Plinius

tirsdag, mai 5, 2009

P 74/09: TJA til innkjøpsordningene

Filed under: Uncategorized — plinius @ 9:05 am

hemsedalBiblioteksjefene sier JA til innkjøpsordningene står det i Bok og bibliotek.

Bilde fra Hemsedal.

TJA er kanskje en bedre formulering. Det er ønskelig med en betydelig modernisering av innkjøpsordningene, sier Stavanger. Kulturfondet bør avsette betydelige midler til formidling av bøkene – og det kan gjerne gå på bekostning av antall eksemplar som sendes ut. – Bibliotekene fylles av de samme titlene over hele landet uansett om biblioteket er stort eller lite, sier Halden. Ordningen blir en sovepute …

Hvis jeg tråkker i salaten, har jeg altså flere med meg.

Jeg har lest det interessante materialet Bok og bibliotek har samlet inn – og sett gjennom En innkjøpsordning for lesere en gang til. Mitt inntrykk er at intervjuene i grunnen bekrefter det jeg skrev.

Problemene som tas opp, stemmer også godt overens med Tore Slaattos spørreundersøkelse om sakprosaordningen. De største bibliotekene betrakter den både som ”lite relevant” og ”bortkastet”, og som et ”nyttig supplement”. De mellomstore bibliotekene opplever titlene dels som ”bidrag til å styrke bredden i tilbudet”, dels som ”totalt irrelevant”. De små bibliotekene sier det samme:   ..  alle de små bibliotekene opplever dobbeltkjøp som svært frustrerende, og de har ikke en krone å miste.

Slaattos kritiske analyse har allerede ført til noen endringer når det gjelder sakprosaen. Det bør enqueten til Bok og bibliotek også gjøre. Alle de seksten bibliotekene ønsket seg forbedringer. Ingen oppfattet Kulturfondet som en ordning som er tilpasset bibliotekene.

For oversiktens skyld har gjengitt forslagene fra de seksten nedenfor.

Forslag til forbedringer(Bok og bibliotek)

Stavanger (122 tusen innbyggere)

  • Det er ønskelig med en betydelig modernisering av innkjøpsordningene.
  • Få til et distribusjonssystem, slik at bøkene når bibliotekene samtidig med bokhandlerne
  • Avklare rettigheter, slik at disse bøkene samtidig blir tilgjengelig som e-bøker til gratis utlån (nedlasting)
  • Vurdere prosjekt for distribusjon av dikt og andre tekster via mobil (eller andre digitale formidlingskanaler)
  • Avsette betydelige midler til formidling av bøkene (kan gjerne gå på bekostning av antall eksemplar som sendes ut). Eks. Forfatterturneer, informasjonsmateriell (brosjyrer, plakater osv), digital formidling. Det er mange skjulte skatter blant kulturfondbøkene, men de fleste bibliotekansatte har ikke kapasitet til å sette seg inn i alt som kommer.
  • Revurdere ordningen for innkjøp av sakprosa. Denne er i dag nokså uinteressant for bibliotekene, siden de når oss ofte et år etter utgivelse, og vi ikke vet på forhånd hvilke bøker som kommer til oss. På vårt bibliotek havner disse rett på magasin, uten av de innlemmes i samlingen

Tromsø (67 tusen)

  • Innkjøpsordningen kan sikkert moderniseres.
  • Det er viktig at vi så tidlig som mulig får vite om hvilke bøker som kommer på de ulike ordningene. Dette vil sikre færre feilkjøp fra egne budsjett. Særlig gjelder dette mindre bibliotek som ikke trenger mer enn ett eksemplar av et flertall av bøkene.

Halden (28 tusen)

  • Bibliotekene fylles av de samme titlene over hele landet uansett om biblioteket er stort eller lite.
  • Ordningen blir en sovepute idet bibliotekene kalkulerer med et visst antall nye bøker gratis.
  • Problematikken om for små mediebudsjetter blir usynliggjort.   en for stor andel av totaltilbudet av nye bøker hos oss.
  • Det burde være mulig å differensiere ordningene etter størrelsen på biblioteket som mottar bøkene.
  • Kan deler av støtten gis direkte til bibliotekene? La bibliotekene selv stå for innkjøpet av norsk faglitteratur

Lillehammer (26 tusen)

  • Det er viktig at innkjøpsordningen ikke blir en sovepute i en anstrengt kommuneøkonomi, det trengs også andre bøker.
  • I tider med diskusjon om konsolidering, kan en se for seg f.eks. at en region går sammen om samlingsutvikling og at bibliotekene fordeler noen fagområder seg imellom.  Dette er ikke så enkelt med innkjøpsordningen sånn den fungerer pr. i dag.
  • Kanskje kan man se for seg at alle innkjøpte titler legges i en «pool» og at man kan velge hvilke man vil ha?  Det ville antagelig bety at en del bøker ble liggende igjen, men da har de kanskje ikke livets rett???
  • Forutsigbarhet og rask distribusjonstid er VIKTIG!

Harstad (23 tusen)

  • Allikevel så må det sies at hvis bibliotekene hadde fått disponere de midlene som går til innkjøpsordningen nå, så hadde vi kanskje sett noen meget spreke samlinger omkring i det ganske land.
  • Få muligheter til å kunne skreddersy hver enkelt sending for det enkelte bibliotek.
  • I tillegg burde innkjøpsordningene også gjelde alle media som inngår i bibliotekenes samlinger.

Steinkjer (21 tusen)

  • Innkjøpsordinga er primært ei støtteordning til utgivelse av norsk og oversatt litteratur
  • Jeg har opplevd at kommuner har mottatt for mange sett av kulturfondbøker. Antallet har ikke blitt redusert i takt med strukturendringer i kommunene (nedleggelser av filialer).
  • For bokvalgsgruppa på vårt bibliotek skaper sakprosaen usikkerhet. Blir de påmeldte kjøpt inn eller ikke, når kommer de eventuelt? Ofte kan etterspørselen etter boka være borte når det eksemplaret fra Kulturrådet kommer.

Narvik (18 tusen)

  • Mer sakprosa, norsk film, andre norske medier (f.eks. dataspill). + Gjerne noen titler svensk og dansk skjønnlitteratur på originalspråk.
  • Kanskje kan utvalget differensieres noe i forhold til kommunestørrelse? For å ta eksempel i dikt og skuespill, så trenger kanskje ikke en kommune på 1500 innbyggere absolutt alle titlene som er innkjøpt, hvis titlene fins i nabokommunen på 15000 innbyggere.

Ås (16 tusen)

  • Det viktigste er at bibliotekene mye tidligere enn i dag får vite hvilke titler som blir innkjøpt.
  • For fag og oversatt er usikkerheten for stor.
  • For bibliotek med trange budsjett er det frustrerende med uønskede dubletter.

Time(16 tusen)

  • Til og med for relativt store bibliotek blir ein veldig stor del av samlingsutviklinga sentralt styrt.
  • Eg trur at for dei smalaste sjangrane burde ein vurdert fulldigitalisering, anten gjennom fri tilgang eller gjennom eit digitalt utlånssystem.
  • Eg trur òg at for dei minste biblioteka, t.d. i kommunar under 2000 ibuarar, burde ein vurdert at dei kunne fått eit mindre utval av titlane i ordninga.

Voss (14 tusen)

  • Bøkene som kjem på innkjøpsordninga må sendast ut i takt med utgjeving frå forlag. Då unngår ein dobbeltkjøp.
  • Nokre titlar er alt forelda før ein får dei frå Kulturfondet.
  • Det ville forenkla innkjøp til biblioteka dersom forlaga sende bøkene direkte til biblioteka ved utgjeving.
  • Utan innkjøpsordninga ville vi fått litt mindre hyllefyll.

Førde (12 tusen)

  • Primært er det ei ordning for forfattarane og forlaga.
  • Vi får ein del «død» litteratur som vi elles ikkje ville hatt.
  • Ordningane kan heilt klart moderniserast. Det som er mest å kritisere ved ordninga, er distribusjonsmåten, at det ikkje er forutseieleg. Ein kan ikkje planlegge med når bøkene kjem, og må derfor ofte kjøpe ekstra eksemplar pga etterspørselen.

Haram (7 tusen)

  • Ordninga for musikk har vi no sagt opp. Det blei for mykje, og der var for lite interesse.

Tvedestrand (6 tusen)

  • Det eneste problemet er mulig irritasjon over å få et ganske stort antall bøker som ikke blir lånt ut.
  • Den viktigste er å få opp utsendelseshastigheten Det å få ei aktuell og debattert sakprosabok månedsvis etter at aktualiteten er forsvunnet, er svært frustrerende, mest om en har kjøpt boka for eget budsjett, for å dekke etterspørselen som var der da den var aktuell.

Vadsø (6 tusen)

  • Modernisering: Hurtigere distribusjon viktig.
  • Mye av faglitteraturen er «død» litteratur, når vi endelig mottar bøkene, fordi bøkene ikke er så aktuelle lenger.

Dovre (3 tusen)

  • I dag mottar nok en del små bibliotek bøker som sannsynligvis aldri blir lånt ut eller lest.
  • Kanskje kunne det være to ulike abonnement, «alt» eller «noe mindre»!

Hemsedal (2 tusen)

  • Dei tilsette skulle hatt betre tid til å setje seg inn i denne litteraturen, slik at vi kunne ha formidla han betre.
  • Vi kan også sukke over at han tek mykje plass, både fysisk og som prosent av tilvoksteren – og ikkje minst: at bøkene ofte kjem for seint.
  • Det ville vere best om ein i fyrste omgang fekk vite om bøkene kom på Kf samstundes med at bøkene kom ut. Det gjeld serleg sakprosabøkene, og omsett litteratur. I andre omgang ville det så vere ønskeleg om ein fekk bøkene mykje raskare enn i dag.
  • Kan hende kunne ein stille nokre krav til dei biblioteka som tok i mot bøkene/musikken?  Eg vert ganske provosert av kollegaer som berre lar mykje liggje i magasin.

VEDLEGG (SLAATTO)

Dels nyttig – dels bortkastet

48 bibliotek fikk tilsendt spørsmål på e-post …  Av de 27 bibliotekene vi så langt har vært i kontakt med, fremkommer det at erfaringene varierer med bibliotekenes størrelser. ….

De store

De største bibliotekene kjøper så godt som alle bøkene som de senere også får gjennom innkjøpsordningen i det de kommer på markedet. Innkjøpsordningen oppleves derfor både som ”lite relevant” og ”bortkastet”, og likevel som et ”nyttig supplement”.

Grunnen til denne tvetydige holdningen er at de får stor nytte av noen av bøkene: når de endelig kommer, reduserer de ventelistene på svært populære bøker, og fungerer som reservebøker når bøkene blir ”brukt opp”. De kan også brukes som tilskudd til filialene.

Men skal innkjøpsordningen virkelig monne for disse bibliotekene, måtte de få bøkene ved utgivelse, slik at de heller ikke kjøpte inn mer enn det de trengte. Om de ikke fikk bøkene med en gang, ville det uansett hjelpe å få tidlig informasjon om hvilke titler som ville bli kjøpt. Da kunne biblioteket kjøpe færre eksemplarer, og bruke disse midlene på andre bøker.

De mellomstore

De mellomstore bibliotekene rapporterer gjerne at de kjøper ”en del” av bøkene.

Noen svarer ”halvparten”, mens andre bruker mer upresise ord som ”ofte” eller ”en god del”. Her oppleves de innkjøpte titlene dels som ”bidrag til å styrke bredden i tilbudet”, dels som ”totalt irrelevant”. Svarene synes å ha sammenheng med antall innbyggere på stedet.

De små

For de små bibliotekene utgjør innkjøpsordningens bøker en betydelig andel av tilveksten.

De opplever ordningen dels som nyttig for å sikre ”større bredde i tilbudet”, dels som bortkastet da mange titler ikke blir utlånt. ..  alle de små bibliotekene opplever dobbeltkjøp som svært frustrerende, og de har ikke en krone å miste. …   De kommenterer oftere enn de mellomstore bibliotekene at bøkene ikke er relevante i lokalmiljøet deres, og at de gjerne ville sett at innkjøpsordningen inkluderte mer ”populære biografier”, ”håndbøker” og ”temabøker”.

Kilde: Slaatto, s. 52-53

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: