Plinius

lørdag, juni 6, 2009

P 87/09: Dyster fredag

Filed under: Uncategorized — plinius @ 10:53 am

muppetSteinar Thorsen skriver det han mener. Åpenhjertig og rett fra levra.

Det har jeg stor sans for. Overgangen fra papir til nett, fra industri til kunnskap, fra velferdsstat til verdenssamfunn innebærer også tap. Gamle tradisjoner – skapt med arbeid og kjærlighet – forsvinner. Hvor ble det av kortkatalogen? De lange bokhyllene? Deichmans søyler og Jan Erik Vold?

For meg blir Steinars depressive fredagstanker et uttrykk for sorg – i det Norge forlater det «industrielle biblioteket». Nå tvinges bibliotekfolket til å finne nye arbeidsformer og til å designe fysiske og virtuelle rom som svarer til kunnskapssamfunnets krav og muligheter.

Steinar skriver:

  • I it-samfunnet har altså bibliotekene viktigere ting å ta seg til enn å forsøke å få opp utlånet. Men hva?
  • For å si det rett ut – jeg har til dags dato ikke sett et overbevisende innlegg om hva folkebibliotek skal gjøre i it-samfunnet.

Jeg svarer:

Tekstene forsvinner ikke. Utlån av fysiske medier erstattes – i første omgang – av tilgang på nettet. I neste runde skifter bruken av tekster karakter. Barn og voksne, studenter og forskere, leg og lærd – leser, bearbeider og skriver tekster på nye måter. Med nettet som medium.

Dette er åpenbart i ferd med å skje. Signalene er mange – jeg nevner en håndfull:

  • avisenes krise
  • bloggenes økende betydning
  • IKT i alle skolefag
  • NRK beta
  • Obamas valgkamp

Steinar bestrider ikke det:

  • Også jeg vet at framtida ligger på nettet. Å få stoff ut på nettet er selvfølgelig viktig – for samfunnet og for den enkelte, for innholdsprodusentene og for forbrukerne.
  • Jeg tror ikke mange har noe mot det. Og om det skulle være noen, så har de tapt – for lenge siden.
  • Men, What’s in it for me?
  • hvor er bibliotekene plass i dette bildet?

Jeg svarer:

Vent ikke på overbevisende innlegg – men prøv ut nye arbeidsformer. Rundt forbi – fra Kirkenes til Kongsberg og fra Bokhylla.no til Biblioteklaboratoriet – foregår det allerede en omfattende forsøksvirksomhet.

Observer, mål og del resultatene …

Den skjer i rykk og napp, med framgang og feilskjær i munter blanding. Bokhylla ikke minst. Innovasjon er en risikosport – som stiller nye krav til forvaltningen. Men folkebiblioteket er ikke dødt – det leer på seg både her og der.

Gubbene kan klage så mye de vil. Mens Steinar og jeg mimrer over våre papirbøker i ovnskroken, vil unge fusentaster rive ned – å fysj og fy! – og bygge opp i nye former.

Ressurser

VEDLEGG A

I kunnskapsøkonomien vil ferdighetslæring stå sentralt. Ferdighetslæring innebære praktisk mestring av komplekse verktøy og produksjonsprosesser,  ofte i sammensatte grupper, med bruk av mange medier og kanaler. Dermed er mye av målsettingen for skolebibliotekene, for universitets- og høgskolebibliotekene og (langt på vei) folkebibliotekene gitt: de må understøtte de nye læringsprosessene.

Noen pekere fra USA:

Kim [Cofino] asserts that innovation doesn’t “mean just adding more technology to the classroom [but] thinking differently about learning in its entirety.” … We need to see differently and invent the future instead of constantly reinventing the past.

True to form, I believe this kind of innovation has to start with our goals (the end!) in mind. That is, we have to constantly ask ourselves what we really want learners at our institutions to know and, even more importantly, to be able to do? Are the educational experiences we’re providing for them enabling to do the things we really care about?

If an outsider who had never seen an institution of higher education before dropped on to one of our campuses, what would they think was most important to us? I’m afraid they might conclude that test-taking and throughput were among our highest priorities.

    • … project-based learning and student competency portfolios are good places to start
    • … while adopting these and other new approaches, we must stay doggedly focused on why these things matter–they matter because they will help learners become what they really need and want to become.
    • …  Frank Tibolt: “We should be taught not to wait for inspiration to start a thing. Action always generates inspiration. Inspiration seldom generates action.”

Jon Mott. Where’s the innovation?

VEDLEGG B

Generally speaking, schools are excruciatingly slow to change.

Even when schools are making a concerned effort to be innovative and re-think traditional modes of learning, it often ends up being a variation of what’s already in place. I’ve been on countless curriculum review committees where one pre-packaged program was chosen over another in an effort to “modernize” the learning experience, but in the end all we ever seem to get is a new coat of paint on what we’re already doing. Sure, we’re moving forward, but it’s at a snail’s pace.

1 kommentar »

  1. Lysten lørdag ELLER Skisse av den digitale dokumentalist.

    Vi er aktive i lærings- og utviklingsarbeid som praktisk og prøvende utøvelse. Øvelsen ligger i å produsere og tilegne seg digitale tekster med engasjement i framføring av og dialog med dem for egen del – og for de andres.

    Det gir en sirkulær prosess der det å erfare, observere og lese gir grunnlaget for å sortere, tenke gjennom, nedtegne og formulere. Det skjer i rikt varierte formater i mange kanaler.

    Det nye medielandskapet inviterer til interaksjon og delaktighet, tilbakemelding og ytelse. Arbeidet kan preges av det flyktige og det framvoksende. Dette gjelder jo deltakernes forståelse, men særlig form og innhold i den fysiske og virtuelle organiseringen.

    Tekstbegrepet favner vidt og rikt som skrift, stills, animasjoner, video og lydopptak.

    Ikke som ramme, men som del av bildets og tekstens komposisjon hører strukturarbeid og kontekstarbeid. Det gir nye dimensjoner til det tekstlige universet. Vi skriver og leser både tekst og organiserende kontekst.

    Dermed plasserer arbeidet seg som overskridelse av det nye skjæringspunktet mellom digitalt orientert pedagogikk og klassisk bibliotekvirksomhet på den ene siden. Det gjelder samtidig å forsone den fysiske og virtuelle dimensjon hva gjelder organisering og produksjon.

    Den gamle bibliotekaren blir digital dokumentalist ved – trinn for trinn – å gå fra å handle programmert innafor gammel struktur til det å programmere handling ved å lage ny.

    Derav angsten.

    Kommentar av Helge Høivik — lørdag, juni 6, 2009 @ 8:43 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: