Plinius

tirsdag, mars 24, 2009

P 44/09: Observer og lær

Filed under: Uncategorized — plinius @ 2:46 pm

spyglassABM-utvikling oppfordrer flere bibliotek til å måle trafikken ved hjelp av observasjonsmetoder:

I 2008 ble det publisert en kartlegging av brukeratferd i norske storbybibliotek. Nå foreligger materiell som kan brukes av bibliotek og kulturinstitusjoner som ønsker å gjøre tilsvarende kartlegginger.

Jeg betrakter oppfordringen – og hele Storbyundersøkelsen – som et bidrag til kunnskapsbasert bibliotekpraksis. Utspillet er altså positivt.

Samtidig er det viktig at både ABM-utvikling og bibliotekene sørger for å kople prosjektarbeid og utviklingsarbeid. Poenget med trafikktellinger og andre typer utviklingsprosjekter er at resultatene faktisk tas i bruk.

Empiri i hverdagen

Det skjer ikke av seg selv. Svært often blir slike prosjekter en blindgate. Den store og dyre rapporten, med masse kurver og tall, blir liggende ulest. Det er ikke nok å lansere den på et bibliotekmøte eller en pressekonferanse. Resultatene må bearbeides , utfordres, diskuteres og videreføres i fagmiljøet.

Og da mener jeg det operative fagmiljøet eller praksisfeltet – ikke bibliotekforskningsmiljøet eller teorifeltet. Hvis vi sammenlikner bibliotekarene med leger, sykepleiere og ingeniører, er det langt større avstand mellom FoU og praksis i bibliotekmiljøet – spesielt i folkebibliotekene. Den samme avstanden finnes også hos lærerne. Hverken bibliotekarer eller lærere bryr seg noe særlig om FoU-resultater og systematisk empiri. Dypfølte verdier, tradisjoner og personlige meninger teller mer enn tall.

Skal prosjektene bety noe, må de leve videre gjennom praksis. De nye begrepene og resultatene må tas inn i bibliotekarenes hverdag, språk og livsverden.

Da trenger vi også mer faglig debatt rundt prosjektene. Rapporten fra NBs Nordområdeprosjekt viser hvordan den faglige debatten kan strupes ved fødselen. Konklusjonene var gitt på forhånd – og da er det lurest å unnvike seriøs debatt.

Storbyundersøkelsen ble gjennomført og lansert på en åpen og tillitsvekkende måte. Likevel ble det ingen meningsfull debatt. Jeg skrev riktignok en serie bloggposter på Plinius – der jeg tok for meg rapportens sterke og svake sider – men ingen av de involverte bibliotekene har gått inn i de metodiske problemene.

Dette er ikke ment som kritikk av de aktuelle aktørene, men som en beskrivelse av miljøets kompetanseprofil. Kvantitative analyser og argumenter knyttet til samspillet mellom bibliotek og brukere (eller samfunn) er rett og slett lite utviklet – innenfor praksisfeltet. Det hjelper ikke at det finnes enkelte gode analyser innenfor bibliotekforskningen – hvis disse analysene ikke tas i bruk i bibliotekenes hverdag.

Mye å lære

Storbyundersøkelsen var et løfterikt tiltak – men bør ikke tas som modell eller standard uten reell diskusjon. ABM-utvikling legger fram metoden uten å vurdere den. Det opplever jeg som et savn. Miljøet har fortsatt en god del å lære ….

Jeg velger derfor å si fra om noen punkter som bør diskuteres av bibliotek som vil gjennomføre trafikktellinger.

Bruksanvisningen sier:

Det må være et minimum antall observasjoner for at resultatet av undersøkelsen skal være representativt. Anslagsvis kan en si at ved 1000 besøkende i uka, vil en trenge minst 280 observasjoner. Med f.eks 12 000 besøkende i uka vil en trenge rundt 370-80 observasjoner, altså ikke så mange flere.

[Tusen besøk i uka svarer til et bibliotek som brukes av ca. ti tusen personer. Tolv tusen besøk i uka svarer til et nedslagsfelt på ca. 120 tusen personer.]

Begrepet representativt brukes uten særlig faglig forankring.  Et utvalg er representativt for en populasjon dersom utvalgsmetoden sikrer (med høy og kjent sannsynlighet) at utvalget likner på populasjon.

  • I Sentios opplegg trekkes utvalget innenfor en eller to uker. Populasjonen er er altså de besøk som foretas innenfor denne tidsperioden. Dersom trafikkmønsteret forandrer seg gjennom året – som er ganske trolig, vil resultatet ikke være representativt for en lengre periode.
  • Vi ser i tillegg at undersøkelsen førte til en kraftig underrepresentasjon av antall barn som besøker biblioteket. Jeg har analysert tallene her: P 126/08. Barn på hovedbibliotek.

Sentio skriver forøvrig:

Det er størst andel bibliotekbrukere mellom 15 og 45 år. 26 prosent er over 46 år og 4 prosent er fra 0 -14 år.

Dette er en type resonnement som bør unngås. At et intervall på tretti år (15-45) får en høy andel, er ikke et empirisk resultat – det skyldes primært lengden på intervallet. En annen inndeling – la oss si 0-15; 15-30; 30-59; 60+ ville gitt et annet «resultat».

Penger spart

Videre fra bruksanvisningen:

Det vil være mulig å bruke tilgjengelige nettbaserte verktøy hvis biblioteket eller organisasjonen for øvrig har lisens til et slikt verktøy. Hvis en vil kjøpe tjenester fra ekstern leverandør, kan det gjøres på flere måter. En kan kjøpe tilgang til nettbasert verktøy og analyse, eller en kan velge å bare bruke det papirbaserte skjemaet og kjøpe dataregistrering og analyse av ekstern leverandør.

Alle nødvendige verktøy finnes gratis på nettet. Men de aller fleste bibliotek har jo allerede regnearkprogrammer.

Konsulenter er som oftest dyre. For miljøet som helhet ville det trolig være mer rasjonelt om ett bibliotek satte opp et standardsystem for registrering og analyse (med litt støtte fra ABM-utvikling?) og eksporterte det til de andre brukerne.

Det er positivt å standardisere metodikken, slik ABM-utvikling her ligger opp til. Neste skritt er å sørge for at alle tallene gjøres tilgjengelige for alle interesserte. Dette er typisk en oppgave som må håndteres sentralt – den kan ikke overlates til lokale initiativ. Vi må kumulere resultater – ikke bare skifte oppmerksomheten fra gamle til nye prosjekter.

Kostnadene ved undersøkelsen er først og fremst knytta til bruken av observatører. Ofte vil en kunne kombinere egne ansatte med eksterne observatører. Prisen på databehandling og analyse vil variere med omfanget av tjenester som må kjøpes.

Erfaringen tilsier at bibliotekbesøk varer i gjennomsnitt cirka en halv time. Observatørene vil i snitt bruke mindre enn en halv time på hvert besøk, fordi en tar kontakt med brukerne etter en viss tid dersom de for eksempel slår seg ned på en lesesal. Med 3 observatører i 8 timer, vil en ha 48 observasjoner pr. dag, i praksis ca. 50-60. På en uke vil en ha drøyt 300-350 observasjoner.

Standardopplegget innebærer ca. 140 arbeidstimer til observasjon i «mellomsmå» bibliotek (10.000 innb.) – og kanskje 60 timer til registrering og analyse. En ukes datainnsamling med en enklere metodikk (TTT) vil koste en fjerdedel. Resultatene blir ikke så detaljerte – men spørsmålet er om bibliotekene klarer å utnytte de mange detaljene «storbymetoden» gir. Meningsfull analyse tar også tid – og krever kompetanse.

Rapportskriving

Svært mye av Sentios tekst er en gjentagelse av tabellene i ord – uten noe verditilskudd i form av intellektuell analyse. Et par eksempler:

  • S. 31: Av internettbrukerne er 45 prosent i alderen 19 til 30 år. Videre er 24 prosent i aldersgruppen 31 til 45 år. Dette har sammenheng med at dette også er de største aldersgruppene på biblioteket. Det er de yngste opp til 14 år som utgjør minst andel av internettbrukerne, samt de over 61 år. Av internettbrukerne er det 54 prosent som har norsk som morsmål, 24 prosent som snakker et ikke-vestlig språk og 20 prosent som snakker et vestlig språk. Andelen fremmedspråklige internettbrukere er altså relativt stor med tanke på at de kun utgjør ca. 20 prosent av bibliotekbrukerne totalt.
  • S. 44: Bergen er også det biblioteket som har minst andel av de eldste bibliotekbrukerne. 22 prosent av brukerne i Bergen er over 46 år, og 8 prosent er over 61 år. I Trondheim er 23 prosent over 46 år, og 11 prosent er over 61 år. Det er biblioteket i Kristiansand som har størst andel av eldre brukere. Her er 41 prosent av bibliotekbrukerne over 46 år, og det er 19 prosent som er over 61 år. I Stavanger er 29 prosent av brukerne over 46 år, mens 12 prosent er over 61 år.

Når bibliotekstudenter skriver slik, griper veilederne inn. Teksten skal ikke gjengi tabellene, men tolke resultatene i forhold til praktiske og faglige problemstillinger.

Ressurser

Storbyundersøkelsen og TTT hos Plinius

Generelt om FoU og bibliotek

EKSTRA

I dag er Ada Lovelace-dagen.

VEDLEGG

Småpunkter

  • Tabellen om usikkerhetsmarginer for prosenter på s. 18 i Sentios hovedrapport slår sammen utvalgene fra de fem bibliotekene til ett utvalg. Dette «utvalget» er ikke trukket fra en meningsfull populasjon og bør ikke presenteres som metodisk korrekt
  • Den horisontale aksen på Figur 6. på s. 26 i hovedrapporten er ikke lineær. Resultatet blir grafisk og metodisk misvisende.

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: