Plinius

søndag, mars 29, 2009

SK 13/09: En innkjøpsordning for lesere

Filed under: Uncategorized — plinius @ 8:30 am

roadsHvordan ville innkjøpsordningen sett ut hvis bibliotekene fikk bestemme?

De som har vurdert innkjøpsordningene gjennom årene, har sett på produksjonen – ikke på forbruket av litteratur. Bare den nyeste rapporten om sakprosa tar spørsmålet om lesing på alvor.

Dagens ordning er først og fremst en støtte til produsentene. Reglene er tilpasset forfatternes og forlagenes interesser. Bibliotekene er formidlingskanaler, men har minimal innflytelse.

I tillegg avspeiler ordningen gårsdagens bokmarked – da det var knapphet på lesestoff. I dag produseres bøker i overflod. Det er lesere det er knapphet på.

En økende del av vår tid til lesing brukes på nettet. Der forventer vi gratis tilgang. Produsenter som tar seg betalt, mister lesere til  leverandører som ikke tar seg betalt. Store Norske Leksikon er et varsel om hva som kommer.

I framtida tror jeg støtten bør deles – i en bibliotekstyrt og en litteraturpolitisk del.

Bibliotekdelen

Når Norge nå satser mer i utdanning, skyldes det ikke skolens, men kunnskapsøkonomiens behov. Jeg betrakter en bibliotekstyrt innkjøpsordning på samme måte. Skal bibliotekene bidra maksimalt i kunnskapsøkonomien, bør staten sørge for basistilgang på etterspurt litteratur – på brukernes premisser («bibliotekdelen»).

Gevinsten ved en lesekyndig og leselysten befolkning er stor – både kulturelt og økonomisk. I dag kjøper folkebibliotekene inn medier for ca. 140 millioner kroner i året. Det er et svært lite beløp i et samfunn der leseferdigheter på høyt nivå gir et avgjørende bidrag til velferd og produksjon – tenker Plinius.

Men spørsmålet kan selvsagt utredes av en dyktig økonom eller medieviter ….

Bibliotekdelen kan se slik ut:

  • Alle norske bøker som holder en rimelig kvalitet, godkjennes (sentralt) som «bibliotektitler». Detter vil omfatte langt flere titler enn i dagens innkjøpsordning.
  • Alle norske folke- og skolebibliotek kan bestille ett gratiseksemplar av hver godkjent bibliotektittel.
  • Der etterspørselen er så stor at bibliotekene trenger flere eksemplarer, må disse kjøpes inn som før.

Som et eksempel – alle varianter kan jo diskuteres.

Litteraturpolitikken

Den litteraturpolitiske støtteordningen kommer i tillegg:

  • Staten – eller Norsk Kulturråd – kan som før gi all den støtte de vil til titler, forfattere, forlag og formidlingsordninger
  • Dermed får vi utgitt all den litteraturen som ikke blir tilstrekkelig etterspurt av leserne (og bibliotekene), men som samfunnet har behov for av andre grunner

Den smale litteraturen, enten den er er skjønn eller faglig, får som oftest noen hundre lesere totalt. Slik er det med den vitenskapelige faglitteraturen også: det store flertall av internasjonale fagtidsskrifter har bare noen hundre abonnenter. De fleste spesialiserte fagartikler leses av atskillig færre enn dette.

Dagens system, der bibliotekene brukes til å legitimere en bokproduksjon uten lesere, har uheldige bivirkninger. På grunn av nettet vil problemene bare forsterkes i årene som kommer. Ser vi på innkjøpsordningene (ca. 100 millioner pr. år), bibliotekvederlaget (ca. 75) og bibliotekenes egne innkjøp under ett (140), vil en utvidet – og todelt – ordning neppe bli vesentlig dyrere enn i dag.

Uansett er det ikke utgiftene ved innkjøp, men gevinstene ved lesing som teller mest. Bibliotekene er en del av bøkenes veinett. Vedlikehold koster penger for det offentlige. Mangel på vedlikehold koster ennå mer penger – for samfunnsøkonomien.

Ressurser

4 kommentarer »

  1. Vet du hva det koster (i tid og på andre måter) hvert enkelt bibliotek å ta imot og «prosessere» en enkelt tittel?

    Kommentar av Helge Høivik — søndag, mars 29, 2009 @ 9:48 am

  2. Jeg tipper 20-30 minutter logistisk arbeid pr. enhet for greie dokumenter. Se:

    P 36/09: Uberørt av menneskehånd

    Roswitha Poll og andre har foretatt detaljerte tidsstudier for fagbibliotek, men vi trenger noen realistiske tidsbrukanalyser for folkebibliotek under dagens betingelser.

    Logistikkarbeidet kan også helt klart effektiviseres ved hjelp av bedre samspill mellom fysisk og digital håndtering av dokumentene. Dagens systemer for arbeidsflyt i folke- og skolebibliotek er fortsatt alt for fragmenterte.

    Kommentar av plinius — søndag, mars 29, 2009 @ 1:23 pm

  3. Tord, du skriver at …støtten bør deles – i en bibliotekstyrt og en litteraturpolitisk del.

    Enig.

    Jeg skreiv om en slik ordning i Bibliotekforum nr 2 i aar, nemlig i Sverige – http://tinyurl.com/dxvyuj
    Men likevel er jeg ikke sikker paa premissene dine.

    I Danmark, blant annet, har jeg opplevd smaa bibliotek paa smaa steder med mye bedre utvalg enn i smaa norske, trass i innkjoepsordningene. Og mye stoerre og breiere utlaan.

    Jeg trur vi maa se graden av utnytting av potensialet i lys av flere ting, bl.a. at utgangspunktet er saa lavt, at folk mange steder ikke veit hva et moderne bibliotek kan brukes til, at folk i Norge eier flere boeker sjoel og kanskje ogsaa at vi leser mer aviser.

    Akkurat det blir det kanskje snart slutt paa… de gaar jo inn. Men saanne ting altsaa.

    Anders Ericson

    Kommentar av seogsaablogger — søndag, mars 29, 2009 @ 6:43 pm

  4. Hei Anders!

    Takk for kommentar. Den svenske ordningen virker klart mer leservennlig – og dermed bibliotekvennlig – enn den norske.

    Mitt konkrete forslag er bare tenkt som et innspill til en fotballkamp som knapt har begynt. Men jeg tror det er viktig å bli tydeligere i denne debatten.

    Slaatta har sterke og slående formuleringer – mens enkelte bibliotekfolk er så forsiktige i sin kritikk at de nesten ikke kan høres.

    Trond Andreassen vil dure videre med samme system – og er skråsikker i sin sak. Da hjelper det ikke å antyde at vi kanskje kunne ønske oss enkelte detaljer annerledes.

    Når det gjelder årsaker til høyere og lavere utlån, i Norfge, Danmark og Sverige, bør en nasjonal aktør – ABM-utvikling, Biblioteksentralen, fylkesbibliotekene i fellesskap? – engasjere en fagperson til å foreta noen enkle empiriske analyser.

    Da mener jeg en mindre studie – et tre måneders prosjekt til et par hundre tusen kroner burde holde – så sant den faglige kompetansen holder mål. Vi mangler jo de mest rudimentære kunnskaper om årsaksforholdene i bibliotekmiljøet.

    Kommentar av plinius — søndag, mars 29, 2009 @ 9:48 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: