Plinius

søndag, juli 5, 2009

SK 27/09: Læringsfabrikkene

Filed under: 1bib, debatt, framtid, utdanning — plinius @ 9:57 pm

workI industrisamfunnet gikk det et klart skille mellom arbeidere på den ene siden og kontoransatte på den andre. På engelsk snakket man om blue collar og white collar workers.

Dette økonomiske og sosiale skillet blir mindre og mindre viktig. I dag er vi alle kunnskapsarbeidere. Litt overdrevet, men med mye sannhet.

Det er ikke fabrikkene og tungindustrien, men kunnskapsbedriftene som preger den nye norske økonomien.  Leger og lærere,  sosionomer og musikere, prester og eiendomsmeglere, arkitekter og bedriftsøkonomer er kunnskapsyrker. Det kunnskapsarbeiderne produserer er symbolske størrelser: tekster og taler, planer og prosedyrer, verdier og vedtak. Robert Reich kalte dem symbolanalytikere. Richard Florida snakker om den kreative klassen.

Masseproduksjon

Tidligere skilte kunnskapsprodusentene seg ut fra «de brede lag av folket» ved en eksklusiv utdanning og en mer forfinet livsstil. Men dette skillet – distinksjonen – mister sin verdi når de brede lag får høyere utdanning.

Samtidig får høyere utdanning en fabrikkliknende karakter. Profesjonene representerer ulike fag og ferdigheter. Men selve utdanningene blir mer og mer standardiserte. Høyskolereformen slo sammen hundre skoler til et tjuetalls regionale enheter. Fusjonsprosessen fortsetter over hele landet, fra Nord-Norge til Indre Oslofjord. Kvalitetsreformens fremste mål er effektiv masseproduksjon av kvalitetssikrede kandidater.

Når studentene har fått sine bachelor- og mastergrader, konkurrerer de om jobber på et arbeidsmarked der de fleste arbeidsplassene – offentlige og private – organiseres på samme måte. Virksomhetene produserer ulike varer og tjenester, men deres arbeidsformer gjør dem like som tvillinger.

Ytre press

Denne konvergensen skyldes ikke at ti tusen ledere hver for seg har kommet på de samme glupe ideene på samme tid. Det er felles ytre krefter som puffer og dytter virksomhetene inn mot sentrum. De to systemene som veier tungt på både utdanning og arbeidsliv er Staten og Markedet. Staten styrer UH-sektoren gjennom økonomiske insentiver – først og fremst ved å betale for leverte studie- og publikasjonspoeng.

Etter hvert som Markedet blir mer og mer globalt, må de lokale ordningene Staten etablerer, føye seg etter de globale betingelsene. Norsk økonomi og lovverk tilpasses EU gjennom EØS-avtalen. Norske soldater forsvarer Kabul. Skoleverket kvalitetskontrolleres av PISA. Høyere utdanning deltar med liv og lyst i Bologna-prosessen.

Overgangen fra et nasjonalt industrisamfunn («velferdssamfunnet») til en global kunnskapsøkonomi setter alle organisasjoner under press. Platebransjen skrumper og avishusene vakler. Televerket, SAS og NRK har fått hissige konkurrenter.  Aker Mek. har blitt Aker Brygge, og dataspillbransjen har større omsetning enn filmindustrien.

Bibliotekutdanningen danser på de samme bølgene. Vi ble tvangsgiftet med journalistutdanningen, tvangsflyttet fra Dælenenggata til Bislett og innlosjert i en tidligere ølfabrikk. Endringstrykket fortsetter. Høgskolen i Oslo har over ti tusen studenter, men vi er likevel ikke store og tunge nok for Europa og verdensøkonomien. Myndighetene dytter på for å få HiO til å delta i regionale og internasjonale nettverk. Det kalles samarbeid, men kan bedre beskrives som kunnskapsproduksjon i samarbeidende nettverk.

Høgskolestrategier

Staten ønsker – ser det ut til – en sammenslåing av høgskolene i Oslo og Akershus. Et mer omfattende samarbeid mellom UH-miljøene rundt indre Oslofjord er også under oppbygging. Samtidig er det sterke grupper innad i HiO som heller vil bruke det vi måtte ha av endringskapasitet til å gi HiO universitetsstatus. Da sier regelverket at vi må få fem doktorgradsprogrammer på plass. Høgskolen i Akershus får heller vente.

Kampen mellom fusjonslinje og universitetslinje er også en kamp mellom ytre og indre hensyn. Staten og næringslivet ønsker store enheter med tett kopling til arbeidslivet. Det taler for en sammenslåing med Akershus. Universitetslinjen fremmes særlig av de som ønsker en mer akademisk orientering og status, med forskningsfrihet og forskningstid for høyt kvalifiserte faglige ansatte. Siden universitetene har hatt bedre finansiering enn høgskolene, vil de også kreve økonomisk likestilling mellom de gamle og de nye universitetene.

Stjernø-utvalget foreslo å oppheve skillet mellom universiteter og høgskoler. Det ble ikke akseptert. Dersom det hadde skjedd, ville det ikke vært noen linjekamp. Men Steinar Stjernø sier også: kom tilbake om tjue år …

Jeg tror Steinar har rett. Om sammenslåing eller universitetsstatus kommer først, er ikke avgjørende i det lange løp. De vesentlige valgene gjelder hvilken universitetsmodell og hvilken organisasjonsmodell HiO – og andre profesjonshøgskoler – skal satse på. Siden vi er statlige kunnskapsbedrifter, er forøvrig handlingsrommet ganske begrenset. Våre eiere følger nøye med.

Debattene om HiOs framtid har – slik jeg ser det – kommet ganske kort. Samfunns- og framtidsanalysen er lite utviklet. De færreste tar høyde for de radikale endringene som er i ferd med å skje i overgangen fra en industriell til en intellektuell økonomi. Industrisamfunnets og velferdsstatens begrepsapparater er lite egnet til å forstå konsekvensen av fenomener som livslang læring, hypertekst, delingskultur, sosiale nettsteder og overgangen fra verdikjeder til verdinettverk.

Organisasjonsmodeller

I denne situasjonen kan det være nyttig å hente fram begrepsverktøy som er mindre bundet til forrige historiske epoke. Bourdieu og Habermas har mye å si om kunnskapssamfunnet – så å si uten å vite noe om det – fordi begrepene deres fanger dype samfunnsstrukturer og -prosesser. Organisasjonsforskeren Mintzberg (The Economist) har laget en nyttig klassifikasjon av organisasjonstyper – som fortsatt er gyldig. Opprinnelig regnet han med fem hovedtyper:

  • The simple structure. A young company before its entrepreneurial founder has had to let go of some of the strings. Such organisations are often autocratic and, as Mintzberg put it, vulnerable to a single heart attack.
  • The machine bureaucracy. A company with many layers of management and a mass of formal procedures.
  • The professional bureaucracy. An organisation that is cemented together by some sort of professional expertise, such as a hospital or a consultancy. This is usually the most democratic type of organisation, partly because it is often set up as a partnership.
  • The divisionalised form. A structure where there is little central authority, but whatever there is is clearly defined. It is the form most frequently found among modern multinationals.
  • The adhocracy. The type of organisation frequently found in the computer world, full of flexible teams working on specific projects. It is also the structure found in Hollywood and, said Mintzberg, it is the structure of the future.

Senere har han føyd til en sjette form: den idealistiske – eller misjonerende, verdibaserte organisasjonen – som Bellona, Frelsesarmeen eller Scientologene.

Den gamle bibliotekskolen på Dælenenga var et fagbyråkrati (professional bureaucracy). Den nye høyskolen på Bislett trekkes i flere retninger.

Statens utdannings- og forskningspolitikk innebærer økende grad av styring og kontroll. Elementer av maskinbyråkratiet, med mange forvaltningsnivåer og et voksende regelverk, legger seg som en hinne over de mange og sprikende faglige miljøene landets største høyskole består av. Det bidrar til en stadig tautrekking mellom «fag og maskin» – eller avdelingene, på den ene siden, og sentralapparatet, på den andre.

Samtidig er verden utenfor – og til dels innenfor – høyskolen i dyp forandring. Endringsprosessene i det globale markedet – og i det norske samfunnet – skaper en økende etterspørsel etter innovasjon og entreprenørskap, som (a la Mintzberg) krever fleksible team som jobber med spesifikke prosjekter – altså en mindre byråkratisk struktur og kultur.

Tautrekking

Høyskolens svar blir tilsvarende dobbelt. På dene ene siden skal HiO bidra til innovasjon og verdiskaping i et flerkulturelt og internasjonalt arbeids- og samfunnsliv. Nytenkning, mot, respekt, lojalitet og raushet skal være sentrale verdier for samhandling og ledelse. Samtidig styrkes kontroll- og rapporteringssystemene.

Jeg tar et par eksempler:

Innføring av nye IT-systemer

  • Det erkjennes at innføringsfasen har vært vanskelig og uforholdsmessig lang for enkelte IT-systemer, og utvalget fastslår at institusjonene ikke har tilstrekkelig kompetanse til å lede innføring av større IT-systemer. Dette er spesialistkompetanse som må anskaffes for en kortere periode.
  • Det erkjennes at det har vært for lite fokus på hvilke mål man ville oppnå med innføring av nye systemer: Hvilke konkrete effektiviseringsgevinster skal oppnås? Hva er kostnadene? Hvilke målbare resultater over tid forventer man?
  • Det erkjennes at det har vært for svakt fokus på de konsekvensene nye IKT-systemer har for de administrative prosessene de skal anvendes på, både når det gjelder nødvendige organisatoriske endringer og de endringer som utvikler seg fordi systemene ikke håndteres av brukerne slik det er forutsatt.

Kilde: Høringsuttalelse fra HiO 20.5.2009 vedrørende Aagedalsutvalgets rapport
(«Strategi, organisering og styring av de felles administrative systemene i UH-sektoren»)

Tildeling av FoU-tid

Professorene ved Avdeling for samfunnsfag har med økende uro merket .. at HiOs ledelse går inn for at alle ansatte – også professorer og ansatte med forskerutdanning – hvert år skal måtte søke om FoU-tid, og at søknaden skal være i tråd med HiOs føringer og i strategier og planer og avgjøres av studieleder.  …

Til sammen gir dokumentene og signalene grunn til bekymring for hva slags faglig ledelsesfilosofi som nå legges til grunn for utviklingen av HiO som forskningsinstitusjon – og hva som skal være forholdet mellom forskernes akademiske frihet, faglig inspirasjon og stimulering fra ledere på ulike nivåer, finansielle insentiver, stillingsbeskrivelser ved utlysning av stillinger og stipend, direkte styring gjennom vedtak fra styringsorganer og ledere.

Kilde

Ressurser

VEDLEGG A

Symbolanalytikere

Reich divides American jobs into three broad categories for assessing their contribution to new the global economy. These are «symbolic- analytic» services, routine production services, and «in-person» services.

The first of these is carried out by what Reich calls «symbolic analysts» engineers, attorneys, scientists, professors, executives, journalists, consultants and other «mind workers» who engage in processing information and symbols for a living. These individuals, which make up roughly twenty percent of the labor force, occupy a privileged position in that they can sell their services in the global economy. They are well-educated and will occupy an even more advantageous position in society in the future.

Routine production workers and in-person service workers will fare much worse in the new economy, according to Reich.

Routine production workers include those who perform repetitive tasks — assembly line workers, data processors, foremen, and supervisors. Examples of in- person service workers are waitresses, janitors, hospital attendants, and child care workers. These two categories of workers do not compete in the global work force and are at a considerable economic disadvantage. This is especially true of routine producers. The future of service workers is less clear cut since their services are in demand by symbolic analysts.

Kilde

VEDLEGG B

Kreativ klasse

Florida describes the ‘Creative Class’ as 40 million workers – 30 percent of the U.S. workforce, and breaks the class into two broad sections, derived from standard SOC codes data sets:

  • Super-Creative Core: This comprises about twelve percent of all U.S. jobs. This group is deemed to contain a wide range of occupations (e.g. science, engineering, education, computer programming, research) with arts, design, and media workers making a small subset. Those belonging to this group are considered to “fully engage in the creative process” (Florida, 2002, p. 69). The Super-Creative Core is considered innovative, creating commercial products and consumer goods. Their primary job function is to be creative and innovative. “Along with problem solving, their work may entail problem finding” (Florida, 2002, p. 69).
  • Creative Professionals: These professionals are the classic knowledge-based workers and include those working in healthcare, business and finance, the legal sector, and education. They “draw on complex bodies of knowledge to solve specific problems” using higher degrees of education to do so (2002).

Wikipedia

VEDLEGG C

Kunnskapsarbeiderne

[Peter] Drucker defines six factors for knowledge worker productivity (1999):

  1. Knowledge worker productivity demands that we ask the question: «What is the task?»
  2. It demands that we impose the responsibility for their productivity on the individual knowledge workers themselves. Knowledge workers have to manage themselves.
  3. Continuing innovation has to be part of the work, the task and the responsibility of knowledge workers.
  4. Knowledge work requires continuous learning on the part of the knowledge worker, but equally continuous teaching on the part of the knowledge worker.
  5. Productivity of the knowledge worker is not – at least not primarily – a matter of the quantity of output. Quality is at least as important.
  6. Finally, knowledge worker productivity requires that the knowledge worker is both seen and treated as an «asset» rather than a «cost.» It requires that knowledge workers want to work for the organization in preference to all other opportunities.

Wikipedia

Kilde

VEDLEGG B

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: