Plinius

tirsdag, juli 14, 2009

P 100/09: Nemesis i nord

Filed under: bibliotek 2.0, debatt, framtid, lesing, litteratur, marked — plinius @ 12:01 am

kampenDen største trusselen mot dagens folkebibliotek kommer ikke fra leseplaten, men fra Nasjonalbiblioteket.

Leseplaten gir riktignok god lesekvalitet uten papir. Men det er Nasjonalbiblioteket – i tett samarbeid med forlag og forfattere – som vil fylle platene med innhold. Bokhylla.no er et prøveprosjekt. Men visjonen bak er NB som allmenn tekstleverandør – rett fra Rana til plate og publikum. Da framstår folkebiblioteket som en unødig omvei.

Våren 2007 ga assisterende nasjonalbibliotekar Roger Jøsevold en presis analyse – fra NBs ståsted – i artikkelen Kampen for tilværelsen:

  • Betrakter vi bibliotekene som fysisk struktur, ser vi et nettverk som er i ferd med å tømmes for sine primæroppgaver.
  • Som en overlevelsesrefleks startes jakten på nye roller og oppgaver.
  • Dette flytter fokuset over på struktur og dreier bibliotekpolitikken i retning av ulike aktiviteter under parolen «sikre bibliotekaren et sted å være».
  • Mens publikum «amazoogler» fra kjøkkenbordet og innhenter referanser og kildekritikk gjennom «wikier» og «blogger» og deler opplevelser gjennom «YouTube» og «My Space»,
  • står bibliotekene i fare for å bli en blanding av minikulturhus og et sted å være, med konserter, lyrikkaftener og tilrettelegging for integrering av språklige og kulturelle minoritetsgrupper som nye «forretningsområder».
  • I dette perspektivet fremstår bibliotekutredningens antydninger om revisjon av bibliotekloven og konsolidering av strukturen som et midlertidig pusterom i en strategisk retrett.
  • En retrett med utgangspunkt i verden før www, og ikke en offensiv med utgangspunkt i en situasjonsanalyse som tar innover seg at det nå dreier seg om sortering, prioritering, rangering og kritisk kildebruk.

Riktignok har NB selv vært svært så forsiktig med å ta i bruk wikier, blogger, YouTube og My Space – slik Thomas Brevik påpeker. Men det er likevel en kjerne av sannhet i Rogers artikkel. Folkebibliotekene har vegret seg mot å gå inn i et dyptgripende strategiarbeid.

Det er mye positivt i utredningen og stortingmeldingen. Men analysen av framtidas samfunn er svak. Det blir for mye harmonisering og for lite vekt på vanskelig endring. Sammenliknet med de beste internasjonale analysene, savner jeg et skikkelig arbeid med dagens spenninger og motsetninger – under norske forhold.

Dovregubbens hall

Men det betyr ikke at NB har svaret. Nasjonalbibliotekets problem er at strategiarbeidet har skjedd i lukkede rom og toppstyrte fora. Jeg tror det er årsaken til at NB

  • har alliert seg med forlag og forfattere i stedet for med brukere og publikum
  • ikke praktiserer – og dermed heller ikke forstår – web 2.0

Vigdis Moe Skarstein uttalte seg langt mer forsiktig i sin kommentar til bibliotekutredningen. Men hun antyder det samme – at dagens bibliotekstruktur er avlegs:

  • den kompetanse som bibliotekene er særlig gode på, er å organisere kunnskap for gjenfinning og formidling,
  • vi har erfaring fra vår historiske rolle som formidler å tolke måter brukerne spør etter stoff på
  • denne kompetansen må tas med i utviklingen av et moderne kunnskaps- og informasjonstilbud, selv om innpakningen av kunnskapen og kanalene for formidling, endres
  • vi må være åpne for at det får konsekvenser for hvor i den store verdiskapingskjeden som heter kunnskapsformidling vi skal stille vår kompetanse til rådighet
  • det kan hende at vi i ytterste konsekvens ikke lenger blir en egen sektor, i organisatorisk eller strukturell mening av det ordet

Nettet og brukeren

En radikal teknologi må møtes med radikale spørsmål. Det har Nasjonalbiblioteket – ved sine ledere  – og NFF ved Trond (Andreassen) bidratt til (se vedlegg A). Det er svarene deres jeg er uenig i.

De kritiserer folkebibliotekene for mangel på dristighet. Men når det gjelder dem selv, er begge institusjonene godt forankret i sine tradisjonelle interesser og tenkemåter. De interne kontrollstrukturene må beskyttes. De vil beholde sin 1.0-organisasjon i den nye kunnskapsøkonomien. Dermed mister de hovedepoenget med 2.0: åpenheten, delingskulturen og den distribuerte verdiskapingen. På dette planet har folkebibliotekene og ABM-utvikling – med all sin nøling og usikkerhet – vist større endringsvilje.

Jeg synes nemesisdebatten peker framover. En bærekraftig rolle for bibliotekene må starte med å ta leseplater – pluss andre mobile verktøy – og en full digitalisering av alle typer tekster og medier for gitt. De fysiske medier vil ikke forsvinne, men de vil heller ikke styre utviklingen. Vi må tenke digitalt – og handle sosialt.

Det betyr å sette nettet og brukeren i sentrum.

I denne situasjonen har bibliotekene mange muligheter, men ingen garantier. Nye roller og tjenester må prøves ut. Tiltak som ikke fungerer – og de finnes allerede – må faktisk droppes, selv om det skjærer entusiastene i hjertet.  Google Answers er lagt ned – selv om Google i og for seg kunne subsidiert tjenesten i mange lange år ennu.

Departementene for Kultur og Kunnskap må akseptere at de kan ta feil. Utrolig, men sant! Av og til svikter apparatet. Believe it or not!

Noen husker fortsatt Winix. Norgesnettet var ingen store suksess. SANU var et skikkelig supperåd. Jeg synes det er greit å feile, hvis man lærer av feilgrepene. Det er frykten for å innrømme feilslag som hindrer kollektiv læring.

Dagens Nemesis er bare et annet navn på Nødvendighet.

Ressurser

Plinius

Ressurser

VEDLEGG A

Klipp fra Bok og bibliotek nr. 3, 2008

Alt som produseres av sakprosa, annen informasjon og skjønnlitteratur, foreligger i dag elektronisk. NB Digital ruller med stor fart. Jo mer som foreligger digitalt, jo større vil trykket bli på at dette skal kunne formidles og brukes.

  • – Vi arbeider i dag med flere modeller for vederlag til rettighetspersonene, og når det arbeidet er i havn, vil brukerne av biblioteker i prinsippet kunne sitte hjemme og hente fram de digitale dokumentene via sine private datamaskiner.

Her kommer Andreassens utfordring: Innenfor slike rammer, må folkebibliotekene definere sin rolle på nytt. Han gjentar et av spørsmålene fra kronikken:

  • – La oss tenke oss at Nasjonalbiblioteket om en 10 års tid har fått digitalisert alle sine samlinger, og at det er inngått avtaler med rettighetshaverne om alt før år 2000 vil være fritt tilgjengelig, hvordan vil folkebibliotekenes rolle da bli?
  • Når tersklene for å hente fram informasjon blir så lav, hva skal da bibliotekene gjøre, hva skal de tilby brukerne – hvilke merverdier skal et fysisk bibliotekbesøk gi i forhold til å bruke det virtuelle biblioteket på nettet?

Andreassen sitter ikke på svaret, men han er overbevist om at denne diskusjonen er biblioteksektoren nødt til å ta, ellers er han redd for at bibliotekenes grunnmur kan slå sprekker som på sikt kan svekke hele legitimiteten og troverdigheten.

*****************************************************************************************************************************

VEDLEGG B

Min siste replikkveksling med Frode:

2009/7/11 Frode Bakken <Frode.Bakken@hit.no:

Hei Tord
Takk for kommentarer:

Men det er ikke alt jeg forstår her

Mitt budskap er vel at teknologi ikke er viktig – mens kanskje du mener at det er viktig. Du sier:

Strategisk satsing

«Utlån av papirbøker vil fortsette lenge ennå. Men det er ikke nøkkelen til framtida.»

  • Er ikke dette bare innpakningen? Bibliotekene er eldre enn både Gutenberg og den nye digitale bølgen.
  • Det viktige er vel om dette er en offentlig oppgave som det skal bevilges penger til?

Alt det som skjer av utviklingen på internett og på den digitale fronten kan vel alle gjøre etterhvert?

med hilsen

Frode

*********************************************************************************************************************

Hei Frode:

Takk for kommentar. Ganske kort i denne omgang.

  • Jeg tror selve *spørsmålet om teknologiens rolle* – viktig eller ikke – er nøkkelen til vår uenighet.
  • Jeg legger vesentlig vekt på konsekvensene av ny teknologi for å forstå den historiske utviklingen.

Du sier at *bibliotekene er eldre enn både Gutenberg og den nye digitale bølgen*. Det er en poengtering av historisk kontinuitet – dagens folkebibliotek ses i lys av middelalderens klosterbibliotek og antikkens lærdomsbibliotek.

*Diskontinuitet*

Jeg poengterer diskontinuitet. Dagens folkebibliotek forutsetter Gutenberg, billig trykking og allmenne leseferdigheter. Hele diskusjonen om folkebibliotek og demokrati bygger på at det finnes demokratiske industrisamfunn – altså på den industrielle revolusjon og allmenn stemmerett.

Det fantes offentlige boksamlinger i det gamle Athen – men det var ingen vesentlig sammenheng mellom disse bibliotekene og det greske demokratiet (som hovedsaklig bygde på muntlig kommunikasjon). For å forstå kloster- og katedralbibliotekene før Gutenberg, må jeg se på kirkens, jussens og latinens rolle i middelalderen – i dens ulike faser.

En illustrasjon fra et annet felt: *kirken er eldre enn både Gutenberg og Jesus*. Norske teologer studerer hebraisk for å forstå jødenes hellige skrifter – som de betrakter som del av sin egen tradisjon. Men vi kan knapt forstå reformasjonens historie uten å ta hensyn til trykkekunstens betydning for å spre Luthers budskap.

Ny illustrasjon: *skipsfarten er eldre enn dampskipene*. Sant nok – men overgangen fra seil til damp var likevel radikal.

Det er denne typen radikal – og hovedsaklig teknologidrevet – overgang jeg mener bibliotekene nå trenger å forholde seg til. Vi må, med andre ord, undersøke bruddene og diskontinuiteten. Skrivemaskinen og kulepennen betød lite for bibliotekenes rolle i samfunnet. Nettet er en disruptiv teknologi – og må møtes med omfattende mottiltak.

Jeg mener, som du, at folkebibliotekene bør være en offentlig oppgave som det skal bevilges penger til. Men hvis brukerne forsvinner, forsvinner også den offentlige støtten. Derfor må vi studere brukernes nye atferd – og delta i debatten om framtidas bibliotek med politikere (Giske, Solhjell, Aasland, Clemet, …), presse (Bjørkeng) og publikum – som omfatter mer enn
forfattere ….

Jeg merker meg forøvrig

  • – at Eirik Newth leses og kommenteres av mange
  • – mens Nye Deichman-bloggen knapt blir besøkt
  • – at Aftenposten begynner å ta kulturstatistikken – som ikke handler om «oppdraget» men om den faktiske etterspørselen – på alvor
  • – forfatternes sterke interesse for innkjøpsordninger – – og labre interesse for å komme på besøk utenfor Bomringen i Oslo ….(slik Lasse Christensen dokumenterer)

Surt og søtt, gammelt og nytt – verden er fortsatt et lappeteppe

Tord/Plinius

********************************************************************************

2009/7/13 Frode Bakken <Frode.Bakken@hit.no

Ja og hei

mitt problem er nå at jeg ikke forstår hvor vi er:

debatt: driver vi med en diskusjon om hva som er den viktigste utfordringen for bibliotekene og i samme åndedrag for samfunnet i forhold til bibliotekene?

Hvis så er tilfelle må jeg tilbake noen hakk: jeg prøvde meg 11. juli på en spissformulering for å se om det er mulig å få tak i en problemstilling og der sa jeg til deg Tord:

  • «Mitt budskap er vel at teknologi ikke er viktig – mens kanskje du mener at det er viktig»
  • Er ikke dette hele saken i denne omgang – i tillegg finnes det selvsagt et utall andre debatter.

Frode

****************************************************************************************************

Hei Frode:

Jeg tror vi er enige om hva vi er uenige om …

Jeg svarte 11. juli:

  • Jeg tror selve spørsmålet om teknologiens rolle – viktig eller ikke – er nøkkelen til vår uenighet.
  • Jeg legger vesentlig vekt på konsekvensene av ny teknologi for å forstå den historiske utviklingen.

Mitt budskap er altså at teknologi er viktig. Ditt er at teknologi ikke er viktig.

Jeg betrakter digitaliseringen som den viktigste utfordringen bibliotekene står overfor i årene etter 2000. Jeg er enig med de mange som betrakter dette som endringer av samme historiske dimensjon som trykkekunsten og den industrielle revolusjon.

Trykkekunsten la grunnlaget for masseproduksjon av bøker og dermed for spredningen av store bibliotek. Den industrielle revolusjon skapte arbeiderklassen og det moderne demokrati – som er grunnlaget for institusjonen folkebibliotek.

Bibliotekene er en samfunnsinstitusjon – som skolen, universitet og høgskoler, pressen, bokforlagene, sykehusene og idretten. Alle institusjonene utfordres  – i litt varierende grad – av ny teknologi. Dels opplever de et forandringspress utenfra (som skolen gjennom læreplanene: IKT i alle fag). Dels opplever de en forandringsvilje innenfra (som innføring av digitale referansetjenester og store og små digitaliseringsprosjekter).

Det at teknologi er viktig (for meg) har praktiske konsekvenser: jeg bruker mye tid på å skrive om betydningen – og undervise i bruken av – ny teknologi i bibliotek, bokbransje, utdanning og samfunn. Og da lurer jeg på: hvis teknologi ikke er viktig – hvilke konsekvenser har det?

Mvh

Tord

*********************************************************************************************************

Hei Tord

Takk for bra innlegg

Du spør til slutt:

«Og da lurer jeg på: hvis teknologi ikke er viktig – hvilke konsekvenser har det?»

Mitt forslag til svar er da: Ingen spesielle konsekvenser – utover selvsagt – følger man ikke med i timen så blir man akterutseilt – men det vil gjelde alle i samfunnet og har ikke noe med bibliotekene å gjøre

Og da er det hele tida tilbake til samfunnsoppdraget  og gratisprinsippet:

Hvorfor skal skattebetalerne dekke kostnader for tjenester fra virksomheter (bibliotekene) som også private kan levere til alle?

Frode

***************************************************************************************************

Da blir jeg litt forvirret.

Hvis det gjelder alle i samfunnet, gjelder det vel også bibliotekarene og bibliotekbrukerne?

(Offentlig finansiering av bibliotek er ikke noe problem – den er vi jo enige om …)

Tord

1 kommentar »

  1. […] frisket opp. Vigdis Moe Skarstein har mer enn antydet at ABM-utvikling burde nedlegges. Jøseland sa det samme om […]

    Tilbakeping av P 28/10 « Plinius — onsdag, februar 3, 2010 @ 11:29 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: