Plinius

søndag, mars 22, 2009

SK 12/09: Kjære forfatter!

Filed under: Uncategorized — plinius @ 2:16 pm

jolyNorsk faglitterær forfatter- og oversetterforening har gjort en storartet innsats for å bygge opp et sterkt sakprosamiljø i Norge.

Faglitterær forfatter (Eva Joly).

Det nyeste store tiltaket var innkjøpsordningen for sakprosa. Da NFF arbeidet for å få støtte til ordningen, henvendte aksjonsutvalget seg også til biblioteknorge. Jeg stilte selv opp – og husker godt et besøk på NFFs kontorer, der en stolt generalsekretær viste fram alle de utgivelsene NFF hadde bidratt til.

Alt til alle

NFF fikk også gjennomført en undersøkelse av bibliotekenes bestand av aktuelle fagbøker – og brukte empirien som argument overfor politikerne. Undersøkelsen hadde imidlertid en stor svakhet: den tok ikke hensyn til de ulike behovene i store og små bibliotek. NFF tok som premiss at alle bibliotek burde få alle bøker.

Jeg sa fra den gangen at prinsippet «alt-til-alle» ikke burde anvendes. Det tvinger de mindre bibliotekene til å ta i mot mange titler de ikke trenger ut fra en bibliotekfaglig vurdering. NFF hørte ikke på det øret – og går fortsatt inn for en ordning der bibliotekene hovedsaklig har en rolle som klakkører.

Etter tre års prøvedrift ble hele ordningen vurdert av Tore Slaatta. Han har skrevet den beste norske analysen jeg har sett av forholdet mellom bøkenes produksjonssystem, på den ene siden, og deres distribusjonssystem – spesielt bibliotekene – på den andre. På produksjonssiden er

man først og fremst er opptatt av betingelsene for forfattere og bokproduksjon innenfor sakprosafeltet i Norge. Samtalen domineres av forleggere, forfattere, forfatterforeninger og Norsk kulturråd, og temaene man diskuterer er den norske sakprosaens stilling og særpreg og ulike litteraturpolitiske virkemidler i forhold til bokbransjen.

Bibliotekenes premisser

På biblioteksiden etterlyses en mer helhetlig satsing:

For bibliotekene er det forutsigbarhet, leveringstid og medbestemmelse som er de kritiske punktene. I sin høringsuttalelse til Bibliotekreform 2014 påpekte Bibliotekarforbundet at bibliotekene måtte komme med som part i innkjøpsordningene, og at en utvidelse også måtte vurderes på bibliotekenes premisser.

Liv Evju mener f.eks.

at ansvaret for innkjøp burde ligge hos bibliotekaren som kjenner publikumet, noe som også ville gi større anerkjennelse til bibliotekarens kompetanse og faglige ansvar.

NFF valgte å kjøre sin egen linje. Konsekvensen er at ordningen – slik den er utformet – begynner å miste støtte og legitimitet i formidlingsleddet. Bibliotekene merker at de ikke blir hørt.

Likeverdige partnere

Det betyr ikke at bibliotekene prinsippielt er mot innkjøpsordningene. Men de ønsker å være med som anerkjente og likeverdige partnere i hvordan ordningene utformes og utv ikler seg over tid. Slaatta er svært tydelig i sine konklusjoner:

Bibliotekene er mottakere av bøkene, men alt for lite er gjort for å forplikte avtalepartnere eller Vurderingsutvalget i forhold til bibliotekenes og de lokale bibliotekbrukernes og lesernes situasjon og interesser. … Bibliotekene står tilbake med en rekke utfordringer med tanke på lagringskapasitet og formidling.

Ordet utfordring er en penere betegnelse på krevende arbeidsoppgaver.

NFF og andre aktører på produksjonssiden viser til Vurderingsutvalget. Det skal garantere bøkenes faglige og litterære kvalitet. Men bibliotekenes virkelighet er en annen:

Lånere og brukere følger gjerne en forfatter, uavhengig av om kritikere og andre ”forståsegpåere” kan mene at kvaliteten veksler i forfatterskapet. Spesielt interessant i vår undersøkelse er det at kriteriet “litterær kvalitet” kommer nederst på prioriteringslisten. … Det er nesten motsatte oppfatninger av hvilke sakprosabøker som er viktige å lese.

Det spontane utlånet av disse bøkene er relativt lavt. Men for forfattere og forlag er dette et problem bibliotekene må løse – de får jo alle disse bøkene som gave … Bibliotekene skal formidle anerkjent sakprosa med lav etterspørsel – mens forlagene kan konsentrere seg om bestselgerne.

Markedssvikt – eller manglende formidling?

Slaatta foreslår flere konkrete tiltak:

  • øremerke faste prosjektmidler til informasjonstiltak og formidlingstiltak om sakprosa i biblioteksektoren.
  • et forfattersentrum for sakprosaforfattere …med spesiell tanke på … bibliotekenes formidlingsmuligheter
  • en stilling ved ABM-utvikling [med] ansvar for bedre utnyttelse av kulturfondbøker generelt, og sakprosa og tidsskrifter spesielt.

Alt dette er utmerket. Men jeg tviler likevel på den underliggende hypotesen – at det er formidlingen som svikter. Jeg tror det er mer sannsynlig at vi opplever en overproduksjon av titler i forhold til markedet. Det er lett å se at avisene er i krise. De kan formidle seg selv så mye de vil uten at det hjelper. Store Norske Leksikon har skiftet forretningsmodell. Betalingsmodellen brøt sammen pga. Wikipedia. Hele markedet for «ord på papir» er i støpeskjeen.

Hvilken hypotese som er mest korrekt, trenger vi ikke diskutere – det kan undersøkes empirisk. Men produsentene bør uansett gi avkall på sitt hegemoni – hvis de ser ti år framover.

Forfattere og bibliotekarer lever i hver sin verden. Bourdieu ville sagt: de tilhører hvert sitt felt (champ). Men de norske innkjøpsordningene skaper en økende avhengighet mellom de to yrkesgruppene. Skal ordningene overleve det neste tiåret, må bibliotekene og bibliotekarene inviteres inn i den politiske og strategiske styringen.

Ressurser

Plinius

2 kommentarer »

  1. Kloke ord dette, men dessverre et rop i ørkenen. Snarere enn å se en modernisering av ordningene, vil vi se forsøk på å overføre dem til nettet. Jamfør NB/Kopinors modell med elektronisk bibliotekvederlag basert på bestand for NBDigital.

    Ubegripelig for alle utenfor systemet, høyst begripelig for den som har sittet på innsiden av de angjeldende organisasjoner. Det snakkes mye om virkelighetsfordreiningsfeltet som omgir Steve Jobs. Det er for intet å sammenligne med det som strekker seg fra Uranienborgveien til Myntgata.

    Kommentar av Eirik — søndag, mars 22, 2009 @ 6:35 pm

  2. […] 12/09. Kjære forfatter! En hilsen fra […]

    Tilbakeping av SK 13/09: En innkjøpsordning for lesere « Plinius — søndag, mars 29, 2009 @ 9:17 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: