Plinius

mandag, mars 16, 2009

P 40/09: Fakta fra Finnmark

Filed under: Uncategorized — plinius @ 12:47 pm

edvard-hoemBibliotekene blir heftig diskutert.

Ingunn Økland er skeptisk til å utvide innkjøpsordningen for sakprosa. Generalsekretæren i NFF, Trond Andreassen, er dypt uenig.

Begge prøver å legge litt empiri på bordet.

– Ingen har noen gang lånt Eksil av Georg Johannessen eller Herlig nederlag av Nikolaj Frobenius på Alta bibliotek, skriver Økland. Heller ikke Faderen av Edvard Hoem [bildet] eller Av sporet er du kommet av Henrik Langeland er blitt utlånt.

Hun siterer dessuten bibliotekar Ole David Østli , som mener at åtti prosent av fagbøkene Alta biblioteket får gjennom innkjøpsordningen, ikke ville blitt innkjøpt: de mangler et publikum.

Trond Andreassen sier at det vanskelig kan påstås – på grunnlag av en stikkprøve fra ett bibliotek – at sakprosabøkene ikke er ønsket i bibliotekene. Det er riktig nok. Men så stopper argumentet opp. Han burde jo bedt om stikkprøver fra tilstrekkelig mange bibliotek.

Andreassen kritiserer Økland for mangel på empiri.

Økland påstår, igjen uten belegg, at det finnes mange biblioteker som ikke evner å forvalte de tilsendte bøkene. På dette tvilsomme grunnlag drister hun seg til å foreslå at en vurderer å nedskalere innkjøpsordningene.

Andreassen ber Økland om dokumentasjon – uten selv å dokumentere. Da får Plinius trå til.

Stikkprøver

Vi må selvsagt starte med Rune Slagstad (:sporten).  I dag, 16. mars, er boka lånt ut i Alta og Hammerfest. De øvrige elleve eksemplarene står på hylla. Det beviser at den ikke er voldsomt etterspurt – men heller ikke mer.

(:sporten) hørte til fjerde innkjøpspulje i 2008. Disse bøkene ble sendt ut til bibliotekene i slutten av januar. Men vi vet ikke om alle er katalogisert og plassert på hyllene. Vi får trolig et bedre bilde av etterspørselen etter de nye fagbøkene ved å se på tredje pulje, som ble sendt ut i begynnelsen av desember 2008.

Den omfattet femten titler:

  1. Berglyd, Jostein. Dramaet i Jøssingfjorden. Gyldendal
  2. Bjørnstad, Ketil. Kolbein Falkeid. Cappelen Damm  bare registrert ved ett folkebibliotek  i Finnmark
  3. Ekeberg, Jonas og Harald Østgaard Lund. 80 millioner bilder. Press
  4. Gotaas, Thor. Løping. Gyldendal.
  5. Heffermehl, Fredrik S.. Nobels vilje. Vidarforlaget
  6. Langeland, Henrik H., John Erik Riley og Mattis Øybø. Amerikanske tilstander. Gyldendal
  7. Lie, Haakon. Slik jeg ser det nå. Cappelen Damm
  8. Njølstad, Olav. Jens Chr. Hauge. Aschehoug
  9. Radøy, Sverre Tom. Reiser på Sri Lanka. Cappelen Damm
  10. Skarstein, Frode. Adolf Hoel. Den glemte polarpioneren. Happy Jam Factory
  11. Storsveen, Odd Arvid. Mig Selv. Cappelen Damm
  12. Strand, Tormod. Suaads reise. NRK – bare registrert ved fem bibliotek
  13. Westlie, Bjørn. Fars krig. Aschehoug
  14. Waage, Peter Norman. Jeg: individets kulturhistorie. Schibsted – ikke registrert ved noe bibliotek
  15. Økland, Einar. Damsleth. Vigmostad & Bjørke – – bare registrert ved ett bibliotek

Tre av disse bøkene – Bjørnstad, Waage og Økland – har allerede falt ut av formidlingssystemet. Strand har delvis falt ut. Det bekrefter at bibliotekene av og til bryter med forutsetningene – slik Økland påpeker og Andreassen betviler.

[TH 17.3.09: Problemet med formidlingen lå sentralt, viser det seg: de fire bøkene ble sendt ut fra Biblioteksentralen ca 10. mars (!). Jeg tror fortsatt – etter diverse samtaler i miljøet – at mange bibliotek bryter med forutsetningen om aktiv formidling i fem år. Men dokumentasjonen må altså søkes andre steder. Kjetil Monsen (se under) er et eksempel fra tida før sakprosaordningen. Slaatta-rapporten sier mye om problemene bibliotekene opplever].

Hvem sier hva?

Økland siterer en navngitt bibliotekar – det er da noe.  Andreassen viser til mange navnløse – og kritiserer samtidig Økland for å være overfladisk. Engelsk har et passende uttrykk for denne typen argument: the pot calling kettle black.

I stedet for å se på empirien, viser han til de mange bibliotekkonferansene han har vært på i 2008 –  uten å høre annet enn at bibliotekene gjerne så flere sakprosabøker i hyllene. Ole David Østli må altså være et unntak. Eirik Newth, som også er en flittig gjest i miljøet, sier noe annet:

Gjennom mine mange år som omreisende foreleser og debattant i bibliotekvesenet har jeg ofte møtt bibliotekarer som gir uttrykk for oppgitthet over det de opplever som statlig umyndiggjøring. Dette er imidlertid ytringer de ytterst sjelden er villige til å komme med offentlig …

De som følger med på debattene, vet at bibliotekarene har ulike oppfatninger om verdien av dagens ordninger. De fleste folkebibliotek har store huller i sine fagboksamlinger – men innkjøpsordningene er ikke laget for å fylle dem. Steinar Thorsen sier det slik:

Alle vet at dette er ordninger som ikke finnes for bibliotekenes skyld. Men jeg mener at bibliotekene burde være stolte av å være en del av ordningen.

For noen år siden skrev Kjetil Monsen:

Selvsagt tier vi stille for å få de bøkene det er verdt å få! Hvor mange er det egentlig som luker kraftig fra settene og setter boksene i magasinet med årstall klar til loppemarkedet! Kanskje Kulturrådet burde undersøkt det! Kanskje bibliotekene burde levere et bruksregnskap for bøkene? Hvor mange sett kunne egentlig vært frigjort?

De hadde sjampanje – men rørte den ei

Trond Andreassen nevner Slaatta-rapporten – men han bruker den ikke. Da Espen Søbye anmeldte rapporten i Prosa skrev han bl.a.:

  • Dagens økonomiske støtte gis til produsentsida, hovedsakelig forlagene.
  • …  ordningen er underdimensjonert på forlagssida og overdimensjonert på biblioteksida.
  • For å få en klarere effekt på produksjonssida bør den utvides, dette vil imidlertid øke problemene på formidlingssida.
  • I en selektiv ordning … eksisterer det en grunnleggende motsetning mellom produksjonssida og brukersida. Det drøftes ikke om dette kan skyldes at det er smal og høy sakprosa som faller inn under ordningen, mens de lave og brede sakprosasjangrene faller utenfor, heller ikke hva som ville skjedd hvis bibliotekene fikk pengene til å gjøre innkjøp.
  • En selektiv innkjøpsordning som skal styrke kvaliteten på produksjonssida kan ikke samtidig  ventes å styrke distribusjon og formidling

Dette synes jeg er en dekkende kommentar. Rapporten er stappfull av dokumentasjon – som ikke passer perfekt med NFFs litteraturpolitiske linje. Vi kan imidlertid gjerne fortsette å diskutere sakprosaordningen – og hva den betyr for bibliotekene – så lenge vi beholder en viss kontakt med det omfattende datamaterialet som ligger lett tilgjengelig på nettet.

Jeg gir Slaatta det siste ordet:

– Ordningen er av begrenset økonomisk omfang, og formålet og innkjøpskriteriene er uklare. Dette skaper uforutsigbarhet og likegyldighet overfor ordningen, og hindrer forfattere, forlag, biblioteker og lesere i å dra nytte av dens mange varierte incitamenter, sier Tore Slaatta.

Slaatta mener innkjøpskriteriene bør gjøres tydeligere, og at de økonomiske og kulturelle motivene for forlagene og forfatterene bør styrkes. Men det ligger også utfordringer i å ta mer hensyn til bibliotekssektoren.

Ressurser

Plinius

DOKUMENTASJON – flyttet til Google Docs: Sakprosa i Finnmark

6 kommentarer »

  1. Hei!

    Jeg leser flere av dine innlegg med stor interesse, og anbefaler at noen av dem også tas inn i en større offentlig sfære. Grunnen til at jeg kommenterer dagens tekst, er at de fire bøkene du nevner er falt ut av formidlingssystemet ble sendt ut fra Biblioteksentralen ca 10. mars. Samtlige titler du nevner har blitt sendt ut innenfor siste måned. Se
    http://www.bibsent.no/kulturraad/2008/voksen/sakprosa.aspx

    Om bøkene kan sendes fortere ut etter vedtatt innkjøp er selvsagt et vesentlig poeng som vi stadig kommer tilbake til, men det blir litt på siden av argumentasjonen i denne sammenhengen.

    Med vennlig hilsen

    Arne i Kulturrådet

    Kommentar av Arne Vestbø — tirsdag, mars 17, 2009 @ 10:44 am

  2. Ein liten faktaopplysning.
    Av dei femten titlane du seier vart sende ut til biblioteka i pulje 3 i desember 2008, så er det faktisk slik at fire av dei ikkje kom ut til biblioteka før i sist veke! Det gjeld bøkene
    Bjørnstad: Kolbein Falkeid
    Strand: Suaads reise
    Waage: Jeg : individets kulturhist.
    Økland: Damsleth

    Då er det kanskje ikkje så rart at det er få eller ingen av biblioteka i Finnmark som har registrert dei.

    Kommentar av Jorunn Jaatten Sel — tirsdag, mars 17, 2009 @ 10:54 am

  3. Hjertelig takk til Arne og Jorunn.

    Svikten i formidlingen lå altså ikke hos bibliotekene, men på sentralt hold. Det trengs – som jeg sa – «lokalkunnskap» for å vite hva som egentlig har foregått.

    Kommentar av plinius — tirsdag, mars 17, 2009 @ 12:05 pm

  4. Georg Johannessen anmeldte i sin tid Torild Skards bok Norsk nyradikalisme, og startet slik: ”Her har Toril Skar lagt ned et stort og meningsløst arbeid”.

    Høiviks gjennomgang av innkjøpsordningsbøkene i Finnmark gir grunnlag for bruk av sitatet. Tre av de fire første bøkene i dokumentasjonen fikk jeg inn på biblioteket her i Tvedestrand i dag. Jeg antar at det samme er stoda i Finnmark?

    Denne siste forsendelsen eksemplifiserer altså noe annet enn det TH er opptatt av – nemlig at bøkene kommer for seint! Det at Suaads reise bare figurerer på fire bibliotek illustrerer ikke at bibliotekene i Finnmark har gitt opp formidlingen. Ved de fire bibliotekene har interessen antakelig vært så stor at de har kjøpt inn et eksemplar før kulturfondbøkene kommer – de øvrige har ventet.

    Ellers synes jeg THs faktabaserte debatt kan debatteres.

    Kassering er et fornuftig tema. Men innkjøp er viktigere. I et tidligere innlegg var jeg innom de finske tilstandene, der bestanden er det doble av i Norge, mens utlånet er det firdoble. Jeg har en mistanke om at det første forholdet har noe med det siste å gjøre. Det er vanskelig å tenke seg at en halvering av den finske bestanden ville slå positivt ut på utlånet – men det kan hende TH har noe fakta å komme med?

    Det samme forholdet kommer vel til syne i de norske småbibliotekene med høye utlån. De bibliotekene som hevder seg godt, er gjennomgående bibliotek med svært høye innkjøpsbudsjetter. Så nok en gang – problemet er ikke det vi får fra staten, men det vi ikke får fra våre eiere kommunene.

    Kommentar av Steinar Thorsen — tirsdag, mars 17, 2009 @ 1:45 pm

  5. Jeg ser at siden jeg oppdaget THs kommentar i formiddag, og begynte å skrive, så har noen andre også oppdaget problemene med den. Jeg slapp kommentaren likevel, fordi jeg drar en litt videre argumentasjon mot slutten.

    Kommentar av Steinar Thorsen — tirsdag, mars 17, 2009 @ 1:56 pm

  6. Jeg setter stor pris på Steinars kommentarer. Faktisk.

    Jeg tror ikke fakta gir så mange endelige svar – men krav til dokumentasjon hindrer disse debattene i å gå i sirkel. Det er vel derfor Steinar ønsker data fra Finland – og ber meg gjøre beregningene😉.

    Utsjekkingen av Finnmark Samsøk var ikke noe stort arbeid – det tok en times tid. Hvis Økland og Aftenposten hadde tatt seg tid til å undersøke utlånssituasjonen i bredden, ville de ikke gitt Rune Slagstad så gode poenger.

    Steinars innlegg minner meg om et annet godt sitat: «If you think education is expensive, you should try ignorance».

    Det koster noe tid og arbeid å grave fram relevant statistikk. Det krever litt innsats å lage tabeller som kan besvare de spørsmålene vi krangler om.

    Alternativet er å diskutere uten empirisk kunnskap. Det er enkelt, billig og bortkastet. Jo flere udokumenterte meninger som slåss om oppmerksomheten, jo mere meningsløs blir selve debatten.

    Det Steinar skriver om kommunale budsjetter, støtter jeg opp om. Det skulle være lett å undersøke sammenhengen mellom mediebudsjettene og utlånstallene. Nå håper jeg atskillig flere vil begynne å regne på disse spørsmålene.

    Calculemus!

    Kommentar av plinius — tirsdag, mars 17, 2009 @ 4:44 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: