Plinius

søndag, mars 15, 2009

SK 11/09: Lyrikk på heltid

Filed under: Uncategorized — plinius @ 10:03 am

puffinFredag etter lunsj holdt jeg et seminar for forbundsstyret i Bibliotekarforbundet – med bibliotekstatistikk som tema.

Pulcinella di mare/Arctic puffin – fra Svalbard.

Hovedkonklusjonen var:  Vi bør starte med helheten. Det er ikke detaljene, men systemet som helhet vi bør undersøke.

Det er selve det statistiske kretsløpet – måten bibliotek-Norge produserer og bruker statistikken på – som må løftes. Kretsløpet omfatter både begrepene, indikatorene og innsamlingswrutinene. Og dette er bare begynnelsen, siden tallene også må bearbeides, presenteres, tolkes, benyttes – og lagres for ettertida.

Skal vi få en mer kunnskapsbasert praksis, må alle bibliotekets aktører delta i utviklingen. Kvalitetssikringen kan ikke overrlates til ABM-utvikling eller Statistisk sentralbyrå. Kvalitet sikres best ved at brukerne trenger og krever kvalitet.

Bakgrunnsmaterialet kan du lese her.

Klagesang og jubelrop

Dagens Plinius er en klagesang. Jeg skriver mest om det som mangler. Men la meg nevne noen lyspunkter før jeg går inn i mørket:

  1. Fagmiljøet har opprettet Samstat – et bredt nettverk for bibliotekstatistikk
  2. Den nye versjonen av KOSTRA – mht. bibliotek – er atskillig bedre enn den gamle
  3. En rekke fylkesbibliotek er i gang med fornuftig utviklingsarbeid rundt sin egen statistikk
  4. Biblioteket ved Høgskolen i Vestfold leverer svært gode data-analyser i sine årsberetninger
  5. Debatten om statistikk i miljøet er bredere og mer levende enn før – det er nok å nevne folk som Steinar Thorsen, Liv Evju, Trine Kolderup Flaten, Morten Haugen …
  6. ABM-utvikling har viktig indikatorarbeid på gang – og vil publisere sine forslag for fagbiblioteksektoren om et par uker
  7. BI-biblioteket arbeider systematisk med statistikk (LibQual, trafikktelling, ..)
  8. Omløpstall blir nå tatt på alvor
  9. Nasjonalbiblioteket har publisert ganske detaljerte trafikkdata fra Nordområdeprosjektet – og også hentet inn data om utlån av de aktuelle bøkene
  10. Bok og bibliotek publiserer løpende trafikkstatistikk

Listen kan forlenges – men i dag skal det klages!

Massiv bruk av data

En vesentlig svakhet ved bibliotekdebatten – både innenfor og utenfor sektoren – er fraværet av systematisk empiri. Jeg tar noen aktuelle eksempler. De representerer normalsituasjonen – der tall teller lite. Spesielt hvis de peker i uønsket retning.

Kunnskapsøkonomien preges av en overveldende tilgang på data – og også på teknisk evne til å bearbeide dem. Det som begrenser databruken i ABM-sektoren er først og fremst de tradisjonelle arbeidsformene (feltets habitus). Organisasjonene er ikke vant til å bearbeide og bruke statistikk om sin egen virksomhet utover det helt overfladiske.

De har heller ikke bygd opp ekspertise på dette området. Deres kompetanse er knyttet til kvalitativ og ikke til kvantitativ argumentasjon.

Den årlige statistikken

På denne tida, hvert eneste år, sitter mange hundre flittige bibliotekarer og sender inn statistiske data til ABM-utvikling. Ut på sommeren publiserer direktoratet et hefte med utvalgte tabeller basert på dette materialet. ABM-utvikling skriver også en innledende kommentar til tabellene.

Måten dette gjøres på har forandret seg lite på tjue år. Det ligger mye viktig informasjon gjemt i tabellene – men det er nesten umulig å hente den ut uten  direkte adgang til databasen.

Det ser ut til at direktoratet – i likhet med sine forgjengere RBT og Tilsynet – har vanskelig for å tolke statistikken. Hva forteller dette gigantiske materialet – om spørsmål som bibliotekarer og politikere er opptatt av? Vi har 430 folkebibliotek, flere hundre fagbibliotek og flere tusen skolebibliotek i Norge. Hva ønsker ledere og ansatte, forvaltere og brukere, foreldre og politikere å vite om sektorens utvikling?

Enkelte bevisste bibliotek og fylkesbibliotek  makter – delvis – å analysere noe av sitt eget materiale. Men kontrasten med næringslivet er slående. Der Google, Rema, Amazon og Benetton går over sine egne data med finkam og pinsett, slik at de kan fange opp problemer og muligheter der og da, lunter bibliotekene bedagelig avgårde.

Me skal koma um ikkje så brått …

Dette er ikke ABM-utviklings ansvar alene. Det er sektoren som helhet – BF inkludert – som lar humla suse. For å få god statistikk, må statistikkens brukere stille krav. For å stille krav, må de trenge tallene. For å trenge tall, må de bruke dem i sitt daglige virke. Det er i siste instans etterspørselen etter statistikk som bestemmer kvaliteten på tilbudet.

Statistikken fungerer som en avansert spørrekasse: skal du få interessante svar, må du stille interessante spørsmål.

La meg ta et eksempel. De fleste kjenner til den faste listen over «de ti beste» og «de ti verste» bibliotek – med hensyn til utlån pr. innbygger. I 2007 sto den på side 27 i heftet. Utsira i Rogaland lå som vanlig på toppen. Deretter kom Modalen (Hordaland) og Bokn (Rogaland).Alle tre er kombinasjonsbibliotek – der utlån og besøk dyttes i været gjennom samarbeidet med skolene.

Denne tradisjonelle listen har ingen faglig mening så lenge store og små bibliotek slås i hartkorn.

Små bibliotek er i utgangspunkt mer variable enn store bibliotek. De beste norske storbybibliotekene har ingen sjanse stilt overfor et bitte lite superbibliotek – som Utsira. Det omvendte gjelder også. I småkommunene kan økonomiske – eller personlige – kriser trekke biblioteket ned på et nivå ingen norsk storby kan tillate.

Disse tabellene, der David og Goliath stiller i samme vektklasse, er en tradisjon som bør droppes. I forhold til bibliotekmiljøet er tabellene aktivt misvisende, siden de antyder at dette er en fornuftig bruk av statistikk.

Kalde tall fra NB

Nasjonalbiblioteket evaluerte sitt prosjekt om Nordområdene 1. oktober 2008, etter ett års drift. Rapporten er – bevisst eller ubevisst – skrevet slik at det er svært vanskelig å få et bilde av den aller viktigste størrelsen: i hvilken grad ble ressursene brukt?

Med andre ord: hva var etterspørselen?

Jeg har lest rapporten – og konkluderer med svært lave besøkstall. Tabell 1 (Hovedtall) på s. 7 forteller at

  • antall besøk i det første året: 5280
    • antall besøk fra 24.4. til 1.10: 5.280 – 4.605 = 675
    • det tilsvarer ca. fire besøk pr. dag etter 24. april
  • antall sider lastet ned  det første året: 44.100
    • antall sider lastet ned fra 24.4. til 1.10.:  16.300
    • det tilsvarer ca. 135 sider pr. dag før 24. april – og
    • ca. hundre sider pr. dag etter 24. april

Til sammenlikning hadde Høgskolen i Vestfold ca. tre hundre besøk pr. dag. til de tyve årgangene av sin nettversjon av Borreminne – en lokalhistorisk årbok. Men både NB og NFF – ved Trond Andreassen – beskriver Nordområdeprosjektet som vellykket. Dermed kan de gå videre med større satsinger.

Hva skal man med målinger hvis man har meninger?

NFF oppsummerer rapporten slik:

Evalueringen av Nordområdeprosjektet har vist at tjenesten har vært godt besøkt. Fra prosjektet ble lansert har hele 87 % av titlene blitt besøkt, og det er ikke bare de ferskeste tekstene som har vært populære. 65 % av de besøkte titlene er 11 år eller eldre.

Fra april til oktober 2008 økte antall viste sider med 59%, og evalueringsrapporten konkluderer med at tid genererer bruk, et fenomen den amerikanske skribenten Chris Andersson kaller den lange halen.

Dette er helt bak mål.

  • Prosenttallet – 59% – innebærer at antall sidenedlastninger lå en god del lavere i perioden 24. april – 1. oktober 2008 enn tidligere.
  • Bruken av prosjektsidene var altså synkende over tid
  • Antall besøk gikk helt ned til fire (!) pr. dag i den andre perioden.
  • Hva dette har med redaktøren og forfatteren Chris Anderson og hans «lange hale» å gjøre er særdeles uklart

Men forklaringen ligger ikke langt unna:

I utgangspunktet var prosjektavtalen mellom Nasjonalbiblioteket og rettighetshaverorganisasjonene gyldig til 30. september 2008, men etter gode resultater har styringsgruppen for prosjektet besluttet å utvide prosjektperioden til 31. desember 2009.

NB og rettighetshaverne har også satt i gang et nytt og mye større prosjekt.

Under et seminar på Bokmessa kunne NFFs generalsekretær Trond Andreassen og Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein presentere Bokhylla.no.

Mens Nordområdeprosjektet var tematisk avgrenset, vil bokhylla.no romme all norsk litteratur fra tre tiår. Litteratur fra 1790- og 1890-årene erstort sett er falt i det fri,og kan fritt publiseres på nett. Litteraturen fra 1990-tallet er derimot opphavsrettslig beskyttet under åndsverksloven, og kulturminister Trond Giske har derfor satt ned ei arbeidsgruppe som skal se på vederlagsprinsipper for tilgjengeliggjøring på nett.

Målet er at utvalget skal foreslå prinsipper for beregning av vederlag for prosjektet innen 1. februar 2009.

Hvis Nordområdeprosjektet skal være et eksempel på gode resultater, lurer jeg på hvordan et dårlig resultat ser ut.

Blir bøkene lest?

Anne Hustad og Ine Marit Torsvik Bertelsen har nylig uttalt seg om innkjøpsordningene i Aftenposten. De trekker fram viktige momenter som gjelder bibliotekene – og jeg er enig i mye.

Bøkene fra Kulturrådet må inngå som en del av et større medietilbud. Et forsvarlig kommunalt budsjett er nødvendig for å kunne tilby publikum et relevant og oppdatert utvalg av bøker og andre medier. Det er befolkningen som tjener på at bibliotekene tilbyr gode og allsidige mediesamlinger av forsvarlig kvalitet.

Gode biblioteker har kompetent personale og hensiktsmessig åpningstid. Det er helt fundamentalt å ha flere ansatte i bibliotekene, både for å få økt tilgjengelighet og for å kunne anskaffe og formidle relevant litteratur.

Samtidig stusser jeg svært over det eneste tallet som blir nevnt:

Det er viktig at bøkene blir lest, skriver Sindre Hovdenakk i Aftenposten 28. februar. Folkebibliotekenes 24 millioner utlån i året tyder på at bøkene blir lest.

Egentlig sitter bibliotekene på mer enn nok data til å avgjøre dette spørsmålet. Men ingen har tatt seg bryet med å analysere utlånstatistikken. Det vi vet, er at bokutlånet pr. innbygger lenge vært synkende – samtidig som ordningen har blitt utvidet. Trenden i utlånstallene tyder heller på at bøkene ikke blir lest.

  • I de tretten største kommunene (50 tusen+) sank bokutlånet pr. innbygger – målt ved medianen – fra 4.32 til 3.61 på seks år (01-07)
  • I neste gruppe (20-50 tusen) kom utlånstoppen i 2004. Tallet sank fra 4,18 til 3,54 på tre år (04-07).
  • I tredje gruppe (10-20 tusen) kom toppen også i 2004. Utlånet sank fra 3,80 til 3,10 på tre år.
  • I fjerde gruppe (5-10 tusen) kom toppen så sent som i 2005. Utlånet sank – men ikke særlig mye – fra 3,64 til 3,53 på to år (05-07).
  • Det samme gjaldt de minste kommunene. Også her sank utlånet ubetydelig – fra 4,07 til 3,95.

Bestillerkompetanse

Vi kan oppsummere utviklingen slik:

Etter årtusenskiftet har  bokutlånet sunket med 15-20 prosent i de hundre største kommunene (10 tusen+). I de aller siste årene har også småkommunene opplevd en svak nedgang.

Dersom Kulturdepartementet eller Utdanningsdirektoratet eller ABM-utvikling eller Biblioteksentralen eller Kulturrådet ønsker å vite hvordan bibliotekbøkene brukes, bør de be en økonom eller statistiker eller kvantitativt trenet masterbibliotekar analysere materialet som allerede foreligger i bøtter og spann. Dette krever ikke forskning i dypere forstand, men en målrettet teknisk analyse.

Men før de bestiller noe som helst, må de formulere noen interessante spørsmål. De trenger ikke bli spesialister på bibliotekstatistikk, men de må skaffe seg bestillerkompetanse.

Dikt og skuespill

Når det gjelder innkjøpsordningene, er det sikkert betydelige forskjeller mellom sjangrene. Et første skille går mellom brede og smale sjangre . På en gjennomsnittsdag i 2005 var bokleserne fordelt slik:

  • 67% – romaner/noveller
  • 8% – barn/ungdomslitteratur
  • 6% – samfunn/politikk/kunst/historie
  • 4% – religiøs litteratur
  • 3% – natur/teknikk/friluft
  • 3% – biograf/memoarer
  • 0% – dikt/skuespill  (dvs. under 0,5 %)
  • 8% – annet

Det betyr at skjønnlitterær prosa – i all hovedsak romaner –  leses mer enn hundre ganger så mye som dikt og skuespill.

Kulturrådets innkjøp i 2007 viser en helt annen fordeling

  • skjønnlitterær prosa for voksne – 135 titler
  • lyrikk og dramatikk – 70 titler

Folk etterspør omtrent samme typer litteratur på biblioteket som i bokhandelen. Derfor er det høyst sannsynlig at utlånet av dikt og skuespill ligger svært lavt.

Selv en bred satsing på formidling fra bibliotekenes side er neppe i stand til å forandre disse mønstrene. Forlagene vil jo fortsette å pushe romaner og kjendisbiografier. Det er dcr pengene ligger. De som måtte mene det motsatte, kan jo be de største forlagene om en halv million kroner og gjøre et formidlingseksperiment i en passe stor kommune.

Lyriker på heltid

For tre år siden gjorde Kulturrådet et forsiktig forsøk på å flytte midler fra lyrikken, som er lite etterspurt blant brukerne, til andre deler av systemet. Forslaget var faktisk begrunnet med det lave utlånet. Men Rådet fikk det skjønnlitterære Norge på nakken – og droppet hele tanken.

Hvert år kjøpes det inn rundt 50 lyrikkutgivelser i 1000 eksemplarer hver. Disse fordeles ut til landets biblioteker.

Dette betyr penger til forfatterne, penger til forlagene og lyrikk til folket. Men nå vurderer altså Kulturrådet å halvere innkjøpet til bare 500 eksemplarer av hver utgivelse.

– Det betyr enda mindre penger, og det betyr at ingen har råd til å være lyriker på heltid. Det er et tap for den kulturnasjonen Norge har lyst til å være, og en skandale, sier Haagensen.

Nå foreslår riktignok Kulturrådet å øke den såkalte royalty-inntekten per bok til poetene, men dette vil i følge Haagensen ikke veie opp for kuttet i antall bøker.

Empirien ser omtrent slik ut: hver lyrikkbok blir støttet med ca. 100 tusen kroner. Av dette får forfatteren kanskje 30 tusen. Det er i beste fall en månedslønn. I tillegg kommer royalty på det vanlige salget – som trolig ligger atskillig lavere.

Den royaltyfinansierte heltidslyrikeren er altså en fiksjon.

Luftige argumenter

For min del kan våre lyrikere gjerne få både fem og ti millioner kroner i året. Det er ikke lyrikernes penger, men deres luftige argumenter jeg reagerer på.

Mer allment: bok- og bibliotek-Norge har vent seg til en debattform der empiri hovedsaklig opptrer som løsrevne tall og fakta.

Bibliotekarene lærer riktignok opp brukerne til kildekritikk og systematisk analyse. Men disse faglige ferdighetene forsvinner som snø i vårsol straks våre egne interesser blir engasjert. Det er elever og studenter som trenger informasjonskompetanse – ikke bibliotekarene …

Ressurser

VEDLEGG

I det nye årtusen nådde sakprosa (for voksne og for barn) og skjønnlitteratur for voksne toppen i 2004. Fra 2004 til 2007 sank utlånet av

  • skjønnlitteratur for voksne med 10%
  • sakprosa for barn med 16%
  • sakprosa for voksne med 19%

Kilde: Sakprosa og lydbøker faller

2 kommentarer »

  1. […] SK 11/09. Lyrikk på heltid […]

    Tilbakeping av P 40/09: Fakta fra Finnmark « Plinius — mandag, mars 16, 2009 @ 2:26 pm

  2. […] Fra bloggen til Plinius : Blir bøkene lest? […]

    Tilbakeping av Bibliotekene tar utfordringen « Ine Marits Blog — lørdag, mars 21, 2009 @ 5:57 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: