Plinius

søndag, august 23, 2009

SK 33/09: ABMU i bevegelse

Filed under: bibliotek 2.0, debatt, museer, Søndag kveld — plinius @ 7:27 am

jumpABM-utvikling er i bevegelse.

Bilde

Direktoratet blogger, tvitrer og svarer på kommentarer. Det er både hyggelig, nyttig og nødvendig. Kunnskapssamfunnet krever andre arbeids- og samtaleformer enn industrisamfunnet.

Nye samarbeidsformer

Bevegelsen er ikke fullført. Læring tar tid både for mennesker og for organisasjoner. De nye formene – dialoger, fagprat, betatesting og distribuert produksjon – har ennå ikke blitt en del av direktoratets hverdag. Det var enklere før, og noen gamle vaner henger fortsatt igjen.

Notatet om sosiale og mobile teknologier er noe av det beste ABMU hittil har publisert. Men det finnes ingen laurbær å hvile på.  Hele den vestlige verden – og store deler av «resten» – opplever et økonomisk og sosialt endringstrykk på grunn av IKT. De digitale teknologiene begynner å bli husvarme. Både livsverden og systemverden merker presset.

Det gamle regime

Det samme skjedde da industrisamfunnet veltet inn over det gamle Europa. For almuen eller «folk flest» var forandringene i levekår fra år 1000 til år 1800 mindre enn forandringene den industrielle revolusjonen førte med seg. Men dagens nordmenn husker ikke jernbanebyggingen, utvandringen til det løfterike landet, urbaniseringen og bilens gjennombrudd.

Det vi kaller folkeopplysning var en ideologisk revolusjon.

Industrisamfunnet lot seg ikke gjennomføre med det gamle begrepsapparatet. Kongens, adelens, kirkens og godseiernes herredømme hvilte like mye på makten over språket som over soldatene. Den gamle eliten måtte nedkjempes både språklig og militært. Det beste og mest pedagogisk eksempel på disse prosessene er kanskje Frankrikes lange overgangshistorie – fra La Grande Encyclopedie til Den Andre Republikk (1871).

Teknologiske jordskjelv

De fleste teknologier har begrensede virkninger. Vaksinasjon har reddet utallige liv, uten å forandre resten av dagliglivet. Fotografiet gjorde malerne fattigere og forskningen rikere. Men hverken maleri eller forskning ble rystet i sine grunnvoller. Nobels dynamitt – som stabiliserte det ustabile sprengstoffet nitroglyserin ved hjelp av kiselgur – satte jord og stein i bevegelse, men ikke samfunnet.

IKT er annerledes. Datakraften har de samme eksplosive – eller disruptive – virkningene som dampkraften. Den setter hele systemet – økonomi og politikk, kultur og dagligliv, produksjon og reproduksjon – i bevegelse. For å forstå – altså snakke fornuftig om – disruptive teknologier, må vi hente fram begrepsmodeller som er i stand til å beskrive og tolke dype strukturelle endringer.

Debatt og doxa

Dagliglivets diskusjoner dreier seg (i høyden) om moderate forandringer innenfor et stabilt system. Så lenge de materielle forutsetningene, og deres språklige uttrykk, kan aksepteres som konstante, trenger vi ikke nevne eller tematisere dem.

Forutsetningene fungerer som et taust og uskrevet regelverk.  I de fleste debatter finnes det avvikere som ønsker å utfordre dette felles grunnlaget (doxa). De kan trygt ignoreres.

Når systemene vakler, skifter samtalene karakter. Selvsagte begreper mister sin selvsagthet. Vi kan ikke lenger bruke ord som læring og lesing, forskning og utvikling, skole og arbeid, kunnskap og dannelse, politikk og demokrati,  som om deres mening allerede var gitt, opplest og vedtatt.

Og dersom vi vil diskutere deres betydning i kunnskapssamfunnet, må vi bearbeide dem på nytt – ut fra de nye sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske forutsetningene som oppstår når samfunnsaktørene tar datateknologien i bruk.

Ekte usikkerhet

Her må vi tåle en god del usikkerhet, siden disse forutsetningene selv er i  utvikling.  Våre argumenter kan ikke være sikre så lenge verden er i rask bevegelse. Språket bør gjenspeile denne usikkerheten.

Jeg skrev disse linjene om språk og historie etter (igjen) å ha lest Gunnar Urtegaards forord til rapporten. Et klipp kan illustrere hva jeg mener:

  • Abm-institusjonene har i sitt samfunnsoppdrag å drive formidling.
  • I formidling må vi involvere brukerne fordi formidling nettopp handler om kommunikasjon.
  • Kommunikasjon er per definisjon noe som går begge veier.
  • Det har vært en utvikling fra å snakke om informasjon, til kommunikasjon og nå konversasjon.
  • Det er åpenbart at vi ikke snakker om avsender og mottaker mer, men om dialog mellom parter.
  • Ved å inkludere brukerne legger vi til rette for denne dialogen.

Dene måten å framstille verden på, er på vei fra det gamle språket til det nye. ABM-utvikling ønsker en ny type samtale med brukerne – noe jeg selvsagt hilser hjertelig velkommen.

En historieløs verden

Men begrunnelsen er svevende og historieløs. Her finnes verken teknologi, klasser eller klare interesser: «har i sitt samfunnsoppdrag», «må involvere brukerne», «det har vært en utvikling».

Samfunnsoppdraget er i seg selv et svevende begrep. Jeg aksepterer at ABM-institusjonene har et statlig formidlingsoppdrag. Men hvorfor ble ikke brukerne inkludert for tjue år siden? For ti år siden? For fem år siden? Hvorfor var det så vanskelig å svare på faglige henvendelser i 2004 (min erfaring gjelder bibliotekstatistikken)? Hva er det spesifikt nye?

Mitt svar er enkelt: det er maktbalansen og konkurranseforholdene som har endret seg. ABM-institusjonene møter samme utfordring som musikkbransjen og papirmediene: de har mistet sine monopoler. Den nye viljen til dialog skyldes ikke en logisk, men en politisk analyse. Teknologien, markedet (Amazon, Google) og sivilsamfunnet har gått foran – og staten lunter forsiktig etter.

Jeg er fullt klar over at ABM-utvikling ikke kan si noe slikt i klartekst. Departementet krever et nøytralt og forsiktig språk. Men den underliggende dynamikken kan antydes.

Nettet har skapt totalt nye muligheter for offentlige samtaler. Mange brukere og interessegrupper har for lengst grepet muligheten til personlige, faglige og politiske dialoger. Vi har fått en ny digital offentlighet.

I arbeidet med den nye rapporten har ABMU sørget for å trekke inn en rekke sterke og erfarne fagfolk. Det merkes. Jeg ser fram til en dialog der brukerne de facto står i sentrum.

***

Nok for nå: det er lørdag morgen i Milano og IFLAs statistikkomite kaller til arbeid …

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: