Plinius

søndag, februar 15, 2009

SK 7/09: Forskningsinteresser

Filed under: bibliotek 2.0, forskning — plinius @ 10:51 am

kongsvinger_bibliotekSist torsdag var tjuefem bibliotekforskere samlet på JBI.

Nytt bibliotek på Kongsvinger.

Vi representerte et nettverk av bibliotekfolk fra Norden, Baltikum, Nederland, Storbritannia og Ungarn – og skulle samarbeide om forskning på folkebibliotek. Anne Hustad og Tove Pemmer Sætre var også med – som representanter for praksisfeltet. Initiativet kom fra de nordiske bibliotekutdanningene, som også har utarbeidet et programdokument.

Jeg har vært med på to tidligere møter, i Uppsala (mai 2007) og København (oktober 2007).  Helt siden 2003, da jeg skrev et paper om dette for IFLA, har jeg strevd med å forstå forholdet mellom forskere og praktikere i bibliotekfeltet. Derfor skrev jeg et lite notat for meg selv i forkant av møtet:

UTVIKLING OG FORSKNING I BIBLIOTEKFELTET

Bibliotekenes største utfordring skyldes overgangen fra industri- til kunnskapssamfunn.

Derfor er jeg mer interessert i bibliotekutvikling enn i bibliotekforskning.Forskningen er et middel til å mestre radikalt nye betingelser for bibliotek og bibliotekarer.

Når det gjelder forskningen, går jeg inn for

  1. FoU-prosjekter som springer ut av aktuelle problemstillinger blant praktikerne
  2. FoU-strategier som er forankret i en dyp forståelse av kunnskapsøkonomiens betingelser
  3. arbeidsformer som utnytter nettets muligheter til å dele og formidle informasjon

Hva betyr dette rent konkret?

Nettets muligheter

La meg starte med nettet. Fag og disipliner er språklige fellesskap. Bibliotekfolk handler i all hovedsak ved å kommunisere. Vi lærer og underviser, forsker og betjener, ved å bruke ord og begreper, setninger og argumenter, instruksjoner og refleksjoner.

Nettet forandrer de tekniske betingelsene for all mediert kommunikasjon. Hittil har tekst på papir vært det viktigste medium i undervisning, forskning og forvaltning. Når nettet overtar papirets sentrale rolle, bør samtaleformene tilpasses det nye mediet.

Arne Krokan har skrevet godt om digitalisering av Akademia i dagens bloggpost (15.2.09).

Hvis data bare tas i bruk innenfor de etablerte strukturene, utnytter vi ikke mediets nye muligheter. Det som var fornuftig, praktisk og rasjonelt i 1990 trenger ikke være like selvsagt i 2010.

Jeg ønsker at bibliotekene skal være pådrivere – ikke etternølere – i forhold til Web 2.0. Det gjelder både forskning, læring, ledelse og produksjon av tjenester. Se LATINA og VOLARE for konkrete eksempler.

Derfor ønsker jeg meg et program for folkebibliotekforskning som publiseres, oppdateres og innbyr til kommentarer og debatt – på det åpne nettet. Jeg drømmer om prosjekter der brukerne inviteres til å diskutere prosjektets utforming, gjennomføring, resultater og anvendelse. Data bør deles så snart de er noenlunde presentable – det øker den kollektive produktiviteten.

Kunnskapsøkonomiens betingelser

Den industrielle økonomien dreide seg om masseproduksjon av varer. Kunnskapsøkonomien dreier seg om masseproduksjon av kunnskap. Universitetene, høyskolene, skolene og barnehagene er den nye tungindustrien. Fagbibliotekene blir rene kunnskapsbedrifter – med sin egen produksjonslogikk.

Folkebibliotekene vil fortsatt kombinere kunnskapsproduksjon og kulturformidling. Det er fullt mulig å knytte de to sidene sammen innenfor modeller for innovasjon, velferd, lokalsamfunnsutvikling og borgerlig offentlighet. Men begreps-, modell- og diskursanalysene blir slag i lufta hvis de ikke koples til konkret endringsarbeid med gjenstridige praksiser i feltet.

Problemstillinger blant praktikerne

Forskning er in. Når bibliotekarene blir spurt, vil de gjerne ha mer forskning. Men foreløpig er praktikerne – det gjelder i hvert fall  Norge – knapt i stand til å formulere prosjekter de er i stand til å bruke. De mangler både bestillingskompetanse og oppfølgingsmekanismer.

Det skyldes først og fremst at det konkrete samarbeidet mellom forskere og praktikere er altfor lite utviklet.

Folkene i praksisfeltet og forskerne i utdanningene har ulike agendaer. Bibliotekarene vil ha løsningerpå sine akutte problemer – og tror forskningen kan hjelpe dem. Det er sjelden tilfelle. Forskerne stiger i gradene – og får penger fra staten – ved å få anerkjennelse fra andre forskere. De har verken tid eller lyst til å sørge for praktisk gjennomføring av nye tiltak.

Den jobben overlates til fagfeltets utviklingspersonale – en gruppe som ikke finnes. Det hjelper ikke med nye FoU-resultater hvis de ikke prøves ut i praksis. FoU-rapportene blir raskt lest, overfladisk kommentert – og havner deretter i arkivet. Innovasjonshjulet ruller ikke rundt.

Noen tror at problemet kan løses ved forskningsbasert undervisning. Da kan forskerne – som til vanlig også er lærere – bruke sine studenter som forandringsagenter. La de nyutdannede bekjempe den gamle habitus der ute i bibliotekene!

Alle bibliotekstudenter i Oslo har f.eks. lært mye om systematisk kassering og bevisst samlingsutvikling. Men verden yter motstand. Hvis de har sjefen med seg, kan de få til noe. Har de sjefen mot seg, bør de enten tie stille eller skifte jobb.

Watch out for grey panthers! It’s a jungle out there.

Ressurser

Plinius


1 kommentar »

  1. tahitian noni

    SK 7/09: Forskningsinteresser | Plinius

    Tilbakesporing av tahitian noni — søndag, august 16, 2015 @ 2:38 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: