Plinius

søndag, juni 28, 2009

SK 26/09: Fra nybegynner til ekspert

Filed under: 1bib, debatt, forskning — plinius @ 7:30 am

upper_classÅ bli kjent med noe nytt tar tid – det være seg et fag, en ferdighet eller en forfatter.

Bildet fra Derby er tagget med upper class.

Innsikt i bibliotekfag, bridge eller Bourdieu danner en kunnskapsstige med mange nivåer. Det sies at ti års erfaring, eller ti tusen timers bevisst praksis, er nødvendig for å nå det høyeste nivået: ekspertnivået.

In many domains of expertise estimates of 10 years experience or 10,000 hours deliberate practice are common.

Veien fra nybegynner til ekspert er altså lang – og har flere typiske stadier, som bl.a. er beskrevet i den kjente boka Mind over Machine (1986). Her velger jeg en enklere måte å beskrive kunnskap på, med Bourdieu som eksempel. .

Den franske sosiologen Bourdieu var en sentral og meget produktiv samfunnsforsker fra rundt 1960 til 2002, da han døde. Hans mangesidige forskning og hans grunnleggende begreper har hatt stor innflytelse i mange fagområder – som utdanningsforskning, litteratursosiologi, vitenskapsteori og bibliotekfag.

Jeg ser rett og slett på hvor mange timer man har brukt på å lese Bourdieu (med kommentarer). For å få en skala fra bunn til topp, bruker jeg faktoren ti. Det gir meg ni trappetrinn eller nivåer.

Nullpunktet er en person som er ukjent med ordet Bourdieu.

Nivå 1. Ett ord

Har sett navnet, men vet ikke noe om personen.

Nivå 2. Ti ord

Pierre Bourdieu – sentral fransk sosiolog. Mest kjent for boka Distinksjonen. [10 ord]

Nivå 3. Hundre ord

Artikkelen om Bourdieu i Store Norske Leksikon (minus litteraturlisten) er på 104 ord:

Pierre Bourdieu, født 1930, død 2002, fransk sosiolog, bl.a. professor ved College de France i Paris fra 1981.

Han er mest kjent for sine arbeider innenfor sosiologisk teoridannelse, særlig teoriene om habitus og kulturell kapital. I motsetning til Marx så ikke Bourdieu på variasjoner av kulturelle manifestasjoner bare som overbygninger over økonomisk og politisk makt. Kulturelle manifestasjoner fungerer som en form for kapital som kan bestemme hvem som inkluderes og ekskluderes i sosial omgang. Ut fra sine erfaringer i Frankrike hevdet Bourdieu at særlig overklassen omgir seg med mange kulturelle symboler som mer er ment å signalisere sosial tilhørighet enn egentlig en bestemt smak.

Nivå 4. Tusen ord – eller fem minutter

Den norske Wikipedia-artikkelen (bokmål) om Bourdieu er på ca. sju hundre ord. For å komme opp i ett tusen – se Vedlegg A – har jeg føyd til noen avsnitt fra bloggposten Bourdieu på biblioteket I.

  • Med fire hundre ord pr. bokside svarer tusen ord til to og en halv side.
  • Med en lesehastighet på to hundre ord i minuttet svarer tusen ord til fem minutters lesing.

Nivå 5. Ti tusen ord – eller en time

Nivå fem tilsvarer en artikkel på 20-30 sider – eller en times konsentrert lesing. Den franske Wikipedia-artikkelen om Bourdieu har omtrent denne lengden.

Nivå 6. Hundre tusen ord – eller ti timer

Nivå seks svarer til en bok på to-tre hundre sider. En bok som gir en grundig oversikt på tre hundre sider er:

  • Pierre Bourdieu og Loïc J.D. Wacquant. An Invitation to Reflexive Sociology. Cambridge: Polity Press, 1992.
  • Norsk utgave: Den kritiske ettertanke. Grunnlag for samfunnsanalyse. Oslo: Det Norske Samlaget, 1995.

Kjernen av boka er en utspørring av Bourdieu av godt forberedte amerikanske studenter. Spørsmålene gir boka en levende dialogisk karakter. En grundig lesing vil fort ta ti timer.

Nivå 7. En million ord – og en leseplan

Nivå sju innebærer bred innsikt i hele forfatterskapet.

Et «lesepensum» på to tusen fem hundre sider gjør det mulig å dekke alle sentrale deler av Bourdieus produksjon.

Han og hans nære medarbeidere har utgitt atskillig mer enn dette. Men hundre timers bevisst arbeid med Bourdieu bør likevel være nok til å kunne bruke hans begrepsapparat med en viss tyngde i egen undervisning og i eget forsknings- og utviklingsarbeid. Wacquant har faktisk laget en leseplan for nybegynnere – som ellers lett kan gå vill i mengden av tekster. Planen omfatter bare stoff på engelsk.

De akademiske miljøene i dette ledende universitetslandet klarer jo ikke – som sosiologisk felt – å forholde seg til andre språk enn engelsk.

Wacquants leseplan åpner slik (1992, s. 265):

Begin with Bourdieu’s (1989e) «Social Space and Symbolic Power» (along with Brubaker’s [1985] excellent overview; DiMaggioo 1979 and Garnham and Williams 1980 are also useful), then move on to the article «On symbolic power (Bourdieu 1979b) reprinted in Language and Symbolic Power for a dense statement of Bourdieu’s project in relation to various strand of classical sociology and philosoiphy  (Hegel. Kant, Durkheim, Marx, Weber, Cassirer, Saussure, Levi-Strauss etc.) and to the 1986 interviews (Honneth, Kocyba and Schwibs 1986; Bourdieu 1986a, both of which are reprinted in Bourdieu 1990h) which help situate it more fully in the context of the French and international intellectual scene.

To sider senere kommer vi til bibliotekarstudentenes favoritt :

Once all or part of this is digested – hva skjer etter fordøyelsen, mon tro? – one must read together Distinction (Bourdieu 1984a, especially chapters 2, 3, 5-7, the conclusion, and postscript, beginning with the postscript – det nyeste først … – and The logic of practice (Bourdieu 1990a), arguably Bourdieu’s best and most important book, into which the paper entitled «The scholastic fallacy» (Bourdieu 1990e) offers an opening, before tackling Homo academicus (1988a)

Bourdieus analyse av oss selv- og seg selv – er siste post på programmet.

En innføring i Bourdieu på norsk kan gjerne starte med Frank Meyer. Verktøykassa er full. [ca. 3.000 ord]

Nivå 8. Ti millioner ord

Men det finnes nivåer bortenfor dette.

En person som har brukt tusen timer på å lese tjuefem tusen sider av og om Bourdieu, må sies å ha et meget godt kjennskap til mannen, verket og resepsjonen (virkningshistorien). Her er vi på doktorgradsnivå – akademisk sett. Men jeg har samtidig en følelse av at dette også kan bli en overinvestering i lesing.

Bourdieu skrev jo ikke for å bli lest og kommentert, men for å påvirke de sosiale feltene vi inngår i. Det er derfor han vektlegger refleksiviteten – i stadig høyere grad jo eldre han blir.

Professoratet ved College de France var en statlig anerkjennelse av Bourdieus status i det intellektuelle feltet. Men den akademiske makten i Frankrike ligger ved de vanlige universitetene, der neste generasjon av studenter blir formet. Det akademiske establishment ga ham en talerstol, men ingen institusjonell makt. Han var jo kritisk til elitens kontroll – og uttalte seg åpent om hvordan maktutøvelsen foregikk.

Nivå 9. Ekspert på Bourdieu

Bourdieus praksis er dokumentert gjennom hans publikasjoner. Men det publikasjonene peker på, er strukturene, spenningene og ubehaget i samfunnet.

Den virkelige eksperten, sier Wikipedia, trenger ti tusen timers erfaring. Men å bli ekspert på Bourdieus forfatterskap uten å praktisere sosiologi – kritisk og konstruktivt a la Bourdieu – virker meningsløst.

Den virkelige eksperten på Bourdieu, tenker jeg,  er ikke en skribent som kommenterer tekstene – pluss det andre skriver om dem, men en person som viderefører Bourdieus intellektuelle og politiske virksomhet i sin egen sosiale praksis.

Ressurser

Plinius

VEDLEGG A

Tusen ord om Bourdieu

Pierre Bourdieu (født 1. august 1930, død 23. januar 2002) var en fransk sosiolog som var spesielt opptatt av generell sosiologisk teori og av forholdet mellom utdannelse og kultur. Et av de viktige temaer han skrev om var forholdet mellom individer og sosiale systemer. Kritikere har beskyldt Bourdieu for å være for opptatt av struktur i sine teorier, mens tilhengere gjerne mener at Bourdieu har laget en ny klasseteori som overgår Karl Marx sin hva gjelder både kompleksitet og forklaringskraft.

Teori

Et av de viktigste skillene mellom Bourdieu og andre teoretikere er at han ser på klassene som teoretiske klasser som er fiktive grupperinger og bare eksisterer på papiret. Risikoen er at de kan bli oppfattet som virkelige klasser. Han bestemmer den enkeltes posisjon ut ifra plassering i «det sosiale rommet». Klassene er uttrykk for avstander både sosiale og romlige. De som befinner seg langt fra hverandre i «rommet» vil ikke forstå hverandre, mens de som befinner seg innenfor et avgrenset område vil være nærmere hverandre f. eks. i smak eller utdanning. Men det betyr ikke at de konstruerer en klasse i Marx forstand, det vil si en gruppe mobilisert for et felles mål og mot en annen klasse

Bourdieu mener at ulike grupper har forskjellig volum av kulturell og økonomisk kapital. Bourdieu plasserer ulike yrkesgrupper i det sosiale rommet som har to hoveddimensjoner: økonomisk kapital og kulturkapital.

Den kulturelle kapitalen erverves gjennom oppveksten og gjennom utdannelse. En lang universitetsutdannelse gir prestisjefylt teoretisk spesialkunnskap som en del av en internasjonal kulturtradisjon «danningskulturen». Men det er også forskjell på utdannelse. En økonomiutdannet direktør i en større bedrift vil ikke automatisk bli sett på som en «kulturperson» på bakgrunn av faglige kunnskaper. Størsteparten av prestisjen til denne yrkesgruppen stammer fra de økonomiske kildene og den makten de utøver over andre.

De to formene for kapital er konvertible. En type kapital kan «veksles om» i en annen type kapital. Pengekapital kan byttes mot utdannelse eller andre former for kulturkapital, og kulturkapital kan selges til høy pris på et marked. Dette gjør at agentene kan «flytte» seg i det sosiale rommet. Kulturell kapital kan også veksles i sosial kapital, dvs. tilgang til visse sosiale kretser som kan gi status og åpne dører for videre investeringer og utbytte av kulturkapitalen. Den «rette» sosiale kapitalen kan også gi grunnlaget for å kunne tilegne seg «den rette» kulturelle kapitalen. Den habitusen som folk tilegner seg et eller annet sted i det sosiale rommet, på grunnlag av bestemte mengder økonomisk kapital eller kulturkapital, fører med seg ulike livsstiler og skaper forskjellige former for smak. De ulike livsstilene vi møter i det praktiske livet, er observerbare konsekvenser eller symbolske fremstillinger av den sosiale verden. Habitus er således et grunnleggende prinsipp som skaper ulike livsstiler i praksis, og samtidig et system hos den enkelte for å klassifisere og vurdere livsstiler som allerede finnes.

Ordet distinksjon har på fransk to nyanser:

  • 1.«det å skille ut noe»/«det å skille mellom ulike ting»

  • 2.«å skille ut det som er fornemt og eksklusivt»

Gruppen i den øverste delen av det sosiale rommet har høyt utviklet sans for distinksjonene. Det går for seg en uformell læring der de nye generasjonene lærer å skille mellom «godt» og «dårlig» og mellom «det verdifulle» og «det forkastelige», eller hva som er «den gode smaken». Denne læringen blir mer stedfestet og utvikler seg jo høyere opp i utdannelsessystemet en kommer, og blir stedfestet gjennom sosial omgang med de som har omlag samme plassen i det sosiale rommet. Den sosiale bakgrunnen er med på å sile ut de privilegerte etter hvert som de går oppover i utdannelsessystemet.

De elevene eller studentene som kommer fra ressurssterke miljø, har en ekstra fordel: De mest favoriserte studentene skylder bakgrunnsmiljøet sitt ikke bare vaner, trening og holdninger som direkte hjelper dem i studiearbeidet, de arver også rene kunnskaper så vel som viten om hvordan en skal te seg og gjøre ting, «smaker» og «den gode smaken».

Bourdieu forkaster fremstillinger som ser på skolen som et speilbilde av samfunnet. Tvert imot fastholder han at skolen har en relativ autonomi, selv om den indirekte er under innflytelse av mektigere politiske og økonomiske institusjoner. Det er gjennom symbolsk vold at skolen , som en tilsynelatende upartisk og nøytral formidler, fremmer ulikhet.

Refleksiv sosiologi

Det Bourdieu står for, i teori og praksis, er en generell – og skarpt utfordrende – tilnærming til samfunnet og de sosiale prosessene. Hans samfunnsanalyse inkluderer konsekvent forskeren selv: Bourdieus sosiologi er grunnleggende refleksiv.

Bourdieu har skrevet om bønder og fattigfolk, lingvistikk og vitenskapsteori, studenter og akademikere. Han er inspirert fra mange hold: store klassiske sosiologer som Marx og Durkheim, sentrale moderne filosofer som Wittgenstein og Heidegger, vitenskapsteoretikere som Kuhn og Bachelard.

Når han anklages for marxisme – svarte han – slik Marx også gjorde – je ne suis pas marxiste. I stedet skrev han en bok der han presenterte seg som tilhenger av Pascal.

Det som gjør Bourdieus begreper krevende å bruke, er ikke at de er spesielt kompliserte eller uklare, men at de må konkurrere med dagliglivets språkbruk.

Som forsker betrakter Bourdieu den sosiale virkeligheten som systemer eller nettverk av relasjoner. Han har “une philosophie de la science que l’on peut dire relationnelle”. Selve hans metasosiologi, altså den grunnleggende forståelsen av sosiologiens gjenstand, bryter med den hverdagslige – og også med den delvis skolerte (demi-savante) – oppfatningen av samfunnet som en samling av “virkelige objekter”.

Dagliglivets virkelighetsoppfatning tar utgangspunkt i vår opplevde virkelighet, der vi møter konkrete enkeltmennesker og deltar i konkrete grupper og sammenhenger. Den har svært vanskelig for å akseptere at det sosiale ikke består av individer, men av nettverk av objektive relasjoner som vi verken kan ta på eller peke på – men som vi må erobre, konstruere og bekrefte gjennom et vitenskapelig arbeid.

Denne hverdagsforståelsen kommer til uttrykk i alle vanlige samtaler om sosiale fenomener. Derfor blir den konstant bekreftet “av tingene selv” – og folk flest opplever det naive bildet av samfunnet som naturlig, selvsagt, normal og uomtvistelig. Den enkle, individorienterte samfunnsmodellen inngår i hverdagslivets doxa – det vi tar som en selvfølge.

[1011 ord]

Kilder: Den norske Wikipedia-artikkelen om Bourdieu og Plinius. Bourdieu på biblioteket I.

VEDLEGG B

Noen eksempler på Bourdieu på pensum ved Høgskolen i Oslo:

  • Kulturjournalistikk våren 2009
    • Bourdieu, Pierre (1979) Distinksjonen. Forordet. Oslo: Pax Forlag 14s.
    • Bourdieu, Pierre: How can one be a sports fan? 11s, i During, Simon (ed.) (2003): The Cultural Studies Reader. Routledge
  • Politisk journalistikk våren 2009

    • Bourdieu, Pierre (2005): “The Political Field, the Social Science Field, and the Journalistic Field” I: Bourdieu and the Journalistic Field. Polity, Cambridge (s.29-48) = 20 sider
  • Samfunnsvitenskapelig teori med spesiell innretning mot sosialt arbeid og velferdsfag
    • Bourdieu, Pierre. 2000. Den maskuline dominans. Pax Forlag: Oslo. (Kapittel 1: Et forstørret bilde. 50 s.)
  • Vitenskapsteori. Masterstudiet i sosialt arbeid 2008.
    • Bourdieu, Pierre. & Waquant, Loïc. J.D. 1995. Den kritiske ettertanke. Grunnlag for samfunnsanalyse. Oslo: Det Norske Samlaget, s. 81-125 (45 sider)

VEDLEGG C

Pensum/læringskrav i et universitetskurs om Bourdieu

Bourdieu, bidrag og kritikk (SOS4003 – Vår 2007)

Agora 1-2 2006 må kjøpes.

Bidrag fra Bourdieu

  • *Bourdieu, Pierre (1977). Reproduction in Education, Society and Culture. (2nd. ed), London & Hills: Sage. Kap 1 & Kap.3. s. 141-176. (75 s) I kompendium dansk utgave Reproduktionen,København : Hans Reitzel 2006.
  • *Bourdieu, Pierre (1984) , Distinction. Cambridge. Mass.: Harvard University Press. Kap 2 & 3. NB:Kap 3 i Agora: «Habitus og livsstilenes rom»(100s)
  • *Bourdieu, Pierre (1988), Homo Academicus. Cambridge: Polity Press. Kap. 2. (36 s)
  • Bourdieu, Pierre (1988) «What Makes a Social Class? On The Theoretical and Practical Existence of Groups.» I Berkeley Journal of Sociology, vol XXXII, 1987, s. 1-17. (15 sider). Deles ut på forelesning.
  • *Bourdieu. Pierre (1990a), In Other Words, Cambridge: Polity Press. Kap 7 og Kap 9 (s. 106-119, 140-149, totalt 22s)
  • *Bourdieu. Pierre (1990b), The Logic of Practice. Oxford : Polity Press. Introduction + Kap 2 og Kap 5 (25-29, 42-51, 80-97, totalt 30 s)
  • *Bourdieu, Pierre (1993)»Some Properties of Fields» i Sociology in Question, London: Sage Publications. 72-77, totalt 5s)
  • *Bourdieu, Pierre (1994), «Er en interessefri handling mulig?» Fra Symbolsk makt. Oslo Pax (s. 131-149, totalt 17s)
  • *Bourdieu, Pierre (2000), «Den maskuline dominans». Oslo: Pax. Kap III (s. 90-120, totalt 30s)
  • *Bourdieu, Pierre (2005) «Økonomiske praksisser og tidslige dispositioner», i Udkast til en praksisteori. København : Hans Reitzel (297-304, totalt 7s)
  • Bourdieu, Pierre fra Agora 1-2, 2006:
    • «Kapitalens former» (20s) «Maktfeltet og dets forvandlinger.»(20s) (Omsetjing av del 4, kap. 1, i La noblesse d’état [1989].) «
    • Strukturer, habituser, praksiser» (20s) («Habitus og livsstilenes rom»)

Andre bidrag:

Fra Agora 1-2, 2006:

  • Bugge, Lars: «Herredømme og frigjøring i den borgerlige kulturen» (22s)
  • Brubaker: «Bourdieus dialog med den klassiske sosiologien» (29s)
  • Østerberg, Dag: «Bourdieus forhold til Cassirer»(14s)
  • *Chan, T. W & Goldthorpe, J.H. (2004), «Is there a Status Order in British Society? Evidence from the Occupational Structure of Friendship.» European Sociological Review 5: 383-401 (18s)
  • *Elster, Jon (1981) «Snobs». London Review of Books, vol. 3 nr. 20. (10s)
  • *Hjellbrekke, Johs . & Olav Korsnes: «Sosial kapital-strukturar i norske elitar.» I Tidsskrift for samfunnsforskning, vol. 46, nr. 4, 2005, s. 467-502. (35s)
  • *Prieur, Annick & Carsten Sesoft (2006). Pierre Bourdieu. En introduktion. København : Hans Reitze. Kap 3, 5 & 7. (96s)
  • *Rosenlund, Lennart: «Sosiale strukturer og deres metamorfoser.» I Sosiologisk tidsskrift, vol. 6, 1-2, s. 45-74. (30 sider)
  • Rouanet, Henry, Werner Ackermann & Brigitte Le Roux: «The Geometric Analysis og Questionnaires: The Lesson of Bourdieu’s La Distinction.» I Bulletin de Méthodologie Sociologique, nr. 65, jan., 2000, s. 3-18. (15s) Deles ut på forelesning.
  • *Waquant, L (1993), «From Ruling Class to Field of Power. An Interview with Pierre Boudieu in La noblesse d’Etat». Theory, Culture and Society_ 10: 19-44 (25s)

Til sammen 691 sider.

Samfunnsvitenskapelig teori med spesiell innretning mot sosialt arbeid og velferdsfag

20 studiepoeng

1 kommentar »

  1. Veldig bra og tankevekkende om hva kunnskap egentlig er. Mange er på nivå 1-3 selv på emner de mener å ha jobbet med fordi de ikke egentlig leser, de klipper og limer. Skal man bli flink til noe må det konsentrasjon til.

    Kommentar av Ingunn — søndag, juni 28, 2009 @ 8:53 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: