Plinius

onsdag, april 8, 2009

P 57/09: Resultatkjeden

Filed under: Uncategorized — plinius @ 10:56 am

kjedeI gamle dager fulgte vi regler. I dag må vi levere resultater.

I kunnskapssamfunnet blir offentlige tilbud som helse, skole og bibliotek omdefinert til produksjon. Men siden de ikke blir betalt av brukerne, kan de ikke forholde seg til et ekte marked. I stedet utvikler staten belønningssystemer som imiterer markedet.   

Denne strategien skyldes behovet for effektivisering, omstilling og innovasjon i offentlig sektor. Men de færreste liker forandring. Markedsaktørene tvinges til å forandre seg – av det vi kaller «markedskrefter». Den storstilte satsingen på mål- og resultatstyring siden 80-tallet er et forsøk på å skape et tilvarende endringspress i offentlig sektor.

Indikatorarbeidet i UH-sektoren – og dermed i UH-bibliotekene – inngår i denne strategien. Veilederen for mål- og resultatstyring i  universitets- og høyskolesektoren bygger direkte på den generelle guiden fra Senter for statlig økonomistyring (Mål- og resultatstyring i staten. En veileder i resultatmåling). Jeg har hentet noen sentrale begreper fra UH-veilederen og anvendt dem på UH-bibliotekene. 

Bibliotekets kjede

Dersom vi ser på de tjenestene biblioteket yter, kan resultatkjeden beskrives slik:

  • Innsatsfaktorer er ressurser som biblioteket må anskaffe og forvalte, i form av arbeidskraft, mediesamling, lesesaler, grupperom, IT/AV-utstyr, bibliotekarenes kompetanse, materiell mv. Innsatsfaktorene brukes i gjennomføringen av aktiviteter.
  • Aktiviteter er arbeidsprosesser internt i biblioteket. Dette kan for eksempel være innkjøp, katalogisering og klassifikasjon, referansearbeid, brukeropplæring, mv. Aktivitetene resulterer direkte eller indirekte til at institusjonen får produsert tjenester.
  • Tjenester er det biblioteket produserer og er hele formålet med virksomheten. Tjenesten er i dette eksemplet ”støtte til læring, undervisning og forskning”. Tjenestene får en eller flere effekter.
  • Effekter av tjenestene påvirker brukerne og samfunnet.
    • Undervisning og læring gir effekter for studentene i form av kompetansebygging, mens samfunnet tilføres kandidater med relevant utdanning i forhold til samfunnets behov.
    • Forskning gir effekter for fagpersonalet i form av økt formal- og realkompetanse, mens samfunnet tilføres FoU-resultater og kandidater med praktisk innsikt i FoU-virksomhet.

Arbeidet med å sette opp resultatkjedene bør gjennomføres som et lagarbeid i bibliotekmiljøet, slik at mest mulig informasjon kommer frem. Delaktighet bidrar også til å skape en felles oppfatning av hva bibliotekene skal produsere av tjenester og hvilke effekter dette er ment å føre til.

Malen jeg har brukt finnes i veilederen for mål- og resultatstyring i universitets- og høyskolesektoren – se vedlegg.

Ressurser

  • SK 14/09. Indikatorblogging. ABM-utvikling legger fram forslag til indikatorer for UH-bibliotek på blogg.

 

VEDLEGG

Undervisningskjeden

Dersom vi ser på tjenesten Undervisning kan resultatkjeden beskrives slik:

  • Innsatsfaktorer er ressurser som institusjonen må anskaffe og forvalte, i form av arbeidskraft, auditorier, laboratorier, grupperom, IT/AV-utstyr, lærerens kompetanse, materiell mv. Innsatsfaktorene brukes i gjennomføringen av aktiviteter.
  • Aktiviteter er arbeidsprosesser internt i institusjonen. Dette kan for eksempel være saksbehandling, ledelse av undervisning, gruppearbeid og laboratoriearbeid, retting av innleveringsoppgaver og eksamensbesvarelser, setting av karakterer. mv. Aktivitetene resulterer direkte eller indirekte til at institusjonen får produsert tjenester.
  • Tjenester er det institusjonen produserer og er hele formålet med virksomheten. Tjenesten er i dette eksemplet ”undervisning”. Tjenestene får en eller flere effekter.
  • Effekter av tjenestene påvirker brukerne og samfunnet. Undervisning gir effekter for studentene i form av kompetansebygging og læring, mens samfunnet tilføres kandidater med relevant utdanning i forhold til samfunnets behov.

Arbeidet med å sette opp resultatkjeden(e) bør gjennomføres som et lagarbeid i institusjonen, slik at mest mulig informasjon kommer frem. Delaktighet bidrar også til å skape en felles oppfatning av hva institusjonen skal produsere av tjenester og hvilke effekter dette er ment å føre til.

Analyse av resultatkjedene gir en bedre og mer strukturert oversikt over sammenhengene; hva påvirker tjenesteproduksjonen og brukereffektene. Bruk av resultatkjedemodellen vil bidra til å identifisere hva som er viktigst for måloppnåelsen, og derved også til prioritering av de resultatindikatorene som har størst utsagnskraft.

Fra En veileder for mål- og resultatstyring i universitets- og høyskolesektoren (2007).

 

Plinius

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: