Plinius

søndag, september 13, 2009

SK 36/09: Historisk sommerlesing

Filed under: lesing, Søndag kveld — plinius @ 9:58 am

drosje1917Jeg har lenge hatt lyst til å skrive en bloggpost om lange bøker.

Drosje i Trondheim 1917. Trondheim byarkiv.

Med det mener jeg bøker der lesingen ikke er over på en kveld eller to-tre dager, men kan strekke seg over uker, måneder eller år.  Jeg tenker på bøker som Tolkiens Lord of the Rings, som Prousts På sporet av den tapte tid og som Toynbees gigantiske A Study of History.

I denne sammenhengen er Ringenes herre – som jeg dumpet over ved en tilfeldighet midt i sekstiåra – et ganske puslete verk. Ett tusen sider kan være en passe nedre grense for virkelig lange bøker. Tolkiens trilogi ligger over, men ikke så veldig langt over denne grensen.

Selve opplevelsen var et sjokk. Etter en halvtime var jeg fanget. Jeg leste som besatt – dag og natt.

Dette var lenge før Tolkien ble kjent i Norge. Narvesen hadde det første bindet i en amerikansk «piratutgave» – som pocketbok med glorete omslag (Tolkien hadde glemt å sikre sine rettigheter i USA). De to neste  fantes bare på UB i hardcover.

Da jeg var ferdig med tredje bind, startet jeg på første og leste hele greia en gang til.

Otium og negotium

Amadous oversettelse av Proust er kommet i tolv bind og fyller 3200 sider på norsk. Jeg har bare så vidt bladd i Proust – men håper å returnere til den tapte tid når jeg trekker meg tilbake for å nyte mitt otium. (Er det noen som sier ha-ha?).

Proust egner seg ikke for bitvis lesing, har jeg hørt. Verket krevet uforstyrret lesetid – og fortsatt er det negotium som styrer dagene. Det skjer jo så mye spennende på bibliotekfeltet for tida.

Mañana, mañana, …

Sivilisasjoner

Toynbees makrohistorie er ennå mer omfattende – jeg tipper fem-seks tusen sider i alt. Det finnes et sammendrag, som jeg leste og ble mektig fascinert av tidlig på sekstitallet. Da hele tolvbindsverket ble tilgjengelig som paperback (!), kjøpte jeg like godt hele smæla.

Det burde jeg ikke gjort – jeg stoppet opp mitt i fjerde bind og kom aldri videre. I verket gjennomgår Toynbee verdenshistorien – med utgangspunkt i sivilisasjoner heller enn nasjoner. Han skriver altså ikke om Tyskland og Tyrkia, men om utviklingen av den vestlige og den islamske sivilisasjon. Han er usannsynlig flittig og overveldende belest, men skriver og tenker nokså firkantet.

Norges historie

Årets sommerlesing omfattet også tolv bind og nesten tre tusen sider. Den dreide seg om Achehougs norgeshistorie fra 1994-98, som bokhandelen på Bislet tilbød for fabelaktige tre hundre kroner midt i april. Jeg startet ved vårjevndøgn og krysset målstreken i god tid før høstjevndøgn. Ekte sommerlesing med andre ord.

Flere sommerbøker

Det finnes bokelskere som registrerer hver eneste nyervervede bok i LibraryThing – og følger opp med vurderinger og små personlige anmeldelser når de har lest den. Jeg kan også drømme om full bibliografisk kontroll over den spontane og ustyrlige sommerlesingen. Men selvdisiplinen svikter.

Jeg vet at jeg kjøpte Blekkhjerte av Cornelia Funke og Night Watch av Sergey Lukanenko da jeg skulle til IFLA –  og slukte dem i Italia. Det betyr at jeg jakter på fortsettelsene – Blekkblod og Blekkdød, Day Watch og Twilight – og filmene de inspirerte.

På Bislett fant jeg også Ungkarsballet (Le bal des célibataires) – Pierre Bourdieus melankolske og dypt personlige studie av bondesamfunnet han brøt ut av – for å bli sosiologisk provokatør i Paris.

Sartre satte sitt stempel på den forrige generasjonen av franske intellektuelle – men Sartre hadde verken tid eller hang til å forske på samfunnet. Sartre tenkte og talte og skrev om den materielle verden – Bourdieu valgte å undersøke den.

Kampen med kildene

Det er derfor jeg liker historiefaget.

Historikerne  kan ikke – som edderkopper – spinne tekstene ut av sitt eget indre. De må gå i clinch med gjenstridige tekster og gjenstander. Tenkende mennesker trenger noe å bryne seg på. Aschehougs Norgeshistorie er et resultat av kampen med kildene.

Om tredve år må norgeshistorien skrives på ny – både fordi vi vet mer og fordi vi vil stille nye spørsmål. Det vi kaller historie, bør ikke leses som konklusjoner, men som statusrapporter fra feltet. Historiefagets kjerne er ikke de flytende fortellinger, men debattene som fortsatt skaper gnister.

Ressurser

  • Aschehougs norgeshistorie / hovedredaktør: Knut Helle ; medredaktører: Knut Kjeldstadli, Even Lange, Sølvi Sogner. Oslo : Aschehoug, 1994-1998
    1. Fra jeger til bonde – inntil 800 e. kr. / av Arnvid Lillehammer
    2. Vikingtid og rikssamling 800-1130 / av Klaus Krag
    3. Under kirke og kongemakt 1130-1350 /  av Knut Helle
    4. Folketap og sammenbrudd 1350-1520 / av Harald Bjørkvik
    5. Den nye begynnelsen 1520-1660 / av Øystein Rian
    6. Krig og fred : 1660-1780 / av Sølvi Sogner
    7. Mellom brødre : 1780-1830 / av Ståle Dyrvik og Ole Feldbæk
    8. Nasjonen bygges 1830-1870 / av Anne-Lise Seip
    9. Det moderne gjennombrudd 1870-1905 / av Gro Hagemann
    10. Et splittet samfunn 1905-1935 / av Knut Kjeldstadli
    11. Samling om felles mål 1935-1970 / av Even Lange
    12. Overflod og fremtidsfrykt 1970-1997 / av Edgeir Benum
  • D. C. Somervell, A Study of History: Abridgement of Vols I-X in one volume, with a new preface by Toynbee and new tables (Oxford University Press 1960)

Plinius

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: