Plinius

onsdag, september 2, 2009

P 125/09: Da IFLA kom til Oslo

Filed under: Uncategorized — plinius @ 3:34 pm

Ifla 2009 | First timerSiden IFLA-konferansen i Milano fortsatt surrer i hodet, har jeg gått fire år tilbake – og sett på hva Plinius skrev om IFLA da Oslo var i brennpunktet.

Mye er fortsatt aktuelt …

Folkebibliotek

[2005] SFP [Spesialgruppen for folkebibliotekpolitikk] vil gjerne benytte IFLA-konferansen i Oslo til å synliggjøre folkebibliotekene – og spesielt de mange, mange tusen små og mellomstore folkebibliotekene som finnes over hele verden.

Når det gjelder IFLA som organisasjon, samsvarer idegrunnlaget godt med folkebibliotekenes oppgaver i samfunnet. Men medlemsmassen er i svært høy grad preget av bibliotekenes frivillige eller offisielle organisasjoner, av fagbibliotek og av et lite antall store folkebibliotek.

Hvis vi ser på Norge, har IFLA i dag 34 medlemmer. Av disse er det bare fire folkebibliotek: Oslo, Bergen, Trondheim og Bærum. IFLA selv har ni store avdelinger (divisions) og folkebibliotekene hører til den tredje avdelingen, som for tiden ledes av Torny Kjekstad [fram til 2009].

Strategiplanen for denne avdelingen er svært relevant for SFP – og jeg klipper noen punkter, med egne kommentarer:

  • Work with the IFLA Statistics committee to advocate that standards reflect public library interest and needs.
    • Her bør vi finne støtte i forhold til KOSTRA.
  • Develop a programme for creating an understanding for the need for advocacy in the political process of library administration.
    • Det engelske begrepet advocacy er nytttig: det betyr aktiv, utadrettet synliggjøring, markedsføring, lobbying og bevisstgjøring i forhold til andre sosiale aktører.
  • Document and demonstrate how libraries, museums, archives and other agencies can work together and develop service partnerships.
    • Innebærer støtte til en lokal ABM-politikk.
  • Promote the marketing of libraries using the @ your library campaigns.
    • Her har vi startet – men vi kan lære mye av hvordan dette arbeidet drives i andre land
  • Maintain and develop the Section’s presence on IFLANET.
    • – Et godt råd: gjør alle PDF-dokumenter tilgjengelige i HTML-format, som er langt lettere å bruke
  • Grow membership to 350 from 300.
    • – Dette var et usedvanlig beskjedent mål – og jeg lurer på om IFLA kunne ha nytte av at det kom noen tusen aktive folkebibliotek på banen.
  • Conduct memberships campaign in SL member countries.
    • – Vi bør oppfordre noen mindre bibliotek til å være med – og oppfordre IFLA til å invitere dem …
  • Encourage sponsorship of members to IFLA conferences.
    • – slik at deres erfaringer blir hørt og deres interesser ivaretatt i verdens ledende bibliotekforum.

Tsunami

Flodbølgen i Det indiske hav er den første naturkatastrofen som viser sammenhengen i vår nye globale verden. Jordskjelvet som utslettet byen Tangshan i Nordøst-Kina i 1976, drepte flere mennesker. Men nesten alle ofrene kom fra ett geografisk område – og kinesiske myndigheter la et tett lokk på nyhetene.

Tsunamien 2. juledag viser hvordan mange land og lokalsamfunn rammes av samme ulykke – fordi vi reiser, studerer og arbeider over hele verden. Dermed får også engasjementet og hjelpetiltakene en verdensomspennende karakter – som samtidig er personlig, nær og lokal.

Globalisering er noe som skjer i dagliglivet. De norske tamilene vi møter på fjernsynet og de skandinaviske turistene som blir tatt hånd om på Thailands sykehus, lever i den «globale landsbyen» som u-landsøkonomen Schumacher snakket om på midten av 70-tallet.

Folkebibliotekene hører naturlig hjemme i en slik sammenvevet verden. De er dypt lokale og intenst globale på samme tid.

Den lokale aksen kjenner alle. Den er klart til stede i bibliotekkampanjens nye «varemerke»: @ditt bibliotek. Den globale aksen er knyttet til det tette internasjonale samarbeidet, som igjen henger sammen med at bibliotekene er så lik hverandre – verden over. Ethvert bibliotek skal, ideelt sett, være en inngang til verdens samlede kunnskap.

Vår internasjonale organisasjon IFLA kan være tungrodd og byråkratisk. Men den har et klart og tydelig globalt mandat. Derfor vandrer kongressen over verdenskartet: Oslo i år, Seoul i 2006 og Durban i 2007.

IFLAs spenstige president, Kay Raseroka, er selv fra Afrika – der hun leder universitetsbiblioteket i Botswana. Hun ber bibliotekmiljøene verden over støtte hjelpearbeidet og gjenreisningen. Hun ber også verdenssamfunnet gjenopprette bibliotektjenestene i de rammede områdene så raskt som mulig. Fordi bibliotekene kan gi kunnskap, fellesskap, mening og håp.

Jeg føyer til at det rike kveglandet Botswana også er et katastrofeområde – med tre hundre tusen HIV-smittede av en befolkning på 1,6 millioner. Vi vet at store deler av Afrika også trenger hjelp og gjenreisning. Fordi tsunamien rammet så mange skandinaver, ble det lett å se våre bånd til landene rundt det indiske hav. Jeg håper imidlertid at denne katastrofen vil bidra til en dypere forståelse av hele vårt globale fellesskap.

Den globale landsbyen er konkret til stede når folkebibliotekene tar seg av nye innvandrergrupper – og når bibliotekene rekrutterer innvandrere til sin egen organisasjon. Den utvikler seg når det norske bibliotekmiljøet utnytter og engasjerer seg i IFLA.

Åpningen mot verden kan også hemmes, hindres og bremses – men jeg ser ingen makt som kan stoppe globaliseringen på lengre sikt. Derfor vil bibliotekenes framtid bli dypt preget av det som skjer utenfor Norges grenser. Det brede utredningsarbeidet som skal foregå i hele 2005 bør ha dette som bakteppe.

Å delta på IFLA

IFLA har mer enn førti faglige seksjoner. De som vil stille til valg, må nomineres av et medlem av seksjonen – men de trenger ikke selv å være medlem på forhånd. Det viktigste kravet til de nominerte – i tillegg til faglig kompetanse – er at de selv kan finansiere deltagelse på møtene. For nye kandidater betyr dette – i praksis – å kunne finansere faglige reiser til Oslo (2005), Seoul (2006), Durban (2007) og Quebec (2008).

Ut fra min egen IFLA-erfaring vil hver slik tur – med reise, opphold og konferanseavgift – koste rundt 15000 kroner (+/- 5000). For kandidater fra rike land og institusjoner er dette overkommelig. For fattigere institusjoner blir det fort en barriere mot å delta – som nok påvirker IFLAs rekruttering og dermed også dens organisasjonskultur.

Årlige møter i denne målestokken betyr også en stor belastning. Svært mye penger og svært mye personlig energi suges opp av arrangementet. Den internasjonale museumsorganisasjonen har kongresser hvert tredje år – og arkivorganisasjonen hvert fjerde.

Mange nordiske deltakere har vært kritiske til hyppigheten. Men det er umulig å vite om IFLA kan motiveres til å endre kurs. Organisasjonen har betydelige inntekter fra arrangementet. Men arbeidsformen begrenser åpenbart rekrutteringen. Og dette må det være mulig å diskutere – saklig – i åpne fora. De nordiske landene har allerede bidratt positivt når det gjelder å modernisere IFLA. Og siden SFP særlig skal ivareta de mindre folkebibliotekene, kan vi gjerne arbeide for en bredere rekruttering og et mer moderne IFLA.

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: