Plinius

mandag, juni 29, 2009

P 93/09: Forlagsdebatt med Bourdieu

Filed under: 1bib, debatt, litteratur, marked — plinius @ 8:13 am

vestfoldIngunn Eriksen er hovedfagsstudent i faglitterær skriving ved Høgskolen i Vestfold.

Valgkamp i Vestfold (2007) – med appell til skeive velgere?

Dessuten blogger hun. På bloggen fant jeg en interessant kommentar om hennes personlige erfaringer med norske forleggere – i lys av Bourdieu. Jeg klipper en bit:

Bourdieu hevder at vurderingen av litterær genialitet og kvalitet er et produkt av kampen om den symbolske dominans.

Med det mener han kampen om status og anerkjennelse, og makten til å definere grensene for hva som er ”litteratur” i det kulturelle feltet.

Den viktigste kampen i det kulturelle feltet står mellom forsvarerne av litteraturens autonomi og forsvarerne av den heteronome hierarkiseringen. Med andre ord mellom dem som hevder at kulturelle ytringer ikke skal bestemmes av markedet og de som hevder at god litteratur bestemmes av om det selger eller ikke.

Tunge tider

Denne kampen forutsetter publisering på papir. I det nye nettmediet kan alle publisere hva, hvor og når de vil. Men konsekvensene i litteraturfeltet begynner bare langsomt å bli synlige. Papirmediet har høyere status enn nettet – slik håndskrevne bøker rundt år 1500 hadde høyere status enn de trykte. Distinksjonen fornekter seg ikke:

I forhold til sakprosa opplever jeg at norsk forlagsbransje ikke er delt inn i disse to gruppene, men at striden utkjempes i det enkelte forlagsmennesket.

Når vi hører den ene tungen prate til oss, blir vi oppløftet og optimistiske. Når vi henvender oss videre i all vår pågangsmot, så hører vi tunge nummer to. Ambivalensen er til å ta og føle på.

Det er ikke vanskelig å forstå at det ideelle for forlagene er å tiltrekke seg forfattere som kan skrive betydningsfulle bøker som også blir bestselgere. Vi kan leve med både- og virkeligheten.

Men det jeg etterlyser er en åpen debatt rundt hvordan vordende forfattere blir prisgitt og objektet i kampen om den symbolske dominans.

Debattstyring

Svaret på etterlysningen ligger også hos Bourdieu, tenker Plinius. Den herskende orden tåler ikke å utfordres i tide og utide. Åpen debatt om spenningen mellom børs og katedral er uønsket. I litteraturfeltet, som i alle andre felt,  er en viss grad av kontroll over debattene en nødvendig del av den symbolske makt.

I autoritære og patriarkalske regimer utøves kontrollen på direkten. Kuler og køller er kraftfulle argumenter.

I politiske demokratier tar samtalekontrollen mer tilslørte former.

  • Den enkleste er taushet.
    • Makten holder seg for god til å svare på utidige henvendelser.
  • Den raffinerte består i å svare uten å svare.
    • Man redefinerer problemstillingen – og svarer på sine egne spørsmål.
    • TV-intervjuer med kjente politikere viser hvordan.

De store forlagene balanserer mellom kundene og Kulturdepartementet. Alt de sier, overhøres av Staten. Da kan de ikke delta i en åpen debatt om hvordan deres tvetydige posisjon styrer deres atferd vis-a-vis forfatterne – eller for den saks skyld bibliotekene og innkjøpsordningene.

Erst kommt das Fressen, und dann kommt die Moral.

Åpenhjertig samtale, slik Habermas ville likt, forbyr seg selv av økonomiske grunner.

Ressurser

VEDLEGG

Torgrim Eggen sier

Et slags svar mener jeg å ha funnet når det gjelder mulighetene med ny teknologi, spesielt datanettverk, som åpner for muligheten til at forfatteren kan kommunisere direkte med publikum uten at mediene – halliken, som vi kalte ham tidligere – kommer imellom og kutter bakfra, mens han kikker nervøst på klokka.

Det fungerer. Men datanett vil aldri kunne oppleves som det offentlige rom. Meningsutvekslingen der er altfor fragmentert, altfor oppløst i særinteresser og særområder. Dette er på samme tid det nye mediets styrke og svakhet.

Vi har langt igjen til dagsorden for den offentlige samtalen blir satt andre steder enn i de tradisjonelle mediene våre, som jeg altså mener i det store og hele er lukket for forfatteren og hans synspunkter, eller nærmere bestemt for en samtale på forfatterens premisser [min uth.]

Selv om han når som helst kan forfatte en kronikk og bli lest av sine kolleger.

Kilde

Advertisements

1 kommentar »

  1. Veldig interessant og veldig konstruktivt å bruke Habermas og Bordieu til å analysere desse problemstillingane. Nesten som å droppe inn i eit samfunnsvitskapeleg «Semmelweiss»-aktig eksperiment. Eg må innrømme at desse sosiologiske analysene var ganske framande for meg ei stund, men eg trur eg ser nytta av desse gamle travarane litt betre no.

    Kommentar av Pål — mandag, juni 29, 2009 @ 12:54 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: