Plinius

søndag, januar 18, 2009

SK 3/09: Modellbibliotek og lærende nettverk

Filed under: Uncategorized — plinius @ 8:33 am

chaosKlarer bibliotekene å gi opplæring i digitale basiskompetanser?

Lillehammer (25 tusen), Arendal (41), Drammen (60) og Trondheim (165) har nå fått hundre tusen kroner hver fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) – via ABM-utvikling – for å gjennomføre parallelle prøveprosjekter om dette våren og sommeren 2009.

Denne nettverksorganiseringen er ny og spennende.

I dagliglivet kan det se ut som om verden er organisert på forhånd. Men verden organiserer ikke seg selv. Barn må samles i skoleklasser, voksne i organisasjoner, bøker i samlinger og bibliografier og stater i internasjonale organer for å fungere som helheter. Alle som planlegger og finansierer spredte prosjekter, bør også arbeide med helheten.

De som mottar midler og gjennomfører prosjekter, har vanligvis hendene fulle med sitt eget bidrag. Dersom prosjektene skal føre til kollektiv læring, må erfaringene samles, integreres og videreføres.

Denne oppgaven blir ofte glemt når nye planer står i kø. Det betyr i praksis at vi får langt mindre igjen for vår innsats av penger, tid og arbeidskraft enn det vi kunne fått. Vi unnlater å lære av våre dyrekjøpte erfaringer.

Fenomenet er mer utbredt i offentlig enn i privat sektor. Private bedrifter må overleve på et omskiftelig marked. De har ikke råd til å droppe læringen. De statlige organene trues ikke av konkurs – og blir sjelden spurt om hva de har lært. Endringer kommer ovenfra og ikke utenfra.

Den sviktende læringsevnen i det offentlige skyldes ikke mangel på vilje, men på hukommelse. Offentlige virksomheter er som oftest byråkratisk bygd opp. Klassiske byråkratier bidrar til kompetanse, konsistens og kontroll – men ikke til organisatorisk læring. De mangler organer eller strukturer som kan ivareta organisasjonens egne behov for erfaringsbasert læring.

Fra styring til læring

Det jeg sier her, er verken nytt eller oppsiktsvekkende. Moderne organisasjonsteoretikere har skrevet mye om lærende organisasjoner – og om kreftene som hindrer overgangen fra styring til læring. Jeg har alltid vært opptatt av organisasjoners varierende evner til å lære. Jeg har lest om dette hos de gamle og nye klassikere – fra Weber og Durkheim til Morgan og Drucker. Jeg har hatt varierte oppdrag som konsulent i organisasjonsfag – og jobbet som leder og som vanlig produksjonsarbeider – det vil si lærer – i små og store kunnskapsorganisasjoner. Men jeg synes arbeidet med VOLARE-prosjektet  har gjort læringsproblematikken langt tydeligere.

VOLARE var et organisert som et lærende prosjekt. I forhold til brukerne utviklet og leverte VOLARE en ny type tjeneste – nemlig veiledningstimer i bruk av internett for folk med lav datakompetanse. Vi fungerte altså som en undervisningsprodusent. For å markere målgruppen, kalte vi tilbudet Ny på nettet.

I forhold til veilederne fungerte VOLARE som et kompetanseutviklingsprosjekt der læringen skjedde gjennom en kombinasjon av egen praksis og felles samlinger. I forhold til Drammensbiblioteket fungerte VOLARE som et lite organisasjonsutviklingsprosjekt. Det trehodede trollet på Papirbredden – det vil si folkebiblioteket (Drammen bibliotek), fylkesbiblioteket og høgskolebiblioteket – prøvde ut en samarbeidsform for å levere eksternopplæring til brukerne og internopplæring til staben.

I forhold til fylket lå vi vekt på å få med oss et bibliotek utenfor Drammen. Det var Ringerike som grep tanken – og som ble med som aktiv leverandør etter påske. Det betød helt konkret at de (1) tilbød samme type veiledning og (2) dokumenterte virksomheten løpende gjennom VOLAREs interne prosjektlogg.

Læring på nasjonalt nivå

Den  operative fasen ble avsluttet våren 2008. Interessen for å fortsette var imidlertid stor. Akkurat hvem som snakkert med hvem – om hva – og hvor, vet jeg ikke. Men resultatet ble i hvert fall positivt. Høsten 2008 utlyste ABM-utvikling midler til fire nye prosjekter, med penger fra FAD. Målgruppen var noe større bibliotek. Det kom inn elleve søknader – med solide begrunnelser – og bibliotekene i Trondheim, Lillehammer, Arendal og Drammen (surprise, surprise!)  fikk hundre tusen kroner hver for å jobbe videre på dette feltet i 2009.

ABM-utvikling og FAD tenker seg at erfaringene fra disse fire – kombinert med tidligere prosjekter – kan gi grunnlag for en felles nasjonal modell for bibliotekenes innsats mht. digital basiskompetanse. Torsdag og fredag denne uka var de fire «modellbibliotekene» samlet til oppstartseminar i Drammen. Det var ABM-utvikling, ved Arne Gundersen, som organiserte seminaret, med Buskerud fylkesbibliotek (Trond Minken) som lokal arrangør.  Jeg går ikke nærmere inn på programmet, siden regner med at foredragene vil bli lagt ut på nettet nokså snart.

Det interessante og gledelige i et læringsperspektiv er at fire bibliotek, med hvert sitt prosjekt, nå inviteres til å samarbeide i prosjektperioden. Dette skjer gjennom flere konkrete tiltak. Samarbeid betyr jo ikke å snakke sammen, men å handle sammen. Paraplyen over prosjektene vil i hvert fall omfatte en kjernegruppe, med representanter fra ABM-utvikling og de fire prosjektene; et felles nettsted (med wiki) og – ikke minst – en felles (intern) prosjektlogg der alle bibliotekene skal dokumentere den løpende veilednings- og kursvirksomheten.

Prosjekt og produksjon

Jeg er spesielt glad for satsingen på felles dokumentasjon. I VOLARE fungerte loggen som limet som holdt prosjektet sammen på det operative planet (grasrota). Nettstedet blir sikkert også nyttig. Men det viktige med loggene er at de skrives løpende – uke ut og uke inn. Dermed får alle fire prosjekter en felles praktisk aktivitet som gjør at de nesten automatisk må forholde seg til hverandre. Samspillet krever ikke egne møter eller dokumenter, men oppstår som en naturlig del av den løpende prosjektvirksomheten.

I biblioteksektoren blir svært mange nye utfordringer besvart med organisering av prosjekter. Det er ofte fornuftig. Men et prosjekt er bare et verktøy eller et middel. De som deltar i prosjektet, er faglige speidere eller fortropper. De undersøker framtidige muligheter for hovedtroppen. Dersom bibliotekvesenet bare marsjerer videre langs den slagne landevei, uten å bry seg om de rike landskapene til høyre og venstre som speiderne varsler om, har ikke speidingen noen hensikt. Vi må faktisk legge arbeid i å konvertere prosjektresultater til løpende produksjon og levende praksis.

Læringsmekanismer

I vårt tilfelle er temaet digital kompetanse. Problemstilling er da: hvordan kan vi gå fram for å utnytte alle erfaringene i alle prosjekter som dreier seg om digital kompetanseheving i grupper med lav kompetanse?

Seminaret i forrige uke var et forsøk på å skape læring ved å overføre erfaringene fra tidligere prosjekter – spesielt i Oppland og Buskerud – til nye prosjekter på samme område. Jeg opplevde selv samlingen i Drammen som inspirerende – men kan ikke snakke på alles vegne. Satsingen på fire nye prosjekter i kjølvannet av VOLARE og den brede IKT-satsingen i Oppland er lovende. Organiseringen av arbeidet innenfor et felles nettverk er riktig strategisk grep.

Det som gjenstår er å samle, bearbeide og formidle – ikke minst – de mange erfaringene andre aktører har gjort på dette feltet. Da tenker jeg både på bibliotekprosjekter, som den store eBorgersatsingen i Finnmark,. på aktører som Seniornett, som har holdt på i åtte år og har et enormt erfaringsgrunnlag, og på erfaringer otg ressursert fra andre land. Både Danmark og Storbritannia har mye å bidra med.

Dette er en læringsoppgave på nasjonalt nivå. Den må løses – eller finansieres – av nasjonale aktører. Den mest nærliggende er selvsagt ABM-utvikling, men jeg utelukker på ingen måte VOX, FAD, KD eller KKD – for å nevne noen.

Læring i bibliotekfeltet

I de fleste vitenskaper sørger fagfolkene for å organisere sine resultater slik at de lett kan tas fram på et senere tidspunkt, gennomgås og eventuelt gjenbrukes av nye forskere og studenter. Norske bibliotekprosjekter mangler denne typen kunnskapsorganisering. Situasjonen kan være litt, men neppe vesentlig bedre i Sverige og Danmark. Finland tør jeg ikke uttale meg om. Storbritannia har derimot bedre systemer for å organisere prosjektkunnskapen over tid. Det skyldes bl.a. innsatsen til fagstrategiske organer på nasjonalt nivå.

Opplæring i digital basiskompetanse dreier seg selvsagt ikke bare om bibliotek. Seniornett har en utstrakt kursvirksomhet – i og utenfor bibliotekene. Det samme gjør mange ulike studieforbund. Frivillighetssentralene arrangerer kurs. Enkelte datakonsulenter organiserer også sine egne kurstilbud. I sum finner vi altså en rik flora av tilbud, med varierte læremidler og ulike erfaringer.

Noe av dette arbeidet har blitt gjennomført som prosjekter med offentlig støtte. Disse avsluttes normalt med en prosjektrapport. Men rapportene skrives helst som kvitteringer til de som har gitt pengene. Hvis vi ønsker bidrag til en kollektiv læringsprosess, må vi stille helt andre krav til dokumentasjon og aktiv videreføring. Denne oppgaven kan bare løses på et nivå som ligger høyere enn det enkelte prosjekt – det vil si av regionale og nasjonale aktører. Hvis ikke de stiller opp, stiller ingen opp.

Ressurser

Plinius

2 kommentarer »

  1. Gode perspektiver i dette, men jeg tror du har en analytisk svakhet når du skriver at det ikke er viljen det står på når offentlig byråkrati ikke er så lærenemt.

    Argumentet mitt for dette er slik:

    Det private næringslivet er i prinsippet ikke særlig opptatt av hva en konkret holder på med. En er ikke, i det minste ikke fra ledelsens side, orientert mot bruksverdi. Det «stoff» en derimot bygger på og inn i egen identitet er forholdet til markedet i rendyrket form, dvs. som omsetning og fortjeneste. Den kommersielle identitet er definert ut fra mål om fortjeneste ved realisering av sirkulerende og allmenngjort bytteverdi. (På folkelig norsk: profittmaksimering). Den nåværende økonomiske overproduksjonskrisen demonstrerer jo at en ikke (annet) har lært.

    Alt annet er – i prinsippet – underlagt dette og derfor vilkårlig og uvesentlig. Derfor kan en godt lære seg både det ene og det andre hva gjelder de *praktiske* grep, organisatoriske tiltak eller strategisk design under en slik horisont,- f.eks. å ta til seg digitale ferdigheter, uten at det går på identiteten løs. En har ingen systemlogisk motvilje mot å lære dette – men en sterk motvilje mot å erkjenne den kapitalistiske logikk. Nærlingslivstoppene kan med den største letthet argumentere sterkt mot statens samfunnsmessige rolle i gode tider og like lekende enkelt kreve stor statlig støtte til seg selv når det går dårligere. Uten å «lære» av det.

    Dette forholder seg annerledes i mange andre store systemer.

    I det statlig byråkratiet bygges identitet rundt regelverk og posisjonen i forhold til dette. Å “lære” at reglene må endres og ens maktbase transformeres og kanskje svekkes strider dermed mot den dyperliggende identitet. Dette er årsaken til det store omfang av “red tape” (som amerikanerne sier) og den type politiske frustrasjon som er eksemplifisert i TV-serien “Javel, her statsråd”.

    Det arketypiske uttrykket jeg støter på er: «Sånn er det bare. Husk at du jobber i det offentlige nå».

    Dette har et sterkt innslag av (ofte skjult) motvilje. Men å si det er å psykologisere d en systemlogikk som dette går på – der er jeg enig med deg. Men jeg mener altså at denne logikken framtrer som dyperliggende uvilje på det personlige plan. Da blir det feil å tro at det ikke er viljen det står på, for det er det også.

    Kommentar av Helge — søndag, januar 18, 2009 @ 11:12 am

  2. […] til Web 2.0. Det gjelder både forskning, læring, ledelse og produksjon av tjenester. Se LATINA og VOLARE for konkrete […]

    Tilbakeping av SK 7/09 « Plinius — søndag, februar 15, 2009 @ 10:51 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: