Plinius

søndag, august 2, 2009

SK 30/09: IFLA i Milano

Filed under: IFLA, statistikk — plinius @ 12:27 pm

milanoIFLA nærmer seg. Der blir det livlig.

I likhet med mange fra Norden mener jeg at IFLA-møtene ligger for tett. En avstand på to eller tre år ville vært mer fornuftig fra et faglig synspunkt.

Men forslag i den retningen møter motbør. Andre interesser er for sterke. I mange land gir de årlige konferansene legitimitet til utenlandsreiser for toppsjiktet i bibliotekfeltet. Konferansene har høy deltakeravgift. Kombinert med lokal og kommersiell sponsing gir dette IFLAs trange budsjetter et kjærkomment tilskudd. I 2010 skulle IFLA vært holdt i Brisbane, Australia. Nå er den flyttet til Gøteborg – siden den australske komiteen ikke klarte å skaffe nok sponsormidler.

Goodbye, Australia ….

Men for meg selv har IFLA vært en fascinerende og lærerik del av fagmiljøet. Det startet i Beijing (1996). Kinserne hadde utlyst en «konkurranse» om plenumsforedrag – og mitt forslag var blant de som ble valgt ut. Jeg hadde bare jobbet fire år på bibliotekutdanningen og ble mektig overrasket. Det er den eneste gangen i mitt liv jeg har snakket i en sal med et par tusen tilhørere. Senere har jeg vært med på møtene i København (1997), Berlin (2003), Oslo (2005), Durban (2007) og Montreal (2008).

Foredraget fra Beijing er publisert – men bare på nederlandsk …

Statistikk i Milano

Det mest spennende er selvsagt statistikken. Et bibliotek uten statistikk er som en bil uten fartsmåler.

I Milano skal jeg lede min første IFLA-sesjon – om Statistics on the Agenda – sammen med Roswitha Poll (se vedlegg).  Statistikk- og evalueringskomiteen (der jeg er norsk medlem 07-11) er dessuten medarrangør av av en sesjon om statistikk og kulturarv. Her kommer det åtte bidrag.

Roswitha har et paper som presenterer NUMERIC. Dette prosjektet tok sikte på å utvikle metoder for å kartlegge selve digitaliseringsprosessen i alle europeiske land. Til nå har dette arbeidet stort sett vært basert på en samlingsorientert forståelse av kulturarv. Den sier i klartekst:

  1. Vi digitaliserer våre vidunderlige samlinger
  2. Deretter vil publikum strømme til
  3. Og vi vil få ære, berømmelse og statstilskudd

Dette er en teknologisk optimisme uten empirisk grunnlag.

Digital kultur

Jeg tror langt mer på en bruker- og markedsorientert forståelse. Publikum vil ikke strømme til fordi kulturelle ressurser er tilgjengelige. Tilgjengelighet er en nødvendig, men ikke en tilstrekkelig forutsetning for oppmerksomhet, spredning, bruk og gjenbruk.

Kampen om publikums oppmerksomhet på nettet er intens. Den fysiske adgangen til kultur krever tid og penger. Jeg må betale seksti euro for en operabillett på La Scale i Milano. Skal du inn på Uffizi-galleriet i Firenze uten forhåndsbestilt billett, må du regne med noen timer i kø.

Men på nettet er «alt» gratis og umiddelbart for hånden. En kulturinstitusjon som ikke skjønner at den konkurrerer med Google og Wikipedia, kan ikke lage bærekraftige digitaliseringsstrategier. Også Trond Giske og Kulturdepartmentet bør notere seg dette …

Derfor er jeg glad for at NUMERIC – som er en viktig premissleverandør i strategiutviklingen – legger vekt på faktisk bruk (use and users of digitised items) og på digitaliseringens verdi for læring, forskning og kulturell identitet: – Special emphasis was laid on assessing not only quantities in digitisation, but also the value of the projects for learning and research and cultural identity

Måling av bruk

Mye av det Roswitha sier om Usage of digitised collections viser at måling av bruk er et stort problem:

  • Usage data for electronic library resources are still a problem in national library statistics, even concerning commercial publications for which vendors supply COUNTERcompatible data.
  • It was to be expected that many cultural institutions have not yet found reliable methods for counting digital usage.
  • The questionnaire asked for the number of user requests for digitised material, either online via the Internet or offline, e. g. on CD-ROM inside the library.
  • The data as to online requests varied too much to give a reliable picture. Apparently, single requests and longer “virtual user visits” were not clearly separated.
  • Though this first attempt at assessing usage was not quite successful, usage data are indispensable for showing the benefit of digitisation.

Men jeg må jo si at når institusjonene ikke klarer å skille mellom nedlasting av sider (page hits) og virtuelle besøk, skyldes det ikke mangel på metoder, men mangel på interesse. Metodene er godt etablert. De brukes av mange bedrifter – og av sterke bibliotekland som Danmark og Finland.

Ressurser

Plinius

  • SK 29/09. Europeana 2.0. Kamp om oppmerksomhet.
  • P 8/09. Et varmere land. Invitasjon til IFLA-konferansene i 2009
  • Digital lib: a Norwegian agenda for library research. Paper for IFLA Plenary Session, Beijing, 1996. Published as “Digital lib : een economische dagorde voor bibliotheekonderzoek” in Bibliotheek- en archiefgids – Vlaamse vereniging voor bibliotheek-, archief-, en documentatiewezen, 1996, vol. 72, no 6, pp. 243-252.

VEDLEGG

Statistikk på dagsordenen

Vi har tre papers om folkebibliotek

– og tre om fagbibliotek i høyere utdanning

Et syvende paper – om tyske erfaringer med indikatorsystemet BIX (Bibliotheksindex) – er også i kjømda.

Statistikk og kulturarv

  1. Statistics in preservation as a basis for positive action . IRMHILD SCHÄFER (Bavarian State Library, Munich, Germany)
  2. Statistical tools for the evaluation of preservation needs . ALISON WALKER and JULIA FOSTER (British Library, London, UK)
  3. The project NUMERIC: statistics for the digitisation of the European cultural heritage. ROSWITHA POLL (Münster, Germany)
  4. Digital cultural heritage in the Netherlands: collecting statistics on production investments, and use . TRILCE NAVARRETE HERNÁNDEZ and  FRANK HUYSMANS (Amsterdam, Netherlands)
  5. Measuring usage of cultural heritage documents; The German project Open Access Statistics. MATTHIAS SCHULZE (University of Stuttgart, Stuttgart, Germany)
  6. Metrics and strategies for Web Heritage management and preservation. EMMANUELLE BERMÈS and GILDAS ILLIEN (National Library of France, Paris, France)
  7. The DISCmap project: Digitisation of Special Collections: mapping, assessment, prioritisation. MILENA DOBREVA (University of Strathclyde, Glasgow, UK) et al.
  8. Museum statistical data in Germany and Europe. MONIKA HAGEDORN-SAUPE and AXEL ERMERT (Institute for Museum Research, Berlin, Germany)

Om NUMERIC

The central task of the project is to develop a framework for the collection of statistical data that are most suitable to give a national overview of digitisation. For this, various aspects had to be considered:

  • The materials that are digitised (print material, audiovisual material, manuscripts, museum objects)
  • Formats and standards of digitisation
  • Costs of digitising
  • Accessibility of the digitised items
  • Use and users of digitised items
  • The relation of cultural heritage objects that have already been digitised to those that are eligible for digitising

Special emphasis was laid on assessing not only quantities in digitisation, but also the value of the projects for learning and research and cultural identity.

Kilde: Roswitha Poll. The project NUMERIC: statistics for the digitisation of the European cultural heritage

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: