Plinius

torsdag, mars 26, 2009

P 46/09: Når Dagbladet diskuterer bibliotek

Filed under: Uncategorized — plinius @ 12:30 pm

dagbladetDet vi drømte om har skjedd.

I løpet av de siste par årene har folkebibliotekene slått gjennom i riksmedia. Hvorfor det har skjedd, fortjener en diskusjon. Det aner meg at svaret er både digitalt og globalt:

  • krisen i bokbransjen – som gjør det litterære produksjonssystemet til nyhetsstoff
  • den globale kunnskapsøkonomiens krav til skoleverket (PISA!) – som gjør lesing og leseferdigheter til nyhetsstoff

Litterær kvalitet

Men årsaksdebatten får vente. Her nøyer jeg meg med å kommentere en interessant artikkel om sakprosaordningen, av Dagbladets Marie L. Kleve.

– Det å komme med er et pluss, og grensen mellom de som kommer med og ikke, er syltynn og uskarp. Det er de budsjettmessige rammene som er utslagsgivende. Vi søker om flere midler til ordningen, for den trenger å utvides, sier Mari Finess [Kulturrådet] til Dagbladet.no.

– Men burde dere ikke lagt større vekt på å velge bøker som mange ønsker å låne?

– Det kan være ett kriterium. Men jeg synes kanskje litterær kvalitet kommer foran, sier hun.

Publikumskvalitet

Det at Kleve i det hele tatt stiller spørsmålet om lån, viser at spenningen mellom leverandør- og bibliotekinteressene har blitt et journalistisk tema.  Kleve følger opp med å sitere redaktøren i tidsskriftet Prosa – som støtter seg på Slaatta:

Karianne Bjellås Gilje … mener det var feil å ikke ta med de nevnte bøkene.

Hun mener kulturrådet nå må ta inn over seg professor Tore Slaattas evaluering av ordningen, som framhever «offentlighetsverdi» som et sentralt kriterium for innkjøp.

– Dette er eksempler på feilslåtte beslutninger fra vurderingsutvalget. Dette er sentrale, norske sakprosautgivelser, som har fått mye offentlig omtale, og som folk forventer å finne på bibliotekene, sier Bjellås Gilje.

Hun mener at kulturrådet burde kjøpe inn flere sakprosabøker, og at det burde være sakprosaspesifikke kriterier for innkjøp.

– Ordningen preges av mangel på forståelse for hva sakprosa er, og hvordan ulike sjangre leses og brukes av bibliotekbrukerne. Sakprosa er for eksempel bøker som skal sette i gang offentlig samtale om sentrale temaer i vår tid, sier hun.

Statistikk til besvær

Men deretter snubler journalisten i den vanskelige statistikken:

Slik det er nå, utgjør sakprosabøker en svært liten andel av utlånet til folkebibliotekene. Det til tross for at flere av dem var blant de mest solgte bøkene i fjor.

Dagbladet kjenner til Bibliofils lister – framskritt det også – men klarer ikke å tolke dem:

Norske sakprosabøker er nesten fraværende på Bibliofils liste over de 1000 mest utlånte voksenbøkene de siste seks månedene. Det er ingen norske sakprosabøker på lista over de 100 mest utlånte bøkene.

I de største kommunene (50.000+) var fordelingen på fag- og skjønnlitteratur for voksne i 2008 ca. 45% – 55%. I enkelte kommuner – som Kristiansand, Stavanger, Bergen og  Tromsø – var over halvparten fagbøker.

Titlene kommer ikke på topp fordi etterspørselen etter skjønnlitteratur er konsentrert om noen få populære titler – de veldreide kriminalfortellinger og ditto romaner fylt av dramatikk, romantikk og eksotikk. Det er de fascinerende få  som havner øverst på lista.

På 1800-tallet het det morskapslitteratur – trodde jeg, men termen har null treff i Google.

Storhertugen ordner opp

Det brede publikum vil ha grøss og sex og gru. Wikipedia oppsummerer en av de store suksesser på 1800-tallet – Les mystères de Paris av Eugène Sue – slik:

The hero of the novel is the mysterious and distinguished Rodolphe, who is really the Grand Duke of Gérolstein (a fictional country) but is disguised as a Parisian worker.

Rodolphe can speak in argot, is extremely strong and a good fighter. Yet he also shows great compassion for the lower classes, good judgment, and a brilliant mind. He can navigate all layers of society in order to understand their problems, and to understand how the different social classes are linked. Rodolphe is accompanied by his friends Sir Walter Murph, an Englishman, and David, a gifted black doctor, formerly a slave.

Hva mer kan man ønske seg etter en lang arbeidsdag?

Med noen få unntak – som Bokhandleren  i Kabul og LVeien ærebok til førerprøven – er etterspørselen etter faglitteratur spredt over mange tusen titler. Det finnes ikke en bok om mat, eller hunder, eller engler, eller reisemål som alle må ha. Det faglitterære feltet er langt mer oppsplittet – i tråd med våre mangfoldige fritidsinteresser, nysgjerrigheter og daglige gjøremål.

Derfor burde Bibliofil lage egne topp 100 og topp 1000 lister for (voksen) faglitteratur – da ville alle som er opptatt av saksprosa fått et langt bedre empirisk grunnlag for sine synspunkter.

Advertisements

1 kommentar »

  1. […] Når Dagbladet diskuterer bibliotek […]

    Tilbakeping av P 48/09; Mor, far og en Guinness « Plinius — lørdag, mars 28, 2009 @ 11:12 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: