Plinius

torsdag, juni 4, 2009

P 86/09: Sju trekk ved biblioteket

Filed under: bibliotek 2.0, Bibliotekreform 2014 — plinius @ 11:48 pm

lionDen mest sentrale verdien for bibliotekene, i følge Frode Bakkens friske kommentar, er denne:

  • Tilgang til informasjon og litteratur skal ikkje vera avhengig av økonomisk evne.

Han sier videre:

  • Dette samfunnsoppdraget kan belyses og beskrives på en rekke måter og det kan detaljeres og problematiseres.
  • Viktig er også at dette beskrives som samfunnsrolle for alle bibliotek.
  • Ulike slag bibliotek realiserer grunnideane på ulike vis.

Det Plinius ønsker å gjøre, er nettopp å detaljere og problematisere.

Jeg støtter selvsagt gratis tilgang til informasjon og litteratur for alle. Men jeg synes målsettingen er alt for passiv. Det svake grupper trenger for å bli hørt, er ikke tilgang, men politisk mobilisering og slagkraft. Skal bibliotekene virkelig arbeide for sosial likhet, må bibliotekarene bli endringsagenter.

I et samfunn der offentlig og privat virksomhet bygger på ekspertkunnskap, er det krevende å bli hørt, står det på NBFs Wiki. For å påvirke politiske og økonomiske beslutninger må borgerne arbeide sammen om saker de er opptatt av. Da trenger de dokumentasjon, faglig veiledning og kunnskap om beslutningsprosesser. Biblioteket bidrar til at lesning og refleksjon blir knyttet til samarbeid og handling.

Hvis NBF i større grad ville jobbe med mobilisering i lokalsamfunnet, ville jeg bli glad.

Sju egenskaper

Frode Bakken har beskrevet sju trekk ved (det moderne) biblioteket

  1. Bibliotekene er et politisk prosjekt – det er ingen selvfølge at det finnes og drives bibliotek*
  2. Bibliotekene er en ikke-kommersiell offentlig arena og formidlingssentral – det finnes ikke mange slike ikke-kommersielle offentlige arenaer og det kan synes som om det blir færre
  3. Bibliotekene håndterer relativt sett meget store volumer i form av besøk, veiledningstjenester og utlån men like fullt er hele virksomheten bygget opp omkring en spesialisert og individuell behandling av det enkelte mennesket
  4. Det gode biblioteket – biblioteket på sitt beste – opphever eller reduserer skillet mellom kjønn, klasse, alder, rase, seksuell legning og andre forhold som skiller menneskene
  5. Bibliotekene er nasjonens hukommelse
  6. Bibliotekene er og har alltid i stor og i økende grad vært nettverksbaserte – dermed har bibliotekene i sin tilnærming alltid vært ganske moderne og har møtt de teknologiske endringene med åpne øyne
  7. Det er teksten (og ikke innpakningen) som har vært det sentrale – derfor har det ikke for bibliotekene vært spesielt problematisk å håndtere både det trykte materialet i papirform og det digitale i et naturlig samspill,

Dette er solsiden – som jeg slett ikke vil benekte. Men jeg har jo opplevd både sol og skygge i mine møter med sektoren – både som vanlig bibliotekbruker og som bibliotekpedagog, blogger og faglig libero.

Fra sju til en

  • Punkt 7. Papirets tankemåter hang veldig i. Overgangen fra trykte til digitale kataloger var problemfylt. Ved bibliotekutdanningen tok det mange år før de kortbaserte rutinene forsvant. Brukervennlige OPAC-er er ennå ikke realisert. Gjennomføringen av FRBR har vært omstridt. Implementeringen av Bokhylla.no vitner ikke om et naturlig samspill – men om et politisk prosjekt.
  • Punkt 6. Da jeg begynte på bibliotekutdanningen i 1992 var døra mellom grunnutdanningen og videreutdanningen som oftest låst. Ongstads digitale bibliotek var alt for radikalt for fagfolkene som styrte det treårige studiet. Bibliotekene er rimelig gode til å ta inn ny teknologi som forenkler det de driver med. De er ikke spesielt flinke til å ta inn radikale (transformative) teknologier – slik kampen rundt nye BIBSYS viste.
  • Punkt 5. Bibliotekene må nok dele denne rollen med arkiver, museer, monumenter, historiefaget, folkeminnevitenskapen og en del andre sektorer.
  • Punkt 4. Biblioteket på sitt beste er en løve. Biblioteket på sitt verste er en puddel.  De fleste bibliotek – som er mitt anliggende – ligger midt i mellom. De tar i mot de fleste, uten å bringe dem nærmere hverandre. Men fredelig sameksistens er da noe.
  • Punkt 3.  Mange brukere får god og individuell behandling i norske folkebibliotek. Men økonomi og bemanning setter klare grenser for hva som er mulig. Et typisk norsk folkebibliotek har ca. tolv tusen besøk pr. årsverk. Hvis seksti prosent av tida brukes i skranken, svarer det til fem minutter pr. bruker i gjennomsnitt.
  • Punkt 2. Ja – og dette er det vel verdt å bygge på – også på utradisjonelle måter
  • Punkt 1. Det høres pent ut – men jeg skjønner ikke helt hva det betyr. Kan jeg erstatte ordet bibliotek med barnehage eller jernbane eller postvesen?

Ressurser

Note

*Først og fremst er dette politiske prosjektet begrunnet i

– fordelingspolitikk
– utdanningspolitikk
– kulturpolitikk
– språkpolitikk
– distriktspolitikk

Men også andre politikkområder er relevante i mange sammenhenger

3 kommentarer »

  1. Biblioteket må bli mer kontroversielt

    Noen spredte kommentarer til debatten mellom Plinius og Frode Bakken – skrevet på en kaffebar i København en tidlig morgen før jeg skal på møte.

    Hvis Frode Bakken har rett i at biblioteket er sentralt for demokratiutvikling, læring og kunnskapsutvikling og kunst og kulturformidling – så burde selvfølgelig bibliotek hatt en helt annen rolle i den politiske debatten. Hvis bibliotekene virkelig var sentrale på disse områdene ville politikerne fra alle partier og fra alle politikkens delområder hivd seg inn i debatten om framtidas bibliotek.

    Men dessverre må påstandene til Frode først og fremst oppfattes dithen at vi bibliotekfolk gjerne vil at andre skal være oppmerksomme på at bibliotek har betydning for for demokratiet, kunnskaps- og opplevelsesformidlinga. Påstanden er rett hvis den omformuleres til at bibliotek burde være sentralt når det gjelder demokrati osv.

    Frode sier at bibliotek er et politisk prosjekt begrunnet i fordelingspolitikk, utdanningspolitikk, kultur- og distriktspolitikk. Ja, det er riktig, men biblioteket har aldri fått den plassen på disse politikk-områdene som det burde fått. Bibliotekspolitikk har vært – og er fortsatt – i alt for stor grad noe for de spesielt interesserte. Bibliotek omtales i stortingsmeldinger om bibliotek, men sjelden i andre stortingsmeldinger. For eksempel har bibliotek nesten ikke vært nevnt i de siste åras meldinger innafor utdanningspolitikk.

    Frode har rett i at bibliotekene er en av færre og færre ikke-kommersielle arenaer. Hvorfor diskuteres det da ikke mer? Interessen for bibliotekene i den offentlige debatten er ikke preget av verken raseri over at vi bruker penger på en slik dum likhetsarena, eller kamp for bibliotek som et integreringstiltak eller tiltak mot nye klasseforskjeller mht til kunnskapstilgang. Biblioteket møtes stort sett med stille velvilje – og de blir heller ikke utfordra på å vise at de leverer det de lover.

    En konservativ livsinnstilling

    Det er fortsatt et snev av sannhet i det Henrik J. Hjartøy (1892-1971, biblioteksjef ved Det Røde Biblioteket på Rjukan, seinere katalogsjef på Deichmann og Aps fremste ”biblioteksteoretiker” skreiv i boka ”Vår bibliotekspolitik”:

    ”De fagutdannede bibliotekarene i folkebibliotekene er meget ofte damer fra et spissborgerlig miljø. Disse bibliotekfolk har gjerne en konservativ livsinnstilling. Og det er mange av dem som ikke interesserer seg nevneverdig for den tid de lever i og for de store samfunsproblemer som ellers optar folk flest.”

    Problemet var at Hjartøy aksepterte denne situasjonen. Bibliotekene ble aldri satt på dagsordenen av arbeiderbevegelsen i Norge som et redskap de kunne bruke for å nå bevegelsens mål. Dette var delvis forskjellig fra situasjonen i Sverige og Danmark, og kan være en mulig forklaring på at norsk bibliotkvesen ligger tilbake for våre nordiske naboer.

    Jeg trur ikke at det er mulig å trekke seg sjøl opp etter håret.

    Materielle forhold

    Bibliotekene kan ikke bli sentrale for demokrati-, kunnskap- og kultur ved bare å være flinke.

    Det er de materielle forholdene i samfunnet som vil være avgjørende for bibliotekets påvirkning. Dagens åpne bibliotek er – som Frode skriver – en arv fra USA – en arv som har med framveksten av en ny nasjon hvor man gjorde oppgjør mot gammel føydalisme med ideer om the selfmade man – til det passet det åpne biblioteket godt. Hans Martin Fagerli har tidligere påpekt at når biblioteksbruken i høgskolene eksploderte etter høgskolereformen i 1994 skyldtes det ikke først og fremst bedre bibliotek, men omlegging av undervisningen som følge av økt rekruttering til høyere utdanning og en økonomi som gjorde at man måtte legge opp til mer egenaktivitet fra studentene.

    Plinius har åpenbart rett i at vi er på vei ut av industrisamfunnet. Ikke fordi det ikke produseres industriprodukter lenger, men fordi drivkraften i økonomien handler om informasjon – eller kunnskap. Mens industrisamfunnets klassekamp handlet om retten til å eie produksjonsmidlene (fabrikkene) handler kunnskapssamfunnets klassekamp om retten til informasjon/kunnskap.

    Informasjon og kunnskap

    Informasjon er et slags objektivt begrep – som Gernot Wersig sa det: Den politiske kampen om en fri presse, allmennkringkasting osv er avløst av kapitaleieres rett til å sende til å sende endeløse såpeoperaer i reprise, samtidig som de blir stadig mer selvhøytidelige på pressefrihetens vegne. Derfor lanserte Wersig (og andre) begrepet kunnskap, som er et begrep som er ladet med verdier.

    Derfor er jeg helt enig med Plinius når han sier at gratis tilgang til informasjon og litteratur er alt for passivt som rasjonale for bibliotekene. Det er jo en overflod av gratis informasjon allerede! Vi skal gi gratis tilgang til verdifull kunnskap.

    Det gjør bibliotekarene til politiske aktører, og setter dem i opposisjon til en del krefter i samfunnet som for eksempel de kapitalkreftene som først og fremst vil tjene på salg av verdiløs informasjon. Skal bibliotekene framstå som det politiske prosjektet som Frode Bakken mente at vi var, må vi i dag bli endringsagenter som Plinius sier. Tørre å ta en del standpunkter som river bibliotekene ut av den evindelige vennligsinnede, men lavprioriterte situasjonen vi er i dag. Politisk aktør må selvsagt ikke oppfattes i noen partipolitisk sammenheng, men i en sammenheng med at vi må stå for noen verdier som for eksempel til solidaritet med de som ikke har råd eller ressurser til å kjøpe seg informasjonen sjøl.

    Og selvsagt er det viktig at bibliotekene alliererer seg med politiske og akademiske krefter utafor sine egne miljøer, ikke minst for å få fram en analyse av bibliotekets rolle som er bygd på annet enn postulater og ønsker.

    Læringssenteret

    Trendene jeg ser er de samme som Plinius når han refererer til Læringssenteret ved Høgskolen i Oslo.

    En sammenligning med andre høgskolebibliotek viser at vi er blant de som har høyest besøk, høyest utlån og høyest bruk av digitale kilder. Det til tross for at vi er blant de som har minst penger: Vi kjøper bare halvparten så mye bøker som gjennomsnittet av høgskolebibliotek, men vi har et utlån på 128 prosent av samlingas størrelse, mens andre har et utlån på cirka halvparten av samlingas størrelse.

    Dette skyldes at vi har lesesalsplasser, PC-arbeidsplasser, sofaer og ikke minst mange grupperom.

    Studentene bruker Læringssenteret som sitt arbeidssted, og dermed låner de også bøker og bruker de digitale ressursene. Det spennende er at bibliotekrommet har gått fra å være et individuelt arbeidssted til et kollektivt. Det er blitt en læringsarena med mange elementer: de fysiske læringsressursene i form av PC-er og arbeidsplasser, de menneskelige (først og fremst i form av medstudenter, dernest bibliotekspersonalet) og medier: Google, nettsamfunn, fulltekst på PC-en, bøker og DVD’er i hylla, aviser i sofaen (og etter hvert får vi også TV-nyheter fra BBC, Al-Jazeera med mer på storskjermer).

    Kommentar av Lars Egeland — fredag, juni 5, 2009 @ 9:59 am

  2. Plinius og flere av kommentatorene i denne morsomme diskusjonen peker ikke på biblioteket, men det som er utenfor, dvs. det alle offentlige utredninger nå omtaler som «kunnskapssamfunnet».

    En må forstå samfunnsformasjonen først og fremst som et historisk oppstått og spenningsfylt samvirke, dvs. som økonomi, dernest som politikk og dernest igjen omforenet som politisk økonomi. Vi snakker altså om kunnskapsøkonomi, kunnskapspolitikk og kunnskapens politiske økonomi.

    Det er dette Plinius gjør med referanse til *empiri* og det er her Frode bommer såvidt grundig med sin referanse til profesjonens *ideologi*.

    Kommentar av Helge Høivik — fredag, juni 5, 2009 @ 1:31 pm

  3. I kunnskapsøkonomien får høyere utdanning karakter av fabrikkproduksjon.

    Hans Petter Graver, dekan ved Juridisk fakultet i Oslo, sier det slik i dagens Aftenposten:

    «Universitetene er i ferd med å utvikle seg fra å være akademiske institusjoner til å bli statsetater for undervisning og forskning. … Kunnskapsbedrifter må øke markedsandeler og inntjening, ellers forsvinner jobbene. Dette gir en klar legitimitet internt til bedriftens ledelse. .

    Den samme trenden er meget tydelig ved Høgskolen i Oslo.

    Graver spør videre:

    Men vil vi virkelig redusere universitetenes oppgave til inntjening, tjenesteproduksjon og forvaltning? I så fall nedlegger vi i realiteten universitetene og erstatter dem med noe annet.

    Dette er vel også Frodes bekymring i forhold til bibliotekene: at samfunnsoppdraget – dvs. bibliotekenes oppgaver innenfor fellesskapet – blir mer bruker- og markedsstyrt.

    Men jeg savner Gravers politiske analyse. Hvem skal gjøre hva?

    Hvem er det han henvender seg til med sine spørsmål? Er det SVs statsråder i KD som skal snu utviklingen? Er det staten? Er det markedet? Er det EU?

    Eller ber han akademikerne organisere et motstøt? I så fall er det ikke nok å protestere mot utviklingen – de må analysere hva som skjer i kunnskapens politiske økonomi, som Helge sier.

    Kommentar av plinius — fredag, juni 5, 2009 @ 2:08 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: