Plinius

fredag, januar 23, 2009

P 14/09: Wikipedia rules OK

Filed under: bibliotek 2.0, søking — plinius @ 5:28 pm

hay-bale-sunsetI august 2006 tok Nick Carr ti «tilfeldige» emneord, kjørte dem gjennom Google og sjekket hvor høyt den tilsvarende Wikipedia-artikkelen kom.

Han sjekket på nytt i desember 2007 og i januar 2009. Resultatet var:

  • Agriculture: #6 – 1 – 1
  • Epilepsy: #6 – 3 – 1
  • Evolution: #3 – 1 – 1
  • George Washington: #4 – 2 – 1
  • Genome: #9 – 1 – 1
  • Herman Melville: #3 – 1 – 1
  • Internet: #5 – 1 – 1
  • Israel: #1 – 1 – 1
  • Magna Carta: #2 – 1 – 1
  • World War II: #1 – 1 – 1

Allerede i 2006 lå Wikipedia høyt – med treff på førstesida for alle ti termer. Men i 2009 var førstesida erstattet av førsteplass.

Vi kan diskutere Google og Wikipedias varierte kvaliteter så mye vi vil. Men disse diskusjonene blir bare åndelige øvelser hvis vi ikke tar hensyn til – og evner å forklare – nettstedens enorme popularitet.

Carr, som skrev boka The big switch, er en polemisk blogger. Jeg er ofte uenig med ham. Men han har et skarpt blikk ved siden av sin skarpe tunge.

2 kommentarer »

  1. […] søkte i Google på de ti termene til Carr – og avgrenset søkene til sider på norsk.  Resultatet var åtte førsteplasser og to […]

    Tilbakeping av P 15/09: Åtte gull og to sølv « Plinius — lørdag, januar 24, 2009 @ 9:50 am

  2. Carr er vel en av de mest fremtredende teknologipessimister helt siden han publiserte HBR-artikkelen Does IT Matter? Jeg har sjelden vært enig men han, men for debattens skyld er det positivt med en velartikulert kritiker.

    Wikipedia-artikler har alle de egenskapene som gjør at en artikkel blir høyt ranket av Googles PageRank-algoritme: Presis sidetittel, mange til-lenker, gjennomsnittlig høy PageRank på ut-lenker som har overlevd en stund, høy PageRank på nettstedet som sådan m.fl.

    http://www.seomoz.org/article/search-ranking-factors

    Google sin grunnprinsipp for rangering er jo den samme som i akademia, nemlig at artikler med mange siteringer («til-lenker») og som er sitert av tidsskrifter som er mye sitert antas å være av hørere kvalitet enn artikler som få eller ingen siterer. Således har Google kun tatt klassisk bibliometri til et uhyre avansert og kvantitativt omfattende nivå.

    Kommentar av Harald Groven — mandag, januar 26, 2009 @ 6:49 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: