Plinius

søndag, mars 1, 2009

SK 9/09: Autoritative kilder

Filed under: web 2.0 — plinius @ 8:41 am

navegadorEndelig ligger Store Norske Leksikon åpent tilgjengelig.

Bildet viser (trolig) Henrik Sjøfareren.

Nå kan vi faktisk undersøke hvordan redaksjonell kvalitetssikring virker. Her rapporterer jeg om enkelte feil og uklarheter på områder jeg vet litt – eller mye – om. Poenget er ikke å kritisere SNL – som er et solid og profesjonelt tiltak, men å myke opp forestillingen om de autoritative kilder.

Statistikk: utvalg

To av artiklene om statistikk inneholder det jeg vil kalle faglige feil. Artikkelen utvalgsundersøkelse sier (28.2.09)  at

«Den vanligste formen for utvalg er enkelt tilfeldig utvalg, hvor alle enhetene i populasjonen har samme sannsynlighet for å komme med i utvalget.»

Dette er i beste fall misvisende. Et enkelt tilfeldig utvalg er resultatet av en utvalgsprosedyre der alle mulige utvalg av en viss størrelse (n) har samme sjanse for å bli trukket. Hvis dette kravet er oppfylt, vil alle enheter ha samme sannsynlighet for å bli trukket.

Men det omvendte gjelder ikke. Selv om en utvalgsprosedyre fører til at alle enheter har samme sannsynlighet, har vi ikke nødvendigvis å gjøre med et enkelt tilfeldig utvalg. Jeg kan illustrere med et enkelt eksempel.

La oss si at vi har en skole med 300 jenter og 300 gutter. Jeg definerer en utvalgsprosedyre slik:

1. kast et kronestykke
2. hvis kron kommer opp, skal utvalget bestå av alle jentene
3. hvis mynt kommer opp, skal utvalget bestå av alle guttene

Da har alle enheter samme sannsynlighet (= 0,5) for å bli trukket. Men dette er ikke en akseptabel metode for å produsere rent tilfeldige utvalg.

Statistikk 2: Sannsynlighet

Artikkelen sannsynlighetsregning sier:

En sannsynlighet er et tall mellom 0 og 1, der sannsynlighet 0 angir at hendelsen ikke kan inntreffe, mens 1 betyr at hendelsen helt sikkert inntreffer.

Selv om sannsynligheten er 0, trenger ikke hendelsen være umulig. Eksempel: se på linjestykket [0, 1]. Del linjestykket i to ved en tilfeldig prosedyre der alle mulige delinger er like sannsynlige. Det finnes uendelig mange punkter mellom 0 og 1. Da vil sannsynligheten for hver enkelt av de mulige delingene – f.eks. deling i punktet 0,5000 … – være lik null.

Artikkelen hadde også en trykkfeil: Bernouilli skal være Bernoulli. Men det er en bagatell.

Når ble Karl den Store født?

Ifølge SNL ble Karl den store født i 747. Den engelske Wikipedia sier 2. april 742 – som er altfor presist. Hägermann (2003) oppsummerer slik:

Bis vor wenigen Jahren galt – von 814 zurückgerechnet – das Jahr 742 als Geburtsjahre., dann kurzfristig 747 und jüngst, wohl endgültig, das Jahr 748.

Språket forteller at her diskuterer historikerne fram og tilbake. Jeg vet ikke om SNL har tatt hensyn til forslaget om 748. Men vi har i hvert fall ikke et sikkert fødselsår tilgjengelig.

Opprettet Henrik Sjøfareren skoler for sjøfolk?

Artikkelen om Dom Henrique o Navegador er så kort at jeg gjengir den i sin helhet:

Henrik Sjøfareren, port. Dom Henrique o Navegador, født 1394, død 1460, portugisisk prins, sønn av kong Johan 1. Han sendte ut ekspedisjoner som skulle oppsøke gull-landet Guinea. De nådde bl.a. Madeira (1419), Kapp Verde (1445), Senegal og Gambia (1455). Henrik interesserte seg meget for astronomiske instrumenter og sjøkarter, og opprettet skoler for navigasjon og matematikk. Slik innledet han de store sjøferder og la grunnen til Portugals kolonivelde.

Beretningen om Sjøfarerens skoler for navigasjon og matematikk er høyst sannsynlig en (seiglivet) myte. Jeg har ikke mitt eksemplar av biografien Russell, Peter E. (2000). Prince Henry «the Navigator»: a life. New Haven: Yale University Press. for hånden. Vi har flyttet og den ligger begravd i bokstabler. Men Wikipedia benytter Russell som kilde og sier:

It is a common conception that Henry gathered at his Vila on the Sagres peninsula a school of navigators and map-makers. He did employ some cartographers to help him chart the coast of Mauritania in the wake of voyages he sent there, but for the rest there was no center of navigational science or any supposed observatory in the modern sense of the word, nor was there an organized navigational center.

Den tyske Wikipedia er ennå klarere:

Bei der von ihm gegründeten Seefahrtsakademie (escola náutica) handelt es sich um eine Erfindung späterer Jahrhunderte, die portugiesische Historiker seit längerem nicht mehr vertreten.

Den portugisiske Wikipedia-artikkelen sier heller ingenting om slike skoler.

Bildet av Henrik som grunnleggeren av Portugals kolonivelde er også svært idealisert. Portugal har alltid vært vendt mot havet. Portugisiske sjøfolk nådde Madeira på trettenhundretallet.

«Sjøfareren» har et klingende navn – men han var mer av en middelalderfigur enn en representant for den gryende handelskapitalisme.

Hva er priselastisitet?

Jeg går ut fra at et allment leksikon er rettet mot den opplyste allmenhet. Det økonomiske begrepet priselastisitet brukes mye i fagspråket – men hva betyr det egentlig? Begrepet er definert i en artikkel om etterspørsel – av den kjente økonomen Gerhard Stolz. Jeg siterer de sentrale avsnittene:

Etterspørselen etter et gode avhenger av flere faktorer. Først og fremst godets pris, prisen på andre goder som er substitutter eller supplementer, og etterspørrerens inntekt. Hvor sterkt etterspørselen vil bli forandret ved en endring i den enkelte faktor, kan uttrykkes ved etterspørselskurver og etterspørselselastisiteter.

Sammenhengen mellom etterspurt mengde og varens pris er som regel en fallende etterspørselskurve: Høy pris – liten mengde; lav pris – stort kvantum.

Sammenhengen med inntekten viser som regel en stigende kurve: Høy inntekt – stor etterspørsel; lav inntekt – liten etterspørsel.

En vares etterspørselselastisitet med hensyn til prisen (priselastisiteten) angir hvor sterkt etterspørselen etter varen øker eller minker ved endringer i prisen på varen. Priselastisitet uttrykkes ved den prosentvise endringen i etterspurt mengde og den prosentvise prisendring.

For nødvendige varer er elastisitetskoeffisienten som regel mindre enn 1. Luksusvarer vil derimot vise stor priselastisitet, koeffisienten blir her større enn 1. Kan en vare lett erstattes i forbruket med en annen vare, blir etterspørselselastisiteten større enn den ellers ville vært. Når etterspurt kvantum av et gode påvirkes merkbart av andre goders pris, nyttes begrepet krysselastisitet.

Dette er sikkert helt korrekt – men den sentrale setningen – Priselastisitet uttrykkes ved den prosentvise endringen i etterspurt mengde og den prosentvise prisendring- er knapt mulig å forstå hvis du ikke allerede vet svaret.  Begrepet elastisitetskoeffisient blir overhodet ikke definert.

Her er faktisk Wikipedias artikkel om priselastisitet atskillig bedre:

Dette er et svært sentralt begrep i økonomifagene og er et uttrykk for hvor mange prosent etterspørselen endrer seg dersom prisen endrer seg med en prosent. Den viser altså hvilken virkning en endring i prisen har på den totalt mengden solgte enheter.

elastisitet = (prosentvis endring i etterspurt mengde)/(prosentvis endring i pris)

Endringer i pris fører til endringer i etterspørsel, Wikipedia forteller at elastisiteten er en brøk, der telleren er den prosentvise endringen i etterspørselen – og nevneren er den prosentvise endringen i prisen.

Ressurser

Plinius

2 kommentarer »

  1. Dette er en nyttig påminning. Følelsestanken om at papirleksika er bedre enn digitale varianter a priori må utfordres. Det må gjøres empirisk slik som her og ved analyse av produksjonsmodellen og bruksmodellene.

    I øvelsen «Finn eksempler der et papirleksikon ikke er trygt (pun intended)» melder jeg meg på med dette:

    Store Norske har intet å si om termen «e-læring», men overfører leseren til frasen «nettbasert læring» om hvilket det innledningsvis heter: «nettbasert opplæring, nettstøttet opplæring, e-læring, opplæring der læringsinnholdet er tilgjengelig over Internett ved hjelp av tekst, bilde, video. Egner seg i fjernundervisning, men brukes nå stadig mer også i skoler. Ofte brukes programvare som kalles læringsplattform (LMS, Learning Management System), så man på dataskjermen opplever det «virtuelle klasserom».»

    Dette kan forbedres. Definisjonen bygger på i for stor grad på leveringsformen (via Internett) og en lett naivistisk beskrivelse av hva den egner seg for (fjernundervisning, skoler).

    Læringsformen – som *læring* har minst like store *betydning* på høyere trinn enn «skoler», innad i bedrifter og – viktigere – for en pågående globalisering av utdanningsfeltet.

    Her skårer norske Wikipedia bedre ved en enkelt formulert og rimelig presis beskrivelse (dog med skrivefeil):

    «E-læring (forkortelse for elektronisk læring) er en interaktiv form for distribuert opplæring, hvor de som lærer får lærestoffet presentert via Internett og svarer på oppgaver via nettet. Eleven får også respons og tilbakemelding på sin oppgavesvar, menyvalg og videre [?], enten fra et dataprogram eller fra en lærer.

    For egen del ville jeg kanskje også lagt vekt på at den lærende som kan være elever, studenter, arbeidstakere osv. *også* bidrar til å gi hverandre svar (dvs. at e-læring i høy grad støtter dialogisk og sosialkonstruktivistisk læring) samt at en vesentlig egenskap ved e-læring er det *grenseoverskridende*, f.eks. når det gjelder å overskride nivåinndelinger i utdanningsløpene, skillet mellom utdanning og praksisfelt, regionale og nasjonale grenser osv.

    Det er jo særlig 2.0-aspekter ved e-læring som ikke er fanget opp. Det kommer klarest til uttrykk i den vekt som legges på «læringsplattform» og LMS som representerer 1990-tallets tenkning om dette.

    Kommentar av Helge — søndag, mars 1, 2009 @ 1:04 pm

  2. Artikkelen utvalgsundersøkelse er nå endret (jeg la inn kommentar på SNL), men resultatet er fortsatt uklart. Det står nå:

    «Utvalgsundersøkelser kan ofte gi resultater som for praktiske formål er like gode som en fulltelling. En vanlig form for utvalg er å la alle enhetene i populasjonen ha samme sannsynlighet for å komme med i utvalget. Det kan oppnås ved forskjellige utvalgsplaner, blant annet ved enkelt tilfeldig utvalg.»

    Her er det fortsatt de enkelte enhetenes sannsynlighet for å bli valgt, som står i fokus. Men statistisk utvalgsteori har ikke dette utgangspunktet. Teorien er rettet mot de ulike utvalgenes sannsynlighet for å bli valgt.

    De vanligste utvalgsmetodene er rent tilfeldig utvalg (utvelgelse er mer presist) og stratifisert utvalg/utvelgelse. Ved stratifisert utvelgelse er utvalgsbrøken ofte forskjellig fra stratum til stratum. Det betyr at enhetene fra ulike strata har ulik sannsynlighet for å bli valgt.

    Men det betyr bare at beregningene etterpå blir litt mer kompliserte – samtidig som resultatene gjerne blir mer nøyaktige enn ved rent tilfeldig utvelgelse.

    Kommentar av plinius — fredag, mars 6, 2009 @ 4:57 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: