Plinius

søndag, mai 17, 2009

SK 20/09: Det europeiske Norge

Filed under: flerkulturell, Søndag kveld — plinius @ 9:45 pm

maidFestene forteller sitt.

I dag feirer vi grunnlovsdagen. I går feiret vi Melodi Grand Prix. Dagens feiring er nasjonal. Gårsdagens var europeisk.

Hvilken blir viktigst i 2019? I 2049?

Alexander Rybak var den perfekte vinner: gresk-makedonsk fornavn, norsk felespill og russisk etternavn. Rybak betyr fisker.

Norge og norskheten er en synkende stjerne. Europa og den europeiske identiteten er stigende.

Norgeshistorien

På Bislett ligger en liten bokhandel – men med uvanlig bredde i bokutvalget. Den har mengder av bøker som kom ut for noen få år siden, og som nå selges til meget behagelige priser.  For noen uker siden fant jeg Aschehougs norgeshistorie der – en kjekk kassett med tolv bind – innpå fire tusen sider i alt. Hele kassetten kostet tre hundre kroner – mindre enn ti øre pr. side.

Lesing er et rimelig tidsfordriv.

Det er mange, mange år siden jeg leste noe særlig norsk historie. Hellas og Rom, Frankrike og Tyskland var langt mer spennende, tenkte jeg. Men de siste ukene har vist meg at jeg tok feil. Norgeshistorien har fornyet seg. Dagens norske historikere skriver  europeisk inspirert historie. Sosialhistorie, kvinnehistorie, befolkningshistorie, økonomisk historie, samenes historie, jordbrukshistorie, militærhistorie, administrasjonshistorie, innvandring og utvandring … – you name it – they’ve got it.

Amsterdam

I dag er det veiene, jernbanene og flyene som binder samfunn sammen. Før år 1800 var det vannet som forente: elvene, fjordene, havet.

Unge norske kvinner dro ofte til Amsterdam for å arbeide noen år som tjenestepiker. I Norge kunne de ha en årslønn på halvannen riksdaler. I Amsterdam tjente de opptil tretti gylden – eller femti ganger så mye. Siden pengene kom i tillegg til kost og losji, var ikke forskjellen like stor totalt sett. Men likevel …

Nederland var et forbilde for hele Europa på 1600-tallet. Tolv tusen nordmenn giftet seg i Amsterdam mellom 1600 og 1800, viser kirkebøkene. Mange unge menn tok hyre på nederlandske (og britiske) skip. Trelasthandelen skapte også bånd mellom Norge og de andre nordsjølandene. På Sørlandet vokste eikeskogene helt ned til kysten – og hollenderne kjøpte skipstømmer til sine mektige flåter.

Norge tjente godt på Europa – spesielt når det var krig – så lenge Danmark-Norge var nøytralt. Da økte etterspørselen etter fisk og trelast, jern og kopper – og etter leiesoldater. At danske og norske soldater ble vervet av Solkongen – Ludvig 14. – i regimentet Royal Danois var nytt for meg,

Napoleon

Det var Napoleonskrigene som brøt opp forbindelsen mellom Danmark og Norge – og som førte oss sammen med Sverige i 1814. Eidsvoll og 17. mai lar jeg ligge. Men nødsårene og fastlandsblokaden  førte også til tettere bånd mellom Norge og England.

Fem tusen nordmenn – vesentlig sjøfolk – satt i britisk krigsfangenskap 1807-14. I Agder opplevde hver tiende mann noen år i «prisonen». Mange satt sperret inne på fangeskip på Themsen og Plymouth.  Men offiserene kunne være innkvartert privat – og fikk dagpenger.

Wikipedia:

Under napoleonskrigene ble mange norske sjømenn satt i fengsel i England. Her kom de i kontakt med kvekere som arbeidet blant fangene, og slik kom kvekerlæren til Norge. Her ble de første vennesamfunnene organisert i 1818.

Bokhylla

Bøkene ble opprinnelig utgitt rundt 1995 og skal altså digitaliseres i Bokhylla. Men jeg betaler nok heller tjuefem kroner pr. bok.

Skal en digital utgave ha noe for seg, må den ta hensyn til hvordan vår generasjon bruker nettbasert faglitteratur. Det betyr at den må være enkel å slå opp i; enkel å lese; enkel å kopiere fra – og enkel å lenke til.

Det siste er nesten det viktigste. Nettets naturlige arbeidsform kan oppsummeres ganske enkelt: vi leser for å skrive og vi skriver for å dele. Konkurransen om brukernes oppmerksomhet er konstant. Tekster som ikke er tilrettelagt for henvisning, sirkulasjon og gjenbruk, vil synke under horisonten.

Ressurser

  • Aschehougs norgeshistorie / hovedredaktør: Knut Helle ; medredaktører: Knut Kjeldstadli, Even Lange, Sølvi Sogner. Oslo : Aschehoug, 1994-1998
    • Krig og fred : 1660-1780 / av Sølvi Sogner
    • Mellom brødre : 1780-1830 / av Ståle Dyrvik og Ole Feldbæk
Advertisements

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: