Plinius

lørdag, mars 14, 2009

P 39/09: Mette og trette bibliotek

Filed under: Uncategorized — plinius @ 9:11 am

trettDe norske innkjøpsordningene er først og fremst støtteordninger for norsk litteratur.

Ordningene har etter hvert blitt svært viktige for tilveksten i folkebibliotekene. Kulturpolitisk er dette billige og svært populære tiltak. De siste utvidelsene gjaldt norsk sakprosa og norske kulturtidsskrifter.

Litterære årganger

Når forfattere og journalister skriver om innkjøpsordningene, er det påfallende hvor lite de vet om bibliotekenes hverdag. De tar for gitt at alle godkjente bøker gir verdifulle bidrag til alle bibliotek.

De innkjøpte bøkene sendes til folke- og skolebibliotekene og til noen mottakere i utlandet, står det hos Bokhandlerforeningen. Publikum kan slik gjøre seg kjent med hele årganger av samtidslitteraturen.

Fri og bevare meg! sier Plinius.

Den gjennomsnittlige nordmann leser ca. tjue bøker i året. Kulturfondet sender ut ca. fem hundre titler. Norge produserer ca. fem tusen. Den eneste person som har orket å gjøre seg kjent med en hel årgang av norske romaner i nyere tid, var Syphilia Morgenstierne.

Heller ikke Syphilia har ikke gjentatt eksperimentet fra 2006.

Bibliotekromantikk

Skribentene har ingen forståelse for brukernes krav til biblioteket – eller for arbeidspresset, budsjettkuttene og plassmangelen. De vil ha sine bøker lest – come hell or high water – og tar for gitt at manglende etterspørsel skyldes manglende formidling.

Hvis en kulturfondbok ikke blir lånt ut, er det åpenbart  bibliotekets ansvar å gjøre noe med det. Den er jo godkjent for norsk allmenhet av en allsidig sammensatt komite.

Det finnes unntak. I det siste har Aftenposten uttalt seg langt bredere og mer innsiktsfullt om bibliotek enn tidligere. Sammenliknet med  Dagbladforfatternes mimring om barndommens bibliotek skriver Ingunn Økland den krasseste sosialrealisme

det er heller ingen hemmelighet at bokkassene skaper irritasjon og frustrasjon på mange bibliotek, særlig utenfor byene.

Ja, disse bøkene blir ofte betraktet som en belastning: 30 nye diktsamlinger! Hvor skal de stå? Hvem skal låne dem?

I stedet for å være et attraktivt knapphetsgode er bøkene blitt et heft.

Mange bibliotek vil heller forsynes med flere eksemplarer av populære titler enn et variert utvalg av mindre kjente forfatternavn.

Bibliotekene er overstimulert

Stat og profesjon

Men noe av storbylitteratens tenkemåte henger igjen:

Mange bibliotek er i dag mette og trette, og fungerer dårlig som formidlingskanal for litteraturen.

Dermed risikerer sterke nye titler som (Sporten) av Rune Slagstad og Samtidsruinar av Marit Eikemo å bli behandlet som håpløse allerede før publikum har begynt å snuse på dem. Som Slagstad selv påpekte i onsdagens avis, hadde (Sporten) vært på Alta bibliotek i kun to dager da bibliotekaren felte en dyster dom over den.

Forlag, forfattere og Kulturrådet kan velge fortsatt å ignorere dette problemet. Men for bøkenes skyld bør nå Kulturrådet og Bibliotekforeningen drøfte muligheten for å nedskalere innkjøpsordningene for bibliotek som ikke evner å forvalte dem.

Bibliotekene er ikke mette og trette. De er sultne og sinte.

Bibliotekarene kjenner sitt publikum. De vet utmerket godt hvordan lokale lesere tar i mot «sterke nye titler».

Når Trond Giske vil styre NRKs dekning av småpartiene, protesterer journalistene. De vil selve ivareta sine faglige valg. Situasjonen er den samme i folkebibliotekene. Det er profesjonen og fagligheten som undergraves.

Formidlingsansvar

Øklands kommentar om «bibliotek som ikke evner å forvalte» snur årsakssammenhengene trill rundt. Det er Kulturrådets overstyring av de mindre bibliotekene som er problemet – ikke bibliotekarenes kamp for å opprettholde sin profesjonelle integritet.

Bibliotekarene får en nesten umulig oppgave. De store og dominerende forlagene markedsfører bestselgerne med pauker og basuner. Men når striler og valdriser styrter til biblioteket for å låne disse bøkene, skal de lokkes til å lese tynne diktsamlinger og kloke essays i stedet. Bestselgerne er det jo venteliste på …

Vi har dessverre ikke lørdagskylling og Pizza Grandiosa inne, fru Olsen. Men kanskje du vil prøve litt wasabipasta og syltet ingefær i stedet. Helt nydelig sammen med rå fisk!

Jeg sier ikke at det er helt umulig. Sansen for manga og anime, sushi og sashimi sprer seg nordover. Men det å forandre folks mat- og lesevaner (habitus) er ikke en oppgave folkebibliotekene kan løse alene, uten midler og uten solid drahjelp fra bokbransjen.

I dag blir formidlingsansvaret sparket over til bibliotekene – av folk som tror dette er en enkel sak. Det er jo bare å fortelle folk hvor fantastisk min fantastiske bok er … Hvis utlånstallene ble mer diskutert, kunne det svekke den gode sak. Derfor snakkes det masse om tilgang og pent lite om faktisk bruk.

Dette gjelder ikke den grundige sakprosarapporten til Tore Slaatta – som ingen henviser til. Han har faktisk gått grundig inn i empirien.

Når man ser på hver enkelt tittel, ser man også at ingen bøker har økende utlån etter 2006.

Det vil si at selv i bibliotekene, der bøkene antas å lagres fordi de har «varig verdi», faller bruken fort. Når aktualitet og medieomtalens oppmerksomhetseffekt er borte og bøkene er flyttet til andre hyller i bibliotekene, faller utlånet raskt.

Dette er hverdagen. Fjorårets bøker må vike for årets nye bøker. Bibliotekenes «lange hale» finnes – men den er tynn og spinkel.

I debatten er det imidlertid nesten ingen som utnytter Slaattas materialet.  Da måtte jo skribentene jobbe systematisk med tall, begreper og tabeller – og det har de neppe tid til. Hjemmeleksene er jo avskaffet.

Redaksjon eller kanal

Bibliotekarene misliker rett og slett rollen som «formidlingskanaler» for standardiserte bokpakker. I studiet lærer bibliotekstudentene at de skal velge medier som fungerer i forhold til brukerne. Da må de starte der brukerne er. Det varierer – tro det eller ei – fra sted til sted.

Innkjøpsordningene innskrenker denne muligheten. I mange mindre bibliotek styres mer enn halvparten av medievalget av sentrale komiteer. Det er opplest og vedtatt at alle bibliotek, store og små, i nord og i sør, skal få de samme pakkene. Jo mer omfattende ordningene blir, jo mindre faglig spillerom får bibliotekarene. De får ikke brukt sine evner.

Kulturrådet krever at alt skal formidles i fem år. Økland forteller at denne regelen ofte blir brutt. Det vet nok Kulturrådet også. Men jeg har aldri hørt om straffetiltak mot de som velger ut godbitene og og setter resten i kjelleren. Da ville det bli oppmerksomhet og debatt rundt utlånet av disse bøkene. Det passer bokbransjen dårlig.

Dagens utvikling i bransjen og på nettet reduserer fordelene og øker problemene ved dagens ordninger. Og verre skal det bli. E-boka og print-on-demand er like rundt hjørnet.

Clay Shirky («Here comes everybody») har en glimrende analyse av avisenes hjelpeløshet i forhold til medierevolusjonen (13. mars 2009). Det meste han sier er like anvendbart i bokbransjen.

Men forfattere og forlag ønsker ytterligere utvidelser. Hvis femti sakprosatitler er bra, må hundre og femti være ennå bedre.

Innkjøpsordningene har mange gode – og enkelte svake – sider.  Jeg hater dem ikke. Men jeg ønsker

  1. at de som må ta det tyngste løfttet – altså bibliotekarene –  skal få langt mer å si
  2. at den digitale medieutviklingen tas på alvor

Skal dette skje, er vi nødt til å se på hvordan ordningene virker nord for Sinsenkrysset.

Ressurser

Plinius

VEDLEGG

På oppdrag fra Norsk kulturråd har Slaatta evaluert prøveordningen med innkjøp av ny norsk sakprosa til folkebibliotekene.

– Ordningen er av begrenset økonomisk omfang, og formålet og innkjøpskriteriene er uklare. Dette skaper uforutsigbarhet og likegyldighet overfor ordningen, og hindrer forfattere, forlag, biblioteker og lesere i å dra nytte av dens mange varierte incitamenter, sier Tore Slaatta.

Slaatta mener innkjøpskriteriene bør gjøres tydeligere, og at de økonomiske og kulturelle motivene for forlagene og forfatterene bør styrkes. Men det ligger også utfordringer i å ta mer hensyn til bibliotekssektoren.

– For mange bibliotek foregår formidling av sakprosa mer eller mindre uavhengig av ordningen, fordi mange av innkjøpsbøkene kommer for sent til å innvirke på bibliotekenes innkjøpsrutiner, formidlingsstrategier og utlånsmønstre. En av de store utfordringene for avtalepartene er å finne en god løsning på å få ned tiden som går fra en bok kommer ut til den er ferdig vurdert og eventuelt klar for bruk i biblioteket, mener Slaatta.

Kilde

VEDLEGG 2

Slaatta s. 57

Lenke til rapporten i pdf

Biblioteksjefenes og biblioteksansattes måter å tenke rundt sakprosa er en ganske annen tenkemåte enn de som innkjøpsordningens avtaletekst og Vurderingsutvalgets innkjøpskriterier er tuftet på.

Her fremheves lånernes behov for aktualitet, den lokalt forankrede etterspørsel og spesielle interesser for enkelte temaer, spesielt de lokale og stedsspesifikke. Det at ordningen er selektiv og at det tar tid å få bøkene, gjør det vanskelig, spesielt for mellomstore og små bibliotek, å egentlig ha noen glede av ordningen. Dersom sakprosabøker etterspørres i biblioteket, må de uansett kjøpes inn, og de fleste bøkene som kommer til samlingene, har liten eller ingen interesse for brukerne. Til tross at det som kommer av kulturfondbøker til bibliotekene i utgangspunktet ikke medfører anskaffelseskostnader, og slikt sett kunne ses som et ubetinget gode, er dermed innkjøpsordningen for sakprosa omgitt av negative og til tider lite produktive holdninger og synspunkter.

Advertisements

1 kommentar »

  1. Noe av samme problemstilling ligger i konsortieavtalene for tidsskriftspakker i fagbibliotek. Vi har et tilbud på 8000 tidsskrifter fordi vi vil formidle 1000 relevante.

    (ser ikke på denne bloggen så ofte.)

    Kommentar av Jan Bruusgaard — torsdag, september 3, 2009 @ 8:55 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: