Plinius

søndag, mai 3, 2009

SK 18/09: Skriv og les 2010

Filed under: Uncategorized — plinius @ 10:44 am

gaimanHar du lest en god bruksanvisning i det siste?

Leikny Haga Indergaard har en fornuftig kommentar til Leseåret 2010 på ABM-bloggen

  • det krevst mykje meir å forstå tekstar og andre former for kommunikasjon i dag enn for nokre tiår sidan. …
  • tekstar har vorte meir kompliserte…
  • Det er ikkje nok å kunne lese, du skal kunne forstå og nytte det du les – som faglitteratur, manualar og prosjektdokumentasjon.

Det tradisjonelle lesebegrepet gjaldt skjønnlitteratur. Det nye gjelder alle typer tekster – på skjerm såvel som på papir.

Skjermtekster

I fritida, i år 2000, brukte gjennomsnittsnordmannen

  • 56 minutter på papirlesing
  • 18 minutter på nettlesing

Åtte år seinere  dominerte nettet:

  • 49 minutter på papirlesing
  • 65 minutter på nettlesing

Nedgangen for papirlesingen skyldtes avisenes svalestup. De brede nyhetsavisene knuses av TV og nettet. Nisjeaviser holder seg bedre

  • Ukeblad, tidsskrifter og tegneserieblad: 9 minutter i 2000 – og 9 minutter i 2008
  • Bøker: 12 minutter i 2000 – og 13 minutter i 2008
  • Aviser: 34 minutter daglig i 2000 – og 27 minutter i 2008

Leikny håper at leseåret

vil ha ei brei tilnærming, at ein satsar både på born og vaksne, og heller ikkje berre fokusere på lesing av tekst på papir.

Det er jeg med på. Jeg håper dessuten at de som er opptatt av lesing ser sammenhengen mellom lesing og skriving.

Bruksprosa

Det ble sagt om Plinius den eldre at han leste så mye, at ingen skjønte at han fikk tid til å skrive – og han skrev så mye, at ingen skjønte hvordan han fikk tid til å lese.  Men som andre romerske rikfolk hadde han dyktige slaver til å hjelpe seg. De leste høyt mens han lå og mesket seg ved taffelet – og tok diktat hver gang han fikk en god ide.

Den antikke litteraturen var heller ikke så overveldende stor som den moderne. De sju hundre tusen bokrullene i Aleksandria svarte kanskje til hundre tusen vanlige bøker – mindre enn en fjerdedel av den norske bokstammen – og bare en promille av alle bøker som hittil er utgitt. Mye av dette var teknisk litteratur – om krigskunst, jordbruk, juss, landmåling, veterinærmedisin,  reisebeskrivelser, bygging av akvadukter og så videre.

Litteraturforskerne har i alt for høy grad konsentrert seg om skjønnlitteraturen og den retorisk elegante prosa (historie, taler). Men bruksprosaen forteller mye om dagligliv og samfunn på lavere nivå. Jeg har kikket i noen av verkene – de kan være knudrete i formen, men er langt mindre tilslørende enn den høye retorikken.

Det utvidede lesebegrepet er mer realistisk enn det skjønnlitterære. Gjennomsnittlig leser nordmenn nå (2008):

  • 65 minutter på nettet hver dag
  • 27 minutter i aviser
  • 13 minutter i bøker
  • 9 minutter i blader og tidsskrifter

Formidling

Boklesingen varierer først og fremst med utdanning:

  • Personer uten høyere utdanning (VGS eller mindre) leser ca. 10 minutter pr. dag
  • Personer med høyere utdanning – leser ca. 20 minutter pr. dag

Kvinner leser kanskje femti prosent mer bøker enn menn – og de eldre leser mer enn de yngre. Fram til år 2000 leste menn atskillig mer aviser enn kvinner, men forskjellen mellom kjønnene har etter hvert blitt ubetydelig.

Hva slags formidlingsstrategier innebærer dette?

Skal bibliotekene satse på mer lesing av lyrikk og skuespill – som har helt minimal etterspørsel? Skal bibliotekarene markedsføre romaner til de som foretrekker aviser, fagbøker, tegneserier og skjermtekster. Eller skal de prøve å få folk til å lese kvalitetsaviser og kulturtidsskrifter, bedre fagbøker, dypere tegneserier (Gaiman – se bildet, Miller) eller mer lærerike dataspill?

Jeg vet hva innholdsleverandørene vil si: markedsfør våre tekster. Jeg er redd for at bibliotekarene vil si: vi satser på alt for alle – samtidig.  Da tråkker vi ingen på tærne.

Jeg sier uansett: mål resultatet – og publiser tallene.  Hvilke typer markedsføring virker – under hvilke forutsetninger – i forhold til hvilke målgrupper.  Hva koster det, og hva smaker det?

Full kontroll med samtalens form

Leikny nevner at tekstene har blitt mer kompliserte.

Da bør vi også sette større krav til de som skriver. Avisene er ikke de verste – men journalistene kan jo forenkle mer enn godt er. De som skriver vektige manualer på papir – og kryptiske hjelpetekster på skjerm – kan gjerne skjerpe seg.

Staten er særlig utsatt. Næringslivet er avhengig av sine kunder – og taper på dårlig kommunikasajon. Men Staten har et kommunikasjonsmonopol. Selv om vi klager over byråkratisk språk og uforståelige grensesnitt, har vi ikke noe alternativ til de offentlige systemene.

Folket bør lære å lese, det er så. Men Staten bør også lære å skrive.

Prinsippene for den (nye) statlige informasjonspolitikken er helt utmerkede:

  • Åpenhet: I sin kommunikasjon med innbyggeren skal staten fremstå åpen, tydelig og tilgjengelig.
  • Medvirkning: Staten skal ta berørte innbyggere med på råd og involvere dem i utforming av politikk og tjenester.
  • Nå alle: Staten skal sørge for at relevant informasjon når fram til alle berørte.
  • Aktiv: Staten skal aktivt og i tide informere innbyggerne om deres rettigheter, plikter og muligheter.
  • Helhet: Statlige virksomheter skal samordne sin informasjon.

Men hvordan kan vi som leser få de som skriver i tale? Staten ber ofte om innspill, men kommer sjelden med svar.

Språk og makt

Den begynnende statlige bloggingen er positiv. ABM-utvikling er i farta.

Samtidig ser jeg at vårens nye blogger om informasjonspolitikk og om sosiale medier (se Ressurser) nesten ikke blir  brukt – fordi departementene gjør alle de vanlige begynnerfeilene.

Dere tror det viktige er å opprette en blogg – det var jo en meget vanskelig avgjørelse …. . Deretter inviterer man til debatt – og så kommer publikum styrtende til …

Nei, kjære venner, det er ikke slik nettet fungerer. Dere må kjempe om oppmerksomheten, og det er mange om beinet.

  • Men for all del: gi ikke opp, men hank inn noen eksperter og lær av de som mestrer mediet.
  • Nettet er ikke et lesemedium, men et lese-, skrive- og handlingsmedium.

Jeg vil snakke med folk som er til stede – ikke levere forslag til et anonymt kontor. Forvaltningen tar det fortsatt for gitt at den må ha full kontroll med samtalens form. Det er de likestilte dialogene – med dagens oppegående eborgere – som mangler.

Offentlige blogger blir spennende hvis de koples til relle samtaler og beslutningsprosesser.  Da får både lesing og skriving betydning.

Ressurser

  • SSB: Statistikkbanken
  • Ny statlig informasjonspolitikk. Fornyingsdepartementet prøver ut blogging for første gang. Vi håper på en god debatt og mange nyttige innspill til ny kommunikasjonspolitikk for staten.
  • Blogg om departementene og sosiale medier. Det pågår et arbeid med å vurdere hvordan departementene kan ta i bruk nye, sosiale medier. På disse sidene inviteres det til åpen diskusjon, råd og kommentarer.

VEDLEGG

Den skriftlige og muntlige informasjon og kommunikasjon skal være klar, og kunne forstås av alle, aktuelle målgrupper. Dette gjelder både overfor de som staten henvender seg til, og de som henvender seg til staten.

Dårlig og uklart språk i dokumenter hindrer innbyggerne i å tilegne seg innholdet i disse. Dette kan igjen medføre at de kan gå glipp av rettigheter, plikter, statlige ordninger og muligheter for aktiv samfunnsdeltakelse. Et uklart språk i for eksempel brev og skjemaer kan bidra til merarbeid, både for innbyggerne og staten.

Statens kommunikasjonspolitikk. Høringsutkast 31.03.09

ABM-blogg.no skal stimulere til samtale om utviklinga av abm-sektoren. Samtidig testar vi ut korleis nye mobile og sosiale teknologiar aktivt kan brukast til å fornye dei offentlege tenestene. Det er låg terskel for å publiserere og kommentere, men innlegg som inneheld direkte feilinformasjon eller støytande skuldingar vil bli fjerna.

”Det

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: