Plinius

søndag, mai 10, 2009

SK 19/09: LATINA – et nytt læringsmiljø

Filed under: bibliotek 2.0, LATINA, Uncategorized — plinius @ 11:55 am

latinalabkinaSommeren 2008 startet Høgskolen i Oslo en internasjonal sommerskole.

Den varte i tre uker, fra Sankthans til midtveis i juli. Skolen hadde bare to kurs. Det ene av dem – Learning and teaching in a digital world – eller rett og slett LATINA – hadde en solid forankring i bibliotekfag.

LATINA-kurset ble utviklet av avdeling JBI, av høyskolens læringssenter og av høyskolens pedagogiske utviklingssenter i fellesskap. De tre kurslederne var Helge Høivik fra PUS, Lars Egeland fra LS og meg selv fra JBI.  Læringssenteret sørget også for et godt digitalt læringsmiljø, ved å utstyre et eget kursrom med Smartboard (interaktiv tavle) og tjue bærbare PC-er.

LATINA/lab

Erfaringene fra i fjor ga mersmak. Tolv deltakere – fire fra Kina, tre fra Sør-Sudan og resten fra ulike europeiske land – fullførte kurset. Alle faglige nivåer – fra tidlig bachelor til fullført doktorgrad – var representert. Både bibliotekarer, datafolk og lærere i flere ulike fag deltok. Også ferdighetene i engelsk varierte mye. Men selve LATINAs arbeidsform, det vil si læring gjennom veiledet digital produksjon, gjorde det mulig å få gruppen til å fungere på tvers av de store skillene.

Jeg tror det digitale verkstedet vil være en viktig lærings-, arbeids-, og undervisningsform i framtida. Det ligger mange års praktisk data- og undervisningserfaring bak LATINA-modellen. De digitale mulighetene hare vært synlige lenge. Men det er først nå at de nødvendige hjelpemidlene  – det vil si det digitale utstyret,  de digitale tekstene og den «naturlige» båndbredden – har kommet på plass. Det digitale kursrommet på Læringssenteret (LATINA/lab) gir oss et fullverdig digitalt utviklingsmiljø.

LATINA/lab er et FoU- og læringsorientert laboratorium. Der slår Pedagogisk utviklingssenter og Læringssenteret seg sammen om å lage et rammeverk i snittet mellom pedagogikk og bibliotek og mellom fysisk og virtuell organisering for bedre å kunne håndtere denne type prosjekter/tilbud og annen relevant virksomhet.

Organiseringen av LATINA/lab som et fast tiltak var et viktig skritt framover. I 2009 blir mange nye aktiviteter knyttet til dette faglige miljøet.

Våren 2009

Åtte internasjonale studenter og flere høyskolelærere deltok på  LATINA/spring 2009.  Dette vårkurset kombinerer de tre kursukene – som fordeles gjennom semesteret – med individuelt prosjektarbeid. Den tredje kursuken starter i morgen. Denne uka skal studentene legge fram resultatene av sine prosjekter. Men de skal ikke gjennomføre en tradisjonell presentasjon. Siden kurset dreier seg om praktiske ferdigheter, skal de organisere framleggingen som en halvtimes læringsprosess – der de øvrige studentene (og lærerne) utgjør gruppen som skal lære noe nytt.

Sommeren 2009

Vi er ellers i full gang med å planlegge sommerkurset 2009. Vi har plass til seksten deltakere, og det ser ut til at vi får huset fullt. I år får hele sommerskolen ca. femti deltakere fordelt på tre kurs. I tillegg til LATINA dreier det seg om kursene

HiOs sommerskole kan ses fra to perspektiver. Kursene kan betraktes som undervisningstilbud rettet mot individuelle studenter på det internasjonale læringsmarkedet – eller som tiltak for å utvikle faglige nettverk mellom HiO og internasjonale partnere. I LATINA legger vi hovedvekten på nettverkstanken, selv om enkeltstudenter også er hjertelig velkomne.

En viktig grunn til dette er rett og slett at HiO trenger mer internasjonalt samarbeid og mer produktive utvekslingsavtaler enn det vi har i dag. Våre vanlige studier er tilpasset norske studenter og gir ikke automatisk samme læringsutbytte for internasjonale deltakere. Langsiktig planlegging og oppfølging på institusjonsnivå kan motvirke dette.

Kina

Samarbeidet med Kina fortsetter.  Vi regner med fire kinesiske deltakere i sommer. Men nå har det faglige samarbeidet blitt trappet opp. Department of Educational Technology ved Capital Normal University i Beijing [se bildet] skal også opprette en LATINA/lab – og det er nylig inngått en formell avtale om utveksling av studenter og lærere mellom Oslo og Beijing, med oppstart høsten 2009.

Polen

Fra Polen kommer Joanna Wroblewska tilbake. Joanna studerer fotografi på Ph.D.-nivå – og underviser samtidig ved Copernicus-universitetet i Torun. Hun var student på sommerkurset i fjor. Nå kommer hun tilbake som lærer i foto –  og «tar med seg» to av sine egne studenter som skal følge hele kurset.

Polen – med nesten førti millioner innbyggere – er et viktig land for Norge. Tidligere var innvandringen fra Polen til Norge helt ubetydelig. I dag er polakkene den største innvandrergruppen. Om lag en prosent av landets innbyggere har nå polsk bakgrunn. Deretter kommer pakistanere, svensker, irakere og somaliere …

Afrika

I fjor deltok tre ansatte fra Upper Nile University i Sudan på LATINA. Dette universitetet arbeidet under meget enkle forhold i provinsbyen Malakal.

Avdelingen for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved Høgskolen i Oslo har hatt kontakt med Sør-Sudan i mange år. LUI leder et større prosjekt for å bygge opp sivilsamfunnet etter borgerkrigen som ble avsluttet i 2006. Vi hadde håpet å ha deltakere fra staben ved Upper Nile University i år også. Men nylig fikk vi vite at Malakal var blitt invadert av opprørsstyrker – og at universitetet hadde blitt plyndret. En norsk lærer fra LUI-prosjektet måtte flykte.

Internasjonalt arbeid innebærer også denne typen opplevelser …

Høsten 2009

I år får vi også et LATINA-kurs i høstsemesteret. Det dreier seg om videreutdanningen i Digital museumsformidling, som blir lagt til LATINA/lab og som vil bygge på de samme læringsformene.

Førstebibliotekar

Også det nye 1bibliotekarløpet blir koplet til LATINA/lab.

De siste årene er det innført en alternativ karrierevei til toppstillinger ved høyskole og universitet i Norge.

En kan som før kvalifisere seg til førsteamanuensis og professor. Denne veien går gjennom utdanning og praksis som forsker. Men en kan også arbeide mer med systematisk utvikling, innovasjon, undervisning og ledelse som grunnlag for opprykk til førstelektor og dosent. Førstelektor er formelt likestilt med førsteamanuensis. Dosent er formelt likestilt med professor.

I tillegg eksisterer stillingskategorien førstebibliotekar, som er en opprykksstilling for kvalifiserte bibliotekarer.

I universitets- og høgskolesektoren er denne parallell med opprykksordningen fra lektor til førstelektor. … Med økende vekt på bibliotek som læringsarena synes det rimelig at stillingskategorien kommer til anvendelse i andre bibliotektyper som fylkesbibliotek og andre større bibliotek.

I vår ble det for første gang utlyst et tilbud om systematisk kvalifisering til førstebibliotekar. Tilbudet inngår i  HiOs førstelektorprogram. Fem søkere er tatt opp og starter på det femårige programmet høsten 2009. Disse kandidatene vil arbeide innenfor det faglige utviklingsmiljøet som er knyttet til LATINA.

Et nytt lærings- og utviklingsmiljø

Helge har oppsummert det som er felles for LATINA-prosjektene på bloggen Dell’Arte. Det gjelder å identifisere og utvikle nye særtrekk for læring – en ny grammar of schooling – som kan ha gyldighet i det tidlige 21. århundre.

Han gir som eksempler:

  1. Å skape større gjensidighet og overlapp i arbeidsoppgaver og sosiale roller i forholdet mellom studenter og lærere
  2. Å organisere og forholde seg til og i læreprosesser som utvidet reproduksjon av kunnskap.
  3. Å se læreprosesser som individuelle og kollektive prosjekter og organisere i henhold til det.
  4. Å støtte flerbruk-og gjenbrukslogikk på bekostning av masseproduksjon (economy of scope istedenfor economy of mass). Dette innebærer en aksept av at studenter og lærere kontinuerlig og på samme tid forholder seg til mange kontekster og ulike oppgaver (multi-tasking). Sosial matrise er viktigere enn hierarki.
  5. Å støtte, integrere og nyttiggjøre seg verbal flerspråklig samt ikke-verbal kommunikasjon i læreprosessen.
  6. Å overskride og integrere på tvers av den strenge inndeling i klasse- og studienivåer i utdanningssystemet.
  7. Å overskride og integrere på tvers av institusjonelle, regionale og internasjonale grenser.

Bibliotekyrket er et utpreget kunnskapsyrke. Nøkkelordet har vært kunnskapsorganisering. Bibliotekarene, sier vi, er eksperter på organisering, oppbevaring og gjenfinning av kunnskap. Hva dette egentlig betyr, er svært uklart for folk flest. Når bibliotekarer begynner å snakke KORG, starter folk flest å gjespe.

I overgangen fra industri- til kunnskapssamfunn forandrer både KORG og kunnskap karakter. Kunnskapen blir tettere integrert i produksjonsprosessene. De velpleide samlinger av dokumenter mister mye av sin betydning. Nettressursene overtar. KORG-faget dreier seg mer og mer om støtte til brukernes arbeidsprosesser – i skole, arbeid og fritid – med utganspunkt i nettets ressurser.

I LATINA prøver vi å ta konsekvensen av dette.  

Ressurser

Plinius på norsk

Plinius på engelsk

3 kommentarer »

  1. […] 19/09. LATINA – et nytt læringsmiljø. Digital pedagogikk i […]

    Tilbakeping av PL 68/09: Learning by translating « Plinius — tirsdag, desember 1, 2009 @ 11:02 am

  2. […] SK 19/09: LATINA – et nytt læringsmiljø Publisert i Uncategorized […]

    Tilbakeping av SIP starter 11. oktober « Samstat — søndag, august 29, 2010 @ 2:05 pm

  3. […] SK 19/09: LATINA – et nytt læringsmiljø Publisert i SIP […]

    Tilbakeping av Praksisverkstedet starter « Samstat — fredag, oktober 8, 2010 @ 2:25 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: