Plinius

fredag, mai 1, 2009

P 72/09: Bok og arbeid

Filed under: framtid — plinius @ 10:38 am

lambFørste mai er arbeidets dag.

Men hva slags arbeid er det snakk om?

Bondens 1. mai

I de gode gamle dager var det arbeidet på gården, med jord og skog og husdyr, som var det egentlige arbeidet. Det bonden produserte var mat og klær og brenne.

Den gang da var første mai en festdag i jordbrukskalenderen over hele Europa:

May Day has been a traditional day of festivities throughout the centuries.  It is most associated with towns and villages celebrating springtime fertility and revelry with village fetes and community gatherings. Seeding has been completed by this date and it was convenient to give farm labourers a day off. Perhaps the most significant of the traditions is the Maypole, around which traditional dancers circle with ribbons.

Arbeidernes 1. mai

På 18- og 1900-tallet overtok fabrikkene og fabrikkarbeidet som produksjonens sentrum . Det de lager er varer – på rekke og rad.

Første mai som arbeiderbevegelsens dag ble oppfunnet i Australia:

The idea for a «workers holiday» began in Australia in 1856. With the idea having spread around the world, the choice of May 1st became a commemoration by the Second International for the people involved in the 1886 Haymarket affair.

Dagens feiring blir fortsatt preget av industrisamfunnets kultur. Kom mai du skjønne milde. Vi svinger de gamle faner, minnes Marx og avsynger Internasjonalen.  Om et par uker kommer flaggene og sløyfene og Wergeland. Vi skuer bakut – og elsker både Norge og arbeiderklassen.

Men den sentrale endringskraften har flyttet på seg. Den ligger ikke i fabrikkene, men i kunnskapens verksteder.

Kunnskapens 1. mai

Kunnskapsproduksjonen skjer i skoler og høyskoler, universiteter og utviklingsavdelinger, banker og barnehager,  direktorater og designbyråer, forsøksgårder og forskningslaboratorier, konsulentkontorer og kunnskapsparker. Den nye arbeiderklassen produserer ikke varer, men tekster og tolkninger.  Bibliotekaren er en typisk kunnskapsproletar, som lever av sitt tekstlige arbeid. I tekstøkonomien kunne bokdagen kunne like godt vært kalt arbeidets dag

Det er de kunnskapsbaserte yrkene – altså profesjonene – som er kjernen i det nye produksjonssystemet. I forrige epoke – industrisamfunnet – var profesjonene plassert litt høyere enn vareproduksjonen. Nå jobber vi i produksjonens sentrum – og utsettes for de samme rasjonaliseringskreftene som tidligere omformet fabrikkarbeidet.

For noen år siden skrev jeg en scenarieanalyse – med fire ulike scenarier – for Høgskolen i Oslo. Den mest sannsynlige kalte jeg Frydenlund Fabrikk.  Og slik ble det da også.

Ikke fordi styret eller departementet eller regjeringen vedtar det, men fordi kunnskapsøkonomien krever effektiv kunnskapsproduksjon. Vi måles på tidsbruk og produksjon – av studie- og publikasjonspoeng. Vi må søke om forskningstid hvert år – på prosjekter som er godkjent i tråd strategiplanen.

De to økonomiene lever fortsatt side om side. Både fabrikkarbeidere og journalister trues av arbeidsløshet. Men det er kunnskapsøkonomien og dens teknologier – data, bio, nano – som overtar.

Ser vi framover i stedet for bakover, dreier Arbeidets dag seg om profesjonenes kamp for demokrati, dialog og solidaritet i den globale kunnskapsøkonomien.

Ressurser

Advertisements

1 kommentar »

  1. 1. mai er ikke arbeidets dag, men arbeidernes internasjonale kamp- og demonstrasjonsdag. I USA er derimot første mandag i september «Labour day», dva. arbeidets dag. Jeg skal ikke gjøre noe stort nummer av den åpenbare politiske forskjellen her, men dette er uansett en viktig forskjell som ikke bør underslås av kunnskapsrike bibliotekfolk.

    Kommentar av Steinar Thorsen — torsdag, mai 14, 2009 @ 9:54 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: