk og bruk. Da må jeg bruke delete-knappen. Men det har hittil ikke skjedd.

    – Odd, red. Bok og Bibliotek

    Kommentar av Odd Letnes — onsdag, januar 7, 2009 @ 12:53 pm

  8. For ordens skyld: Begrepet «historieløs» er i hyppig bruk i papirmediene, noe et Sesam-søk vil bekrefte. Her syntes jeg bruken var på sin plass, fordi uttalelsen åpenbart var i strid med det vi vet (eller burde vite) om papirmedienes historie.

    At Letnes aldri vil bruke uttrykket i sitt blad er selvsagt snodig (om ikke overraskende), men jeg antar han da vil finne et annet uttrykk når han skal beskrive folk som ser ut til å mangle historiekunnskap.

    Kommentar av Eirik Newth — onsdag, januar 7, 2009 @ 1:36 pm

  9. Jeg ville ikke ha kalt Line historieløs for de sysnspunktene hun la fram i sin kommentar. Det er ikke direkte usant, det hun sier – slik jeg har opplevd det fra innsiden av flere papirbladredaksjoner.

    At jeg aldri vil bruke det ordet i bladet, er da en helt annen sak. Som du sier er historieløs et mye brukt ord. Ja, det er vel en nokså utbredt «brist». Og denne «bristen» kan ramme oss alle en dag, for vi ser ikke alltid rekkevidden av det vi skriver. Det er vel ikke vanskeligere enn det?

    Kommentar av Odd Letnes — onsdag, januar 7, 2009 @ 2:38 pm

  10. Så du mener altså at historieløshet ikke eksisterer, altså.

    Det er nesten like interessant som at du har jobbet i flere redaksjoner og likevel kan slutte deg til sentensen: «så er vi jo også tilbake til hvordan papirmediene fungerer, der usaklige og for omstendelige innlegg aldri kom frem.»

    Min tillit til norske papirtidsskrifter sank med ett noen hakk. Vel,vel, den var ikke spesielt høy i utgangspunktet. 😉

    Kommentar av Eirik Newth — onsdag, januar 7, 2009 @ 2:42 pm

  11. Det skjer mye rart i en redaksjon, skal jeg si deg. Men det har du vel skjønt etter å ha utvekslet noen ord med en bladfyk som meg… 😉

    Et viktig poeng her er at historieløshet ikke er noen objektiv størrelse, like lite som det vi kaller historien er det.

    Det en person kaller historieløst, kan være et sant credo for en annen. Det kommer an på politiske interesser, verdier osv. Men alt dette vet du jo like godt som meg.

    Jeg tror jeg må jobbe med litt andre ting nå. Ikke fordi jeg ikke vil diskutere med deg, men jeg har en deadline som nærmer seg.

    Sikker på at du ikke vil skrive en arikkel i BoB snart da?

    Kommentar av Odd Letnes — onsdag, januar 7, 2009 @ 2:55 pm

  12. Newth: Den skalaen din lodder djupt, forstår eg. LOL.

    Kommentar av Avil — onsdag, januar 7, 2009 @ 6:29 pm

  13. Avil: 😛

    Kommentar av Eirik Newth — torsdag, januar 8, 2009 @ 11:44 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: