Plinius

søndag, juni 14, 2009

SK 24/09: Høye utlånstall gir lavere salg

Filed under: statistikk — plinius @ 8:17 am

bisletbokDen nye analysen av Bokavtalen fra Telemarksforskning viser hva slags kunnskap vi kan skaffe oss – ved å kombinere økonomiske modeller med bruk av statistikk.

Bislet Bok AS er min nærbokhandel selv om jeg bor i Gjerdrum: hyggelig, billig, variert utvalg – og mest fagbøker.

Empirien tyder for eksempel på på at folkebibliotekene konkurrerer med bokutsalgene:. Dersom utlånet er høyt, er salget lavt, og omvendt.

Vi har fire variabler som fanger opp sentrale sider ved bokmarkedet: Gjennomsnittlig antall titler i bokutsalgene, antall bokutsalg per innbygger, utlån fra bibliotekene per innbygger, og størrelse på det lokale bokmarkedet, målt med antall innbyggere.

Ikke uventet har bokutlånene klar negativ virkning,

Det finnes lite forskningsbasert kunnskap om denne sammenhengen, sier forfatterne.

Det eneste arbeidet på området synes å være Løyland og Ringstad (2008).

Resultatene tyder på at den store følsomheten i etterspørselen etter bøker overfor både pris- og inntektsendringer, kan ha sammenheng med bibliotekenes eksistens: Når bokprisene går opp, låner en mer bøker på biblioteket. …

kvaliteten på de lokale bibliotektilbudet [kan]  påvirke mulighetene for å tjene penger på bokhandel, siden bibliotekene må betraktes som et sekundærmarked for bøker.

Det er fristende å knytte dette til en diskusjon om bokhandel og bibliotek jeg hadde med Frode Bakken om dette for tre år siden.

Disse Pliniuspostene, ser jeg av WordPress-statistikken, ble uvanlig mye lest.

I 2006 manglet vi forskning om dette. Nå er kunnskapssituasjonen blitt bedre.

Rapporten fra Telemarksforskning er selvsagt ikke siste ord i denne saken. Men jeg har stor tro på at systematisk bruk av data og modeller – kombinert med verdier og personlige erfaringer – gir bedre grunnleg for handling enn verdier og erfaringer alene.

Slaatto-rapporten om sakprosaordningen er et annet solid eksempel på solid empirisk basert argumentasjon.

Andre interessante resultater fra rapporten:

Konsentrasjon

Det har vært en sterk vekst i antall bokutsalg siden 1999. I samme periode har antall hovedbutikker falt, mens antall filialutsalg har økt kraftig. Dette reflekterer strukturutviklingen i bokhandlerbransjen med større og sterkere kjeder, eid av færre aktører. I dag kontrollerer forlagene om lag 2/3 av bokhandlerne i Norge.

Bokavtalens opphevelse av bokhandlenes enerett på salg av skolebøker og opphevelsen av fastpris for skolebøker, har ført til svært store endringer i omsetningsformer og bransjestrukturer vedrørende skolebøker. Disse endringene har blitt forsterket av at bøker til videregående skole ikke lenger kjøpes av den enkelte elev, men av fylkeskommunene.

Til sammen har dette medført at størstedelen av skoleboksalget ikke lenger foregår i ordinære bokhandler, men gjennom anbudskonkurranser der store spesialiserte skolebokutsalg konkurrerer om å få tilslag på fylkeskommunale, kommunale og interkommunale anbud.

Samtidig begynner Nasjonal Digital Læringsarena å true hele systemet.

Både forlag og skolebokforfattere angriper nå fylkeskommunen for å favorisere NDLA og dermed hindre konkurransen på skolebokmarkedet. Den generelle konsentrasjonsprosessen i bokbransjen er de mindre opptatt av. Men den rammer også skolemarkedet:

En enkelt aktør – Norli og BS Norli Skole – har hittil ført en mer aggressiv prispolitikk enn de øvrige tilbyderne av skolebøker, og har dermed oppnådd en svært høy markedsandel.

de kjedeeide bokhandlene har markant høyere bruttofortjeneste enn øvrige bokhandelskategorier, samtidig som de ikke har høyere driftsresultater. Dette skyldes at driftskostnadene er høyere i de kjeddeide bokhandlene, spesielt gjelder dette reklamekostnader og kostnader til lokaler. Det disse bokhandlene vinner i form av økt bruttofortjeneste ser altså ut til å forsvinne til reklame og husleie.

Hurra for krimmen

Konsentrasjonen rundt færre skjønnlitterære sjangre har økt under Bokavtalen. …

Målt i antall titler kan vi dermed si at bredden i litteraturtilbudet er blitt bedre, men denne bredden finnes hovedsakelig innenfor et mer begrenset antall sjangre – i praksis innen roman- og krim/spenningssjangeren.

Da må bibliotekene trå til – slik at lyrikerne fortsatt kan spre sine dikt i heftet form. Digital poesi kan aldri gi forfatterskapet den samme rang, status, cachet …

Det er noe helt spesielt med dikt og døde trær.

Synkende honorarer

  • – forfattere og oversettere har hatt en svak generell inntektsutvikling i perioden 1993 til 2006.
  • Analysene tyder på at disse kunstnergruppene har blitt mer avhengige av såkalt frie inntekter i perioden – altså at en større del av inntekten hentes (i gjennomsnitt) fra pensjoner, offentlige overføringer o.a.
  • Det er dermed lite som tyder på at forfattere og oversettere har fått en større del av bokkaka de siste 10–15 årene.

Da må bibliotekvederlaget trå til – slik at kaka blir større …

Konklusjon

Kjedene presser de uavhengige bokhandlene. Deres fortjeneste brukes imidlertid ikke til produksjon og honorarer, men til husleie og reklame – for å nå opp i konkurransen.

Reklamens haussing av bestselgere er økonomisk begrunnet. Den undergraver samtidig alle smale forfatterskap – og bidrar til den økende etterspørsel etter de samme populære titlene i sekundærmarkedet – altså folkebibliotekene.

Forlagene henvender seg derfor til den faderlige stat og ber Kulturdepartementet utvide innkjøpsordningene – slik at de selv kan konsentrere seg om å tjene penger – til høyere husleie og mer markedsgjøring.

And so it goes …

Ressurser

Plinius

VEDLEGG A

NDLA som delingsarena

På NDLA sin Delingsarena får du mulighet til å opprette artikler, legge inn ulike typer stoff og kommentere det andre har laget.

NDLA sin Delingsarena har som mål, innenfor trygge rammer, å skape en positiv delingskultur i norsk skole. Mange lærere og elever publiserer i dag både undervisningsopplegg og besvarelser på nettet. Publiseringen skjer på mange ulike arenaer, alt fra LMS’er til Facebook og Youtube. Noen effektiv delingskultur blir likevel ikke skapt ved dette, da det ikke alltid er like lett for andre å få oversikt over hva som er publisert, og hvor det er publisert.

Gjennom NDLA Delingsarena tilbyr vi en felles delingsarena for alle i norsk skole. Det vil være lett å finne ressurser som du er på jakt etter (alle ressurser blir metamerket med stikkord og kompetansmål fra læreplanene), og du kan etablere kontakt med andre som har samme fag og interesser som deg selv. Ingenting ligger bak passordsperre.

Lisens: Alle bidrag vil bli merket med en Creative Commons-lisens, – navngivelse, del på like vilkår. Det vil si at hvem som helst kan, dersom de oppgir opphavspersonen til bidraget, bruke og bearbeide stoffet videre.

Kilde

VEDLEGG B

Elevene i videregående har rett til gratis læremidler, men det betyr ikke nødvendigvis at de har rett til skolebøker.

– Det er ikke forskriftsfestet at læremidlene skal være bøker, sier utdanningsdirektør Kjellbjørg Lunde.

Bakgrunnen for at skolene går bort fra bøker, er klar. I alle læreplanene ligger det en føring om at digital kompetanse skal utvikles hos elevene.

– Vi er inne i en revolusjon der vi går fra bokkultur til digital kultur, sier opplæringsdirektør Svein-Erik Fjeld.

Kilde:  Skolebøkene dør ut. Aftenposten

VEDLEGG C

Tar du turen til bokhandelen i Thereses gate, skal det godt gjøres å gå derfra uten å være en bok rikere. Pass bare på ikke å stresse. Det tar nemlig tid å kikke gjennom de mange tilbudstitlene som ligger på bordene utenfor butikken, der du kan få med deg flere av fjorårets utgivelser til en billig penge.

Og når du er vel innenfor, forsvinner tiden. Der blir du nemlig møtt av en innbydende buffet – det bugner av norsk og oversatt pocket, noen klassikere, andre samtidslitteratur, og kunstbøker av format på dette bordet som legger beslag på rundt halvparten av butikkens areal. Som er rundt tretti kvadrat, …

Bislet Bok AS

1 kommentar »

  1. Solve the Problem!

    I filmen «Disclosure» fra 1994 spiller Demi Moore en nytilsatt mellomleder og femme fatale, Michael Douglas er det mannlige offeret for hennes sexpress og Dondal Sutherland den sjarmerende-sleipe toppsjefen.

    Michael går til arbeidsrettssak som han kanskje vinner, men han blir presset ut av jobben ved å gjøres skyldig i en faglig forsømmelse. Så viser det seg at han har en hemmelig støttespiller spilt av Meredith Johnson. Ad ulike veier gir hun stadig meldingen: «Ikke bry deg om den støyen som har oppstått. Løs problemet!» Det viser seg at «problemet» er en grunnleggende svakhet i produksjonslinja. Deri også forsømmelsen.

    Sammenligningen halter noe aldeles forferdelig. Men når en kan diskutere biblioteket som «trygt sjekkested» – med eller uten ironi – er jo mye blitt gangbar mynt..

    Plottet i denne filmen slår meg i hu når jeg leser diskusjonene om hva biblioteket skal og ikke skal gjøre. Med Meredith istemmer jeg: Løs problemet! Som i filmen er problemet en vesentlig svakhet i produksjonslinjen. Det meste andre er støy.

    Det trygge trykte er ikke trygt. Av *særlig* betydning er skolebokmarkedet og de offentlige ordningene for å modellere bokomsetningen i Norge. Problemet er slik: Hvis det er billigere å distribuere tekster digitalt og hvis dette gir en lesemulighet som er tilnærmet lik den gamle – hvorfor skal da det offentlige (og det privatkapitalistiske) ikke gjøre det?

    I California – digitaltrendenes arnested – har «The Terminator» startet prosessen med å terminere papirtrykte lærebøker. I matte og naturvitenskap skal elevene lese og arbeide digitalt fra og med høsten 2009.

    «With the average price of a school textbook coming in at around 100 dollars, Schwarzenegger said initial savings from the plan would be between 300-400 million dollars. If the scheme was widened to cover more subjects, hundreds of millions more would be trimmed from the annual budget, he said.» (http://www.physorg.com/news163768856.html).

    Som et ekko er forlagsbransjen i Norge nå temmelig oppskjørtet på grunn av at fylkeskommunene sikter mot det samme gjennom NDLA.

    Men denne utviklingen er av strategisk art og setter hele produksjons- og distribusjonssystemet under press – og i omvandling. Det tar tid. Naturligvis tar det tid.

    Men kanskje tida nå er moden til en strategisk analyse og strategiske initiativ? Det gjør man i museumsverdenen. Det handler om læring.

    Kommentar av Helge Høivik — søndag, juni 14, 2009 @ 1:53 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: