Plinius

fredag, februar 13, 2009

P 22/09: Når utdanning blir global

Filed under: Uncategorized — plinius @ 10:39 pm

oriental-pearl-tv-towerKunnskapssamfunnet er globalt.

Oriental Pearl TV tower.

Det merker vi svært så tydelig ved Høgskolen i Oslo. I fjor arrangerte HiO for første gang en sommerskole for internasjonale deltakere. Sommerskolen hadde bare to kurs – med ca. tjue studenter til sammen.

Avdeling JBI var medarrangør av det ene kurset, som vi kalte LATINA. Det står for Learning and teaching in a digital world.

Jeg skrev en god del om LATINA i fjor, både på norsk og på engelsk.

LATINA om våren

Vi skal i gang igjen til sommeren – og vil gjerne ha med noen norske deltakere. Men i år opptrer LATINA også som et vårkurs. LATINA Spring består av tre samlinger – kombinert med prosjektarbeid i mellomperiodene.

Siden vi jobber på det åpne nettet, er det lett å følge med. Vårens program ligger her – det justeres imidlertid etter behov. Første kursuke er allerede gjennomført.

Fire av de internasjonale studentene – alle fra Kina – kom imidlertid for seint til å bli med på startuka. Den store kinesiske mur ble bygd for å holde barbarene ute av riket. Den store norske visamuren skal holde kineserne ute …

Men endelig er de her – fire flittige studenter fra Communication University of China. Denne og neste uke holder vi et oppdateringskurs, slik at gruppen kan følge resten av vårkurset med samme faglige forutsetninger som de øvrige deltakerne. De snakker riktig bra engelsk – og durer rundt på WordPress og YouTube som om de var vokst opp på nettet.

Det globale kunnskapssamfunnet består både av gigantiske, verdensomspennende systemer – og en uendelig rekke av små konkrete opplevelser i hverdagen. Jeg liker mangfoldighet og gleder meg til en mer global verden. Derfor er jeg også positiv til forslagene i den nye stortingsmeldingen om Internasjonalisering av utdanning, som ble godkjent i statsråd i dag (se Vedlegg).

Ressurser

På norsk

På engelsk

VEDLEGG

Med kommentarer og uthevinger ved Plinius

Departementet vil vurdere tiltak innenfor følgende områder:

  • Felles grader og felles studieprogrammer. Det etableres prosjekter/programmer for å utvikle felles grader og felles studieprogrammer. Dette gjelder master- og ph.d.-nivået – inklusive kurstilbudet. En internasjonal og faglig sterk arbeidsgruppe opprettes for å utarbeide kriterier, utlysingstekst og utvelgingsprosedyre.
    • LATINA-kurset hjelper deltakerne å mestre overgangen fra industrielle til digitale læringsformer.  Denne oppgaven er den samme på alle akademiske nivåer.
  • Tuning-lignende prosjekter. Gjennom erfaringsoverføring og felles forbedringer, skal en særlig rette seg inn mot EUs prosjekter med land som ikke har støtte gjennom LLP-programmet.
  • Pilotprosjekter i kortere profesjonsutdanninger. Spesiell oppmerksomhet vil rettes mot internasjonalisering innenfor lærer-, sykepleier- og ingeniørutdanningene.
    • Her må vi hekte på bibliotekarene – som blant annet skal samarbeide med lærerne om pedagogiske opplegg
  • Tilrettelegging for internasjonale studenter. Kunnskapsdepartementet vil ta initiativ til å kartlegge tilrettelegging for internasjonale studenter med tanke på visum og oppholdstillatelse.
    • En meget god ide – noen år på etterskudd.
  • Mobilitet for faglige og ikke-akademiske ansatte. Det bør ses nærmere på metoder og modeller for utvikling av samarbeid og institusjonell læring.
    • Presiser hvem som bør se på hvilke modeller.
  • Indikatorutvikling. En vil videreutvikle indikatorer til hjelp for institusjonene og til styringsdialogen mellom departementet og institusjonene.
    • Indikatorutvikling kan være  et godt verktøy i endringsprosesser. De som har arbeidet lenge på dette feltet – slik jeg selv har  – vet at oppgaven er like mye politisk som teknisk.  Sebastian Mundt og Ulla Wimmer legger fram et paper om dette på IFLA-konferansen i Milano 2009, basert på erfaringene med den tyske bibliotekindeksen BIX.
    • Jeg håper forøverig det blir flere enn en som får denne oppgaven.
  • Promotering. En skal legge vekt på strategi og effektive tiltak for å lykkes med å promotere Norge i utlandet. Det må foretas en rolleavklaring mellom ulike aktører.
    • Avklaring høres så greit ut. Men rolleavklaring dreier seg om hva som skal gjøre hva – og innebærer ofte en kamp om revir og ressurser.
  • FoU-aktiviteter om internasjonalisering. Forskning om effekter, beste praksis, problemstillinger, drivere etc. innenfor internasjonalisering av høyere utdanning.
    • Forskningsbegrepet er tåkete som vanlig. Kunnskapsdepartement ønsker seg solid og relevant kunnskap om effekter, beste praksis, problemstillinger, drivere osv. Jeg ville heller si undersøk det som finnes (det krever ikke original forskning), diskuter det i samspill med dyktige fagpersoner – og kartlegg hva som krever (a) formidling; (b) utredning; (c) utviklingsarbeid; (d) samfunnsforskning
    • Beste praksis er noe vi kan identifisere og oppsøke – hvis vi har kriterier for hva som er bra.
    • Kriteriene finner vi ved å diskutere – ikke ved å sette i gang forskningsprosjekter.
    • Problemstillinger går forut for forskning.
    • Identifikasjon av drivere dreier seg ofte mer om valg av begrepsmodeller enn om forskning.
  • Nettverkssamarbeid. Stimulering til tettere samarbeid mellom norske institusjoner slik at de kan utfylle hverandre i et nettverkssamarbeid med utenlandske institusjoner.
  • Samarbeid mellom forskning og utdanning. Hente inn erfaring og kunnskap om hvordan både utdannings- og forskningssiden kan ha nytte av et nærmere samarbeid. En bredt sammensatt ekspertgruppe får oppdraget med å utrede spørsmålet.
    • Departementet vil forske på effekter, beste praksis, problemstillinger og drivere – og utrede samarbeid mellom forskning og utdanning.
    • Hva er den dype forskjellen?
  • Kvoteordningen. En skal evaluere ordningen, gjerne i samarbeid med Norad, med tanke på en videreutvikling slik at innretningen av framtidige programmer finner en god balanse mellom kunnskaps- og utviklingspolitiske målsettinger.
    • Departementet vil utrede samarbeid mellom forskning og utdanning – og evaluere kvoteordningen.
    • Hva er den dype forskjellen?

Departementet vil også i forbindelse med evalueringen av finansieringssystemet i 2009 vurdere dagens uttelling for mobilitet i finansieringssystemet og om det er behov for andre og/eller nye virkemidler for å fremme internasjonalisering i sektoren. En slik vurdering vil bli sett i sammenheng med helheten i styrings- og finansieringssystemet.

Departementet viser til institusjonenes eget ansvar for å gjennomføre internasjonalisering. Departementet vil i den sammenheng oppfordre institusjonene til å:

  • kvalitetssikre inngåtte avtaler med utenlandske institusjoner med tanke på revitalisering/avvikling av uvirksomme avtaler og eventuelt utvidelse av eksisterende avtaler. Nye avtaler bør konsentreres om bredt samarbeid basert på kvalitet og relevans
    • Dagens avtaler ved bibliotek- og journalistutdanningene avspeiler enkeltinteresser heller enn kollektive strategier. Men det skyldes jo at vi i liten grad har kollektive faglige strategier. Departementets ønske om bredt samarbeid kommer i konflikt med personalets ønske om individuell faglig autonomi.
  • i større grad å legge til rette for økende mobilitet på alle fagområder
  • utveksling og delstudier i utlandet for studenter og faglig opphold ved utenlandske institusjoner for ansatte. Informasjonen må være god og lett tilgjengelig og må følges opp med veiledning
  • formalisere kontakten med utenlandske institusjoner for å øke den faglige relevansen av oppholdet for stipendiater
  • se på praktiske utfordringer knyttet til felles grad basert på individuelle avtaler
  • se på mulighetene for å etablere flere integrerte doktorgradsutdanninger
  • drive et kontinuerlig holdningsskapende arbeid for å fremme internasjonalisering på alle nivåer ved institusjonen
  • gi flere språktilbud for internasjonale studenter
  • intensivere erfaringsoverføring mellom fakulteter, institutter og fagmiljøer innenfor egen institusjon
  • etablere, operasjonalisere og iverksette en integrert strategi for internasjonalisering samt sikre nødvendig forankring av strategi/handlingsplan på styre-/ledelsesnivå
  • intensivere kontakten med arbeids- og næringslivet og deres organisasjoner for samarbeid og behovsanalyser.

2 kommentarer »

  1. […] LATINA-kurset hjelper deltakerne å mestre overgangen fra industrielle til digitale læringsformer.  Denne oppgaven er den samme på alle akademiske nivåer. […]

    Tilbakeping av P 23/09: Forslag til internasjonalisering « Plinius — lørdag, februar 14, 2009 @ 11:23 am

  2. […] 22/09. Når utdanning blir global. Fire mediastudenter fra Kina blir med på LATINA […]

    Tilbakeping av PL 68/09: Learning by translating « Plinius — tirsdag, desember 1, 2009 @ 11:05 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: