Plinius

onsdag, juli 8, 2009

P 97/09: Folkebibliotekenes nemesis

Filed under: bibliotek 2.0, Bibliotekreform 2014, debatt, litteratur — plinius @ 9:47 pm

NEMESISAftenposten hadde en spennende artikkel om leseplaten – folkebibliotekenes nemesis (bildet) – for et par dager siden.

Lasse Christensen etterlyste reaksjoner fra bibliotekmiljøet. Her kommer min.

Artikkelen var glimrende – og jeg ble oppmuntret av å lese den. Ikke på grunn av konklusjonene, men på grunn av den systematiske og prinsippielle måten Bjørkeng analyserte situasjonen på.

Hva sier Bjørkeng?

  1. En av flere viktige grunner til at biblioteket er populært, er at det er gratis.
  2. Hvis folket kan få tak i alle nye bøker til prisen av en pocket, faller en av grunnene til å gå på biblioteket bort.,
  3. Så lenge bøkene er fysiske, er det hele enkelt: biblioteket kjøper så mange bøker det har råd til, setter dem i hyllene og lar folk få låne dem etter tur.
  4. Men i en digital verden, blir dette mer abstrakt og vanskelig.  Fenomenet utlån blir egentlig noe du bare finner på, fordi de fysiske eksemplarene en gang eksisterte og gjorde dette mulig.
  5. Fremtidens digitale biblioteker må være tilgjengelige via enhver PC. Fremtiden ligger ikke i å tilby eierskap, à la nedlasting fra iTunes, men i å tilby total og ubegrenset tilgang.
  6. På lang sikt tror jeg derfor lignende abonnementsløsninger vil tvinge seg frem også for bokbransjen. Et digitalt abonnement på alle bøker er i praksis et bibliotek.
  7. Når nybygget til Deichmanske står ferdig i 2017, ønsker vi oss derfor ikke et tradisjonelt bibliotek.
  8. Papirbøkene der vil ikke være ubrukelige, men de vil raskt tilhøre fortiden.
  9. Det vi trenger er noe mer i retning Litteraturhuset.
  10. Huset har helt opplagt fylt et udekket og overraskende sterkt behov for refleksjon rundt bøker.

Jeg er dels enig og dels uenig. Men jeg liker uansett de skarpe spørsmålene.

Den gamle forretningsmodellen kollapser

Jeg tror – som Bjørkeng – at bokbransjen vil oppleve det samme som avis- og musikkbransjen. Den tradisjonelle pris- og produksjonsmodellen vil kollapse. Siden utgiftene til trykking og transport forsvinner, vil prisene generelt bli lavere. Mye vil bli gratis – tenk Wikipedia, prosjekt Runeberg, Bokhylla, NDLA og  Store Norske Leksikon. Mange forfattere vil – som Plinius – legge mer vekt på å bli lest enn på å bli betalt. Et omfattende gratistilbud vil redusere betalinhgsviljen  – slik gratis nyheter på nettet undergraver de tradisjonelle papiravisene.

  • Gratisbølgen rammer oppslagsbøkene først – og deretter de allmenne fagbøkene.
  • Lærebøkenes dager er talte (se Vedlegg). Nettmediet tillater langt mer varierte og aktive læringsformer. Selv om mange lærere bremser, betyr det mye at de nye læreplanene krever digitale arbeidsformer.
  • Smale sjangre som lyrikk, noveller, essays og skuespill står laglig til for hogg. Hva er hensikten med å transportere hyllevarmere til folkebibliotekene – når de samme midlene kunne finansiere digital publisering av rubbel og bit?
  • De mest synlige bøkene – altså romanene –  holder fortsatt stand. Dagens skjermer egner seg for lesing og gjenbruk av korte tekster – i nettverk – ikke for de lange narrative løp.

Litteraturhus eller læring?

Lesebrettene ser ut til å bety et tidsskifte for adgangen til romaner. Da blir normalsituasjonen at alle vanlige bøker vil kunne lastes ned fra nettet – dels gratis og dels mot betaling. I dag har vi abonnementsordninger for TV – og stykkprisbetaling på iPod. Hvilke ordninger som vil etablere seg for bøker – og spesielt for romaner – vet jeg ikke. Men at de vil øke tilgangen på bøker der folk befinner seg til daglig, er sikkert. Dermed reduseres bibliotekenes betydning som utlånssteder for bøker.

Samtidig utkonkurreres referansetjenestene – spesielt for voksne – av Google. Vi må altså utvikle andre tjenester. Bjørkeng vil heller tenke litteraturhus. Der er jeg mer skeptisk.

Til nå har forandringens vinder blåst sterkere i fagbibliotekene enn i folkebibliotekene. Universitets- og høgskolebibliotekene er nødt til å bli aktive medspillere i digitalisert undervisning og forskning for å overleve. Skjermtekstene erstatter papirtekstene. Diskusjoner og prosjekter  og andre studentaktive læringsformer erstatter passiv lytting og kjedelig avskrift.På Høgskolen i Oslo flyttes bøkene ut og datamaskinene inn. Grupperommene syder av liv.

Bærums erfaringer tilsier at litteraturhusmodellen har begrenset rekkevidde. Det sterke og udekkede behovet for refleksjon rundt bøker er nok helst et lokalt fenomen. Modellen fungerer strålende rett ved siden av Slottet, men ikke på Bekkestua i Bærum. Oslo kjente forfattere vil nødig krysse bomringen – slik Lasse selv forteller.

Se P 96/09. Bokkafe i hundre.

Synsing uten empiri

Jeg skal ikke påstå at svaret er gitt. Det er mulig at noen – hvor mange? – folkebibliotek kan fungere som litteraturhus andre steder i landet.

Selv har jeg nok mer tro på bibliotekenes rolle som arenaer for uformell læring. Men dette kan ikke avgjøres i tankens luftige verden. Bibliotekenes muligheter må undersøkes empirisk – ved å samle og sammenlikne erfaringer.

Vi har i det hele tatt svært lite systematiske data om hva som fungerer under hvilke forhold. Tallene for besøk og utlån i bibliotekstatistikken blir ikke koplet til ulike bibliotekprofiler. Det menes mye, men vites lite. Hverken bibliotekutredningen eller stortingsmeldingen har brukbare analyser om hva som virker. Den typen studier overlater vi til bedriftsøkonomer, markedsanalytikere og næringslivet ….

Telemarksforsknings profesjonelle analyse av bokavtalen – se

peker i riktig retning – men har i liten grad blitt fanget opp av bibliotek-Norge:

[Også sendt som svar til Lasse på postlista]

VEDLEGG

Elevene i videregående har rett til gratis læremidler, men det betyr ikke nødvendigvis at de har rett til skolebøker.

– Det er ikke forskriftsfestet at læremidlene skal være bøker, sier utdanningsdirektør Kjellbjørg Lunde.

Bakgrunnen for at skolene går bort fra bøker, er klar. I alle læreplanene ligger det en føring om at digital kompetanse skal utvikles hos elevene.

– Vi er inne i en revolusjon der vi går fra bokkultur til digital kultur, sier opplæringsdirektør Svein-Erik Fjeld.

Kilde:  Skolebøkene dør ut. Aftenposten

Advertisements

1 kommentar »

  1. Bjørkengs artikkel er som du sier god på spørsmålssiden, men det er grunn til å stille spørsmålstegn ved tallgrunnlaget (Amazon-tallet som siteres i starten kommer helt feil ut, for eksempel.)

    Artikkelen slår meg som en typisk «think piece», der forfatteren neppe har snakket med de etterhvert mange som jo både har tenkt og arbeidet med problemstillingen i Norge. Du og jeg vet hvem jeg snakker om, Tord…

    Kommentar av Eirik — torsdag, juli 9, 2009 @ 5:19 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: