Plinius

mandag, april 20, 2009

P 62/09: Danmark tenker kunnskap

Filed under: Bibliotekreform 2014 — plinius @ 9:19 pm

waterworldDanmark tenker kunnskap – mens Norge tenker bibliotek.

Når vi nå kaster oss over stortingsmeldingen, er det verdt å se på hvordan danskene håndterer utredningsproblemet. I 2006 skrev Biblioteksstyrelsen – som nå heter Styrelsen for Bibliotek og Medier – dette i rapporten  Strategi: Fra information til viden:

Det traditionelle bibliotek, som vi kender fra industrisamfundet, er ved at have udspillet sin rolle. Det viser tørre tal og facts om brugermønstrene i dagens Danmark.

Pointen kan kort formuleres således: En stor og voksende del af brugerne efterspørger helt andre services end dem, vi lægger vægt på at tilbyde. Og de relevante nye tilbud, vi har til potentielle brugere, må markedsføres mere offensivt. Det gælder især de nye lærings- og webbaserede tilbud.

De ytre kreftene som påvirker bibliotekene, er nokså like i Norge og Danmark. Det er viljen til å gripe det nye som er ulik.

Allerede nå skal danskene oppnevne et utvalg for å se på folkebibliotekernes rolle i videnssamfundet – som defineres globalt:

Udvalgets opgave er at se på, hvordan bibliotekerne kan bidrage til at føre regeringens globaliseringsstrategi ud i livet med fokus på folkebibliotekernes rolle i vidensamfundet. …

Formand for udvalget er direktør Jens Thorhauge fra Styrelsen for Bibliotek og Medier …  kulturministeren udpeger tre medlemmer, mens KL, Danmarks Biblioteksforening, Bibliotekschefforeningen, Danmarks Forskningsbiblioteksforening, Centralbibliotekerne, Bibliotekarforbundet og Børne- og kulturchefforeningen hver udpeger et medlem.

Med andre ord: en sterk strategisk leder og solid forankring i det operative miljøet.

Ressurser

Plinius

VEDLEGG 1

Nogle biblioteker og biblioteksområder har reageret på forandringen og taget udfordringen op, men det er ikke nok. Det er Biblioteksstyrelsens vurdering af de ændrede vilkår og af hastigheden, hvormed brugermønstrene ændres, at en samlet og målrettet indsats for at etablere en fælles platform er nødvendig for at kunne tackle de nye brugerbehov.

Der må gøres op med forældede funktioner og prioriteringer, og formuleres nye visioner og handleplaner for bibliotekets rolle i vidensamfundet. Udgangspunktet er ikke biblioteket og samlingen, men brugerne. Denne indsats er nødvendig, hvis biblioteket skal udfylde sin plads som en central samfundsinstitution i den digitale tidsalder. Og det skal biblioteket, fordi det fortsat kan tilføre såvel samfundet som den enkelte store kompetencer og værdier.

Konkret betyder det blandt andet, at biblioteket fremover i højere grad end nu skal være et unikt og synligt tilbud overalt, hvor brugerne er: På nettet, i undervisningslokaler eller – på biblioteket.

Se spesielt Strategi: Fra information til viden. På vej til vidensamfundets bibliotek fra 2006.

VEDLEGG 2

Kari Frodesen etterlyser en langt skarpere analyse av bibliotekenes roller, oppgaver og muligheter i kunnskapssamfunnet. Berit Nielsen etterlyser pengene. Jeg er enig med begge  – men tror det er viktigst å diskutere analysen. Den kan vi nemlig gjøre noe med.. Penger kan vi kreve – analyser kan vi selv levere. På bloggen sin har Kari vist – ved sitater – at både Filmmeldingen og Kringastingsmeldingen har langt bedre samfunns- og medieanalyser enn Bibliotekmeldingen. F.eks.:

«Overgangen fra analog til digital teknologi vil gi publikum et stadig større tilbud av kanaler. Samtidig utfordres kringkastingsmediene av helt nye aktører. Innholdstilbud på Internett tar stadig mer av publikums oppmerksomhet. Publikums oppmerksomhet spres på mange medier. Det snakkes ofte om «fragmenteringen» av mediekonsumet. Disse endringene gjør det påkrevd å gå gjennom politikken på feltet på nytt. «
Det er denne nye gjennomgangen som mangler. Heller ikke Bibliotekreform 2014 foretok en slik gjennomgang – selv om mandatet innholdt noen pene ord i den retning:

Eit overordna siktemål er å identifisera og konkretisera dei framtidige utfordringane forbiblioteksektoren tufta på ei grunnleggjande drøfting av kva rolle biblioteket skal spela i >informasjons- og kunnskapssamfunnet.
Denne drøftingen ble ikke gjennomført – selv om det allerede da forelå rikelig med erfaringer og spennende tekster om bibliotekenes framtid – både internasjonalt og i Norge. I dag er konturene av det nye kunnskapssamfunnet ennå tydeligere. Skarpe analyser, slående rapporter og bestselgende bøker strømmer på.

Stortingsmeldingen er – som Kari sier – skrevet innenfor den tradisjonelle norske bibliotekboblen. Den inneholder gode (og mindre gode) enkeltpoenger. Men det faglige framtidsrettede grepet – som må forankres i en omverdens- og ikke i en bibliotekanalyse – mangler.

Tord Høivik. Svar til Kari Frodesen og Berit Nielsen på biblioteknorge:

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: