Plinius

onsdag, august 26, 2009

P 121/09: Trafikk og politikk

Filed under: debatt, litteratur, statistikk, trafikk — plinius @ 11:35 pm

IMG_7361ABMU har sagt opp avtalen om Litteratursiden.no med Sølvberget.

Lars Egeland og Kirsten Leth-Nielsen i Milano.

Jeg vet ingen ting om detaljene.

Men de som leser bloggen, vet at Plinius er svært opptatt av etterspørselen på nettet. Konkurransen om brukernes oppmerksomhet («eyeballs») blir stadig skarpere.

Den dominerende nye inntektsmodellen – der Google viser vei – er basert på alle slags gratis tjenester – med inntekt fra diskret reklame. Trafikk er penger – og innovasjonen går så det griner.

Store offentlige kulturportaler konkurrerer med kommersielle gratisportaler som Google, Yahoo og ABC startsiden – og det viser seg vanskelig å bygge opp en brukermasse som svarer til arbeidsinnsatsen.

På IFLA diskuterte vi dette spørsmålet på en solid faglig sesjon om «cultural heritage statistics» mandag 23. august. Data fra Nederland viste svært lav bruk av den kulturelle hovedportalen:

«Most striking is that the combined Memory of the Netherlands portal, which provides information from libraries, archives and museums/monumental sites alike, receives much less attention than the portals for the specific institutions.»

Lenker til alle papers her

I de store europeiske digitaliseringsprosjektene legges det fortsatt alt  for liten vekt på trafikk- eller etterspørselssiden, men etterspørselen etter meningsfull statistikk er tydelig økende – med EU som drivkraft.

Lars Egeland kommenterte slik:

ABM-utvikling drifter allerede i dag Kulturnett.

Å lage alternative portaler til kulturnett er på en måte å undergrave ideen som lå til grunn for ABM-utvikling: Å bringe kunnskap og opplevelser til folk uavhengig av skillelinjene arkiv, bibliotek mog museum. Kulturnett er en slik portal

Hvis man synes at man ikke har nådd nok ut med denne portalen, blir det i hvertfall ikke bedre av å opprette en til.

Lars stiller relevante spørsmål – men kommer ikke  med noen svar. Det gjør heller ikke noen av de som i dag satser på store bibliotek- eller kulturportaler. Jeg opplever  en påfallende mangel på interesse for faktisk bruk av disse tilbudene.

En restaurant som mangler kunder, går konkurs. Bokhandlene kjøpes opp av forlagene for å klare seg i stadig tøffere markeder.

Men digitale kulturtilbud omtrent uten brukere fortsetter ufortrødent. Alle får jo tilgang. Tilgang blir betraktet et gode i seg selv – og det er brukernes problem at de ikke utnytter den.

Problemet er ikke spesielt for Norge. Kulturinstitusjoner over hele verden durer i vei med (svært ofte) kostbare nettprosjekter helt uten å analysere markedet (etterspørselen, målgruppene). Alle drømmer om å være den sentrale portalen – enten det dreier seg om Kulturnett, Bokhylla, Litteratursiden eller Europeana.

Hittil har jeg ikke sett en eneste realistisk analyse av etterspørselssiden i dette miljøet. Hvis de måler trafikken, publiserer de (nesten) ikke dataene på en forståelig måte. Danmark er et hederlig unntak.

Norge.no hadde klare trafikkmål – som ikke ble oppfylt.

Hvis de aktuelle aktørene blir spurt – jeg har prøvd, har de knapt tenkt over problemstillingen. De kremter forlegent og håper på bedre tider.  En utmerket fersk rapport om bibliotek (L), arkiv og museer sier det slik:

LAMs make their campus Web presence more compelling through collaboration, which they hope will allow them to operate at the “center of the information commons.”

Yet even as participants discussed this scenario, they acknowledged that the traffic and engagement they would like to foster locally has increasingly moved elsewhere on the Web, and may be impossible to recapture. …

Kilde – via Gunnar Urtegaard på Twitter

Plinius sier huff!

Denne «gjemme hodet i sanden holdningen» er mulig så lenge bevilgende myndigheter ikke skjønner bæret av hvordan nettet fungerer sosialt og økonomisk. Da kan de lokkes med på det ene prosjektet flottere enn det andre.

Men noen er i ferd med å våkne – spesielt ute i Europa.  Den rene åndelighet får ubehagelige spørsmål. Skeptiske byråkrater begynner å be om dokumentasjon av etterspørsel og nytteverdi – også på det kulturelle feltet.

Hvis brukeren i sentrum skal være mer enn en populær floskel, må vi se på hva brukerne faktisk gjør:

LAMs are increasingly aware that they are not primary Web destinations and that most users are directed to resources through search engines or through portals specific to their areas of interest. ….

The discussion exposed an underlying tension between the vision of seamless collections access and community engagement on local Web sites, and the shift in online user behavior where access and engagement now occur at a broader network level.

Hva forteller egentlig trafikkstatistikken?

Ressurser

Posten bygger på to innlegg på biblioteknorge denne uka.

Advertisements

4 kommentarer »

  1. Er enig at vi må lage noe som brukerne har bruk for!

    Men Kulturnett har jeg aldri skjønt hva jeg skal bruke til. Men jeg synes det er synd det ikke blir noe av litteratursiden.no. Litteratursiden.dk har stor trafikk. (var med i forprosjektet, men jeg husker ikke tall). Jeg prøvde å sjekke årsberetningen på nettsidene, men fikk feilmelding.

    Det er jo grunn til å tro at samordning av de lokale ressursene må være en fornuftig ting å gjøre. Nå har jo nesten alle bibliotek hver sine blogger/nettsteder hvor de anbefaler bøker. Det må være sløsning med ressurser.

    Kommentar av Kirsti Opstad — torsdag, august 27, 2009 @ 5:09 pm

  2. Problemet ligger kanskje, som Plinius antyder, i den økonomiske forståelsen. Vi er i en overgang fra masseproduksjon til gjenbruksproduksjon der fortjenesten bare unntaksvis oppstår i å produsere svært mange enheter av helt like ting. I steden må en gjenvinne produksjonskostnaden og forsvare bevilgningene ved å distribuere dem over varer og tjenester som er spesielt tilpasset rekka av ulike behov.

    Kulturinstitusjonene ser seg kanskje som (ene-)leverandører av tjenester til et allmennt publikum i en klassisk og enveis kommunikasjonsmodell S-M (sender-til-mottaker) og N:M (en-til-mange). Publikum er massen og de mange på mottakersiden. Museet eller biblioteket er Den Ene avsender.

    Men tilpasning av kulturprodukter til hver enkelt bruker og situasjon kan jo bare skje ved å følge samspillets og dialogens logikk. Frisøren må snakke med kunden om hvordan han eller hun vil klippes. Kun «klippe-klippe» holder ikke.

    Men i det kulturelle feltet er dialog om vare og tjeneste del av selve produksjonen.

    I svært mange tilfelle må dette forstås som læringsdialoger.

    Kommentar av Helge Høivik — torsdag, august 27, 2009 @ 5:49 pm

  3. Jeg vet lite om hva som ligger i planene for litteratursiden.no, men hva menes egentlig med en *portal* i denne sammenhengen?

    Er dette en statisk størrelse som kategorisk kan avfeies med en tese om gammeldagse kommunikasjonsmodeller, eller gjennom manglende forståelse for hvordan nettet fungerer sosialt og økonomisk? finn, yr, youtube, wikipedia, librarything osv er i en romslig definisjon, svært ulike, men vellykede portaler. Kommer ikke trafikken litt an på populariteten til dataene man har til rådighet og videre på hvordan man produserer/kommuniserer dem?

    Alle snakker om været liksom, og når du i tillegg kan få en fiks ferdig XML-strøm fra yr.no som holder deg oppdatert på hvilken som helst dings du har i lomma, blir man nesten fornøyd med regnvær. Det er liten tvil om at kulturinstitusjonene underkommuniserer samlinger og data, men er det i seg selv umulig å få til noe populært med utgangspunkt i f.eks. norske bibliotek- eller museumsdata?

    Kommentar av Kim Tallerås — tirsdag, september 1, 2009 @ 2:12 pm

  4. Hei Kim:

    Mitt poeng er ikke at det er umulig å få til noe populært – det vet jeg ingen ting om.

    Det jeg er bekymret for, er kulturleverandørenes sterke tro på en etterspørsel «der ute» – uten å foreta markedsanalyser og uten å legge særlig vekt på trafikkstatistikken.

    Nå har de holdt på noen år med kulturportaler av ymse slag. Hvor er de vellykkede prosjektene? Og hvordan blir «vellykket» definert?

    De offentlige kulturinstitusjonene er gjerne forvaltnings- heller enn entreprenør-orientert. Men når de ikke måler sine resultater blant brukerne, mister de evnen til å korrigere kursen.

    Lutter tilgang har ingen verdi i seg selv. Skal kulturen ha noen mening, må den oppleves.

    Jeg synes disse «se etter»-holdningene står sterkere blant Europas kulturbyråkrater nå enn for noen år siden. Vi kan ikke bare lempe kulturen ut på nettet – vi må måle hvordan den blir brukt.

    Forfattere og andre kunstnere vil nok foretrekke å være fristilt fra markedets vilkår. Vi andre må tilpasse oss arbeidsmarkedet – mens kunstnerne helst vil leve av staten og for sin kunst. Det må de gjerne. Men da er det kanskje like godt å gå over til borgerlønn for alle som har problemer med å fungere på markedets premiseer.

    Kommentar av plinius — tirsdag, september 1, 2009 @ 4:08 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: