Plinius

tirsdag, mars 3, 2009

P 30/09: Bibliotekvederlaget

Filed under: Uncategorized — plinius @ 9:05 am

Bibliotekvederlaget er en støtteordning for norske forfattere.

Ordningen gir nå forfatterorganisasjonene et vederlag på ca. to kroner per bok som er til utlån i norske offentlige bibliotek. Det er tallene fra bibliotekstatistikken to år tidligere som brukes for å beregne hvor mange bøker som er tilgjengelige for utlån.

I 2007 lå satsen på NOK 1,71, mens det samlede beløpet var 72 millioner kroner. Det tilsvarer et beregningsgrunnlag på 42 millioner bøker i samlingene i 2005. Samlingene fordeler seg omtrent likt mellom fag- og folkebibliotek.

Ordningen gir åpenbart norske forfattere og forlag en interesse i å beholde størst mulig samlinger. Jeg synes denne koplingen mellom samlingsstørrelse og forfatterinntekter er uheldig. Forfatternes økonomiske interesser kommer i strid med bibliotekarenes faglige forpliktelser.

I 2005 la den samlede bokbestanden  i folkebibliotekene på tjue millioner titler. Dersom bibliotekarene fjernet de ukurante bøkene – det dreier seg sikkert om førti prosent eller mer – ville åtte millioner titler bli borte. Dermed ville bibliotekvederlaget synke med ca. 16 millioner kroner. [Føyd til 4.3.: Beregningen blir mer komplisert enn dette – se vedlegget. Men skolene har nok, i likhet med folkebibliotekene, et betydelig behov for kassering. Hovedkonklusjonen blir den samme].

Overføringene til norske forfattere kan gjerne opprettholdes. Men de kan f.eks. knyttes til det samlede utlånet av norske bøker, som nokså lett kan måles ved automatiserte utvalgsundsersøkelser, eller frikoples helt fra bibliotekene. Hvis vederlag ble knyttet utlån, ville forfatterne komme mer på linje med bibliotekarene: begge grupper ville tjene på aktiv bruk av bøkene.

Lov om bibliotekvederlag (Lov nr. 23 av 29.mai 1987) slår fast at opphavsmenn til verk som disponeres for utlån i bibliotek, skal gis vederlag ved årlig bevilgning over statsbudsjettet. Vederlagssatsen multipliseres med det antall vederlagsberettigede enheter som framkommer i bibliotekstatistikken to år tilbake i tid. For 2008 vil dette innebære at vederlaget vil stige til et rundt 77 millioner kroner fra årets 72 millioner.

Kilde

Ressurser

Plinius

VEDLEGG

Fra Det mystiske bibliotekvederlaget

Bibliotekbestand som legges til grunn …  beregnes med utgangspunkt i statistikkene … for folkebibliotek, fylkesbibliotek, fengselsbibliotek og bibliotek i grunnskole og videregående skole og … for fag- og forskningsbibliotek. .

Endelig beregning skal skje etter følgende beregningsmåte:


• Andelen norske bøker i grunnskolen utgjør 99% av bokstammen
• Andelen norske bøker i videregående skole utgjør 95% av bokstammen
• Andelen norske bøker i fag- og forskningsbibliotek utgjør 45,8 % av bokstammen …
• Andelen norske bøker i folke- og fylkesbibliotek utgjør 87,9% av bokstammen …

3 kommentarer »

  1. Å knytte bibliotekvederlaget til bestand er et godt prinsipp, samme prinsipp har vi også valgt for elektroniske ressurser (konsortieavtaler). Dersom økt bruk- lån eller nedlasting- ville føre til økt betaling ville bibliotekene (og staten) få et beregningsproblem- hvor lenge holder budsjettet når tksameteret går ? Her er noen interessante problemstillinger som vi kan måtte endre de kommende år. I mellomtiden må biblitoekarer oppfordres til kassering- særlig skolebibliteokene har mye gammelt, lærerne lider av kassasjonsvegring. Da en en jo prøve argumentet om hva bøker med rettskriving fra før 1958 koster staten i bibliotekvederlag..

    Kommentar av Leikny Haga Indergaard — lørdag, mars 7, 2009 @ 1:05 pm

  2. Glemte en sak: For 10-15 år gjennomførte Sattens bibliteoktilsyn enb konkret telling av antall bøker i skolebibliotekene, det ble valgt 1 kommune for hvert fylke som skulle gjennomgås. I Rogaland fikk vi heldigvis Kvitsøy, der det er 1 skole og ca 500 innbyggere. Det var også et grunnlagsdokument dengang vi var referanse i forhandlingene om vedlerlag for skolebibliotek.

    Kommentar av Leikny Haga Indergaard — lørdag, mars 7, 2009 @ 1:12 pm

  3. Takk til Leikny for svar. I prinsippet er det vel tre hovedalternativer: (1) vederlaget knyttes til bestand (av norske bøker); (2) til utlån (av norske bøker); eller (3) det frikoples fra både bestand og utlån.

    Vi har tre parter: forfatterne, bibliotekene og Staten.

    Dersom det knyttes til bestand, har forfatterne en interesse i størst mulig samlinger (uheldig!), mens Staten ville tjene (litt) på mindre samlinger.

    Dersom det knyttes til utlån, vil forfatterne ha interesse i størst mulig utlån (bra!) – mens Staten i så fall måtte betale mer i vederlag. Men det er jo ikke et problem for bibliotekene.

    Bibliotekene har generelt interesse av større utlån og (går jeg ut fra) mindre samlinger. Jeg tror fortsatt jeg vil foretrekke en allianse med forfatterne knyttet til økt utlån – med moderat økte kostnader for Staten.

    I biblioteksammenheng er forøvrig vederlaget ganske solid. Et bibliotekvederlag på 72 millioner kronet tilsvarer ca. 16 kroner pr. innbygger. Folkebibliotekenes mediekjøp i 2007 lå på ca. 31 kroner pr. innbygger.

    Kommentar av Tord Høivik — lørdag, mars 7, 2009 @ 6:40 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: