Plinius

onsdag, mars 25, 2009

P 45/09: Kunnskapspolitikk før påske

Filed under: Uncategorized — plinius @ 12:23 pm

knowledgeFor å påvirke kunnskapssamfunnet må vi drive kunnskapspolitikk.

Den offentlige debatten om kunnskapspolitikk foregår spredt. Skolene lever sitt eget liv – langt fra universitets- og høgskolesektoren. Den tette franske koplingen mellom gymnas og universitet er fremmed for Norge. Kunstnere og designere har en viss innflytelse i skolen, men er marginalisert i høyere utdanning: de skriver jo ikke akademisk korrekt forskningsprosa!

Utdanningsfolkene vører ikke de som er opptatt av innovasjon og entreprenørskap i næringslivet.

Bibliotekenes kopling til utdanning begynner å bli tatt på alvor – men det er fortsatt en lang vei å gå. Bibliotekets kopling til salgbar kreativitet er et ikke-tema.  Kulturen kan akseptere sponsormidler fra næringslivet, men frykter markedets korrumperende effekt. L’art pour l’art lever videre i kunstnernes selvforståelse. Alle bekrefter Bourdieu: hvert felt ønsker å bevare – eller styrke – sin gamle autonomi: å styre, tolke og vurdere seg selv.

En av de få publikasjonene som har en bred kunnskapspolitisk fokus er bladet Forskningspolitikk. Det ligger på nett som seg hør og bør.

Tellekanter skaper tilpassing

Jeg har plukket noen sitater fra det nyeste nummeret (1/09):

Der tales om betydningen af tillid, samarbejde og engagement for inno-vation. Samtidig kan man ikke udelukke at nogle af meldingens anbefalinger kan undergrave disse forhold.

Der anbefales således f.eks. «systematiske målinger af resultatopnåelse» i den offentlige sektor som instrument for at fremme innovation (s. 126). Dette vil normalt føre med sig både nye rapporteringspligter og nye kontrolmekanismer.

Bengt-Åke Lundvall

Tellekantsystemet er fortsatt under oppbygging. Det innebærer en industrialisering av forskningen som ligger svært langt fra de klassiske akademiske idealer. Høyere utdanning blir standardisert læringsproduksjon a la Bolognas. Storparten av forskningen blir rutinisert tekstproduksjon innenfor en velkjent sjanger.

Cecilie Naper snakker om formellitteratur. Amerikanerne snakker om LPU – Least Publishable Unit. Når det er antall publikasjoner som teller, gjelder det å smøre data og ideer så tynt utover som overhodet mulig. Det oppstår samtidig en flora av tidsskrifter for å publisere alle artiklene som så vidt holder mål.

Entreprenørskap

Begrebet entreprenørskab er måske det mest hyppigt brugte i Innovationsmeldingen. Det defineres som «å etablere og utvikle ny virksomhet» (s. 52). Når man læser om hvordan man vil fremme entreprenørskab indser man at det skal forstås bogstavelig som at det fører til oprettelse af et nyt firma. Her kunde en bredere fortolkning i retning af Schumpeters innoverende entreprenør have været at foretrække

… Ved det første møde i kredsen af «ambassadører for kreativitet og innovation» som fandt sted i begyndelsen af januar i Prag i år drøftede vi i rundbordsform hvilke anbefalinger som vi kunne give EU-Kommissionen. Her var alle enige om at der især var brug for radikal omlægning af uddannelsessystemerne i Europa sådan at de gav mere rum for kreativitet

Bengt-Åke Lundvall

Høgskolen i Oslo gir opplæring i entreprenørskap. Men hvordan kan den praktisere eller demonstrere entreprenørskap – som innebærer å ta risiko – samtidig som den er pålagt å styrke kontroll- og rapporteringssystemene?

Entreprenørfunktionen bliver i dag oftest realiseret i en interaktion med andre og kan måske bedst fanges af begrebet «kollektivt entreprenørskab». Dette afspejler at innovation er en interaktiv proces som normalt foregår som team-work og som samarbejde og kommunikation. Forskning synes at vise at virksomheder som opstartes af iværksættere uden brancheerfaring har meget ringe overlevelsesvilkår.

Bengt-Åke Lundvall

Dette tror jeg er riktig. Denne modellen gjelder både utdanningsentreprenører – som NDLA og Del&Bruk-nettverket – og bibliotekentreprenører – som Biblioteksvar og 23ting-nettverket. Derimot følger Nye Deichman en mer tradisjonell forvaltningsmodell.

Prima prim

Som Abelia har påpekt, går f.eks. mesteparten av pengene i Innovasjon Norge til å subsidiere lite innovative aktiviteter i primærnæringene.

Den andre store målgruppen for innovasjonsstøtte, særlig via Forskningsrådet, er bedrifter knyttet til olje, gass og energi, sektorer som er viktige økonomisk for landet, men som i likhet med primærnæringene står for en svært liten del av sysselsettingen.

Det store flertallet av landets arbeidstakere jobber i virksomheter og sektorer som knapt vies noen oppmerksomhet i innovasjonspolitikken. Midler disponible for alle bedrifter i Norge uavhengig av næring og lokalisering har vært små sammenlignet med de som er bundet opp på ulike vis. Samtidig viser forskning at det er disse generelle ordningene som har størst effekt på innovasjon.

Hittil har vi altså gjort minst av det som virker best – og omvendt

Hvordan forklarer du dette?

– Mangel på lederskap, fragmentering av makt eller det som i mer nøytrale ordelag kalles «sektorprinsippet». Alle departementer satser på sine egne kjepphester, det er vanskelig å få oppmerksomhet om viktige spørsmål som i prinsippet berører de fleste forvaltningsfelter.

Jan Fagerberg

Når de store ordene møter konkrete sektorinteresser, må man kjempe eller dekke over. Det siste er enklest.

Innovasjon Norge uttrykker seg i positive ordelag og er spesielt fornøyd med den varslede satsingen på å bygge bro mellom kunnskap, kommersialisering, innovasjon og design. …  Meldingens fokus på design og vekt på designdrevet innovasjon falt i god jord hos Norsk designråd.

Jan Fagerberg

Lærerrollen

Lars Inge Terum fra SPS skriver:

Trolig er lærerrollen blant de aller mest krevende og kompliserte profesjonsrollene. Lærere forventes å lede læringsprosesser på grunnlag av høy faglig kompetanse, samtidig som de skal håndtere relasjoner av både individuell og kollektiv karakter. Jeg tror vår forståelse av kompleksiteten i lærerrollen ikke er god nok, og at språket for å skildre lærerarbeidet ikke er nyansert nok. …

Meldingen legger sterk vekt på å utvikle en helhetlig og skolenær lærerutdanning. …

Få vil trolig mene at lærerutdanningen styrkes ved at det blir mer av den pedagogikken som har dominert. Derfor omtaler meldingen pedagogikk og elevkunnskap som et nytt og utvidet pedagogikkfag. …

Selv om jeg har betydelig sympati for ambisjonene, er jeg ikke optimistisk, både fordi jeg er usikker på potensialet som ligger i pedagogikken, samtidig som jeg er redd «motkreftene» kan bli mange og «drivkreftene» få.

Hvilke motkrefter er det snakk om, mon tro?

Bibliotekarrollen

Bibliotekarrollen er nok enklere, men heller ikke enkel. I kunnskapssamfunnet kan ikke bibliotekarene nøye seg med å handle på forespørsel. De vil fortsatt bli bedt om å finne fram «riktige medier for riktige brukere». Men mye av dette arbeidet kan overtas av interaktive digitale systemer. Den tjenende ånd –  eller betjeningsbibliotekaren – mister etterhvert mange av sine tradisjonelle oppgaver.

I selvbetjente bibliotek kan profesjonen synke eller stige – men ikke fortsette som før. Faget kan reduseres til rutinearbeid – eller oppgraderes til utviklingsarbeid. Utvikling kan skje på to plan:

  • som sosiale prosjekter rettet mot brukerne og deres situasjon – i læring, arbeid og fritid
  • som digitale prosjekter rettet mot biblioteksystemene, grensesnittene og ressursene på verdensveven

– og selvsagt i alle mulige kombinasjoner mellom de to.

Realfag og teknikk

Undersøkelsen omfatter 2500 første- og andreårsstudenter som tar teknisk og naturvitenskapelig utdanning på masternivå:

Det er et robust funn i utdanningsforskningen at foreldres bakgrunn er viktig for unges utdanningsvalg. Som sosiologen Bourdieu har pekt på, har dette sammenheng med at foreldrenes bakgrunn skaper ulikheter i økonomisk, sosial og kulturell kapital.

…  de tiltakene som er iverksatt gjennom skolesystemet for å bøte på dette så langt, har hatt liten eller ingen effekt på unges utdanningsvalg.

Av studentene i undersøkelsen har 72 prosent mødre med høyere utdanning og 73 prosent fedre med høyere utdanning.

Erik Strøm og Cecilie Solberg Bråthen

Og halvparten av studentene (!) vokste opp i en familie der minst en av foreldrene hadde høyere utdanning innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi.

I befolkningen som helhet har 25 prosent mellom 25-65 år høyere utdanning. Men det reelle tallet må ligge atskillig lavere enn 25 prosent, siden foreldrene til de aktuelle studentene (master!) vil være 45 år eller eldre.

Innovasjon i StatoilHydro

I et innovasjonsprosjekt som er studert i masterprosjektet, antydes det at man i begynnelsen av arbeidet møtte mye motstand internt i organisasjonen og at det var vanskelig å få gjennomslag for ideen.

Innovasjonen som har kommet ut av dette prosjektet, er foreløpig implementert på ett felt og fungerer som tiltenkt. Innovatøren mener potensialet er meget stort for å øke utvinningsgraden i brønnene radikalt. Dette er et eksempel på en idé som i utgangspunktet ikke anses som en sentral del av forskningsaktiviteten, hvor mottaksapparatet ikke umiddelbart evner å forstå potensialet, og hvor mye tid og energi må brukes på å overbevise nøkkelpersoner internt.

Mari Kristine Kallåk

Forskningsrådet

Nedenfor kan ordet Forskningsråd erstattes med Fylkesbibliotek – eller ABM-utvikling – og ordet forskning med utviklingsarbeid.

Forskningsrådet har beveget seg fra å ha en reaktiv finansieringsrolle …  til å bli en mer systematisk endringsagent.

Gjennom vår virksomhet påvirker vi hva det gis anledning til å forske på (strategier og oppfølging av nasjonale prioriteringer), og vi påvirker og strukturerer forskningslandskapet (senterdannelser, samarbeidsmønstre, internasjonalisering).

Mye av veksten i forskningsmidler har gått direkte til institusjonene, men også Forskningsrådet har hatt vekst. Nå utvikler vi sterkere og mer strukturerende virkemidler både på tematisk åpne arenaer og innenfor programmer og i forhold til internasjonalisering.

Arvid Hallén

Men hvor blir det av den akademiske friheten?

I Kardemomme  finnes verken endringsagenter eller sterke virkemidler. Livet er enkelt: du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill – og forøvrig kan du gjøre som du vil.

Det må da være et godt motto for HiO som profesjonsuniversitet …😉


Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: