Plinius

tirsdag, september 15, 2009

P 131/09: Våkne museumsvoktere

Filed under: museer, Uncategorized — plinius @ 10:59 am

vikingI høst skriver Plinius mye om museer.

Det skyldes rett og slett at jeg underviser på JBIs nye tilbud i museumsformidling. Høstens kurs handler om digital formidling. Det er utviklet i tett samarbeid med ABM-utvikling – med Jon Birger Østby som ankermann –  og med høyskolens LATINA/lab, som har utviklet den digitale arbeidsformen (e-læringsmodellen) som vi bruker gjennom hele kurset.

Data banker på overalt. Både bibliotek, museer, skoler og forskningsinstitusjoner må forholde seg til de nye betingelsene digital teknologi innebærer. De har ikke noe valg – for deres brukere vil forlange det. Det som er spesielt i dag – bortsett fra valgresultatet – er at balansen har skiftet fra papir til data.

Teknikkens sosialhistorie

For femti år siden debatterte politikerne om TV skulle tillates i Norge. Nå virker selve diskusjonen meningsløs. Tidligere var det datatilhengerne som maste om fornyelse. Nå har lederne akseptert det uunngåelige.

De vet knapt hva det betyr – for data-alderen er fortsatt ung. Men den lange marsjen gjennom institusjonene har begynt. Dette er et epoke-skifte.

For å snakke fornuftig om dype historiske endringer, må vi bruke et språk som er oppgaven voksen. Siden data er en ny teknologi, må vi bruke begreper og modeller som fanger opp det komplekse samspillet mellom teknologiske og sosiale endringer. Det finnes mye god faglitteratur om dette – også innenfor norsk historisk forskning. Men jeg må jo si at dagens digitale debatter i svært liten grad tar hensyn til det historikere og andre samfunnsforskere vet om slike historiske prosesser.

Det er de umiddelbare interessene og de vante begrepene som preger debatten. Framtida tolkes med fortidas begrepsapparat.

Dette er heller ikke noe nytt.

Hans Hagerup Krag (1829-1907) har mye av æren for at det ble satset på nasjonal veibygging i Norge før århundreskiftet. … Under Krags ledelse ble vitenskap og moderne teknikk for alvor tatt i bruk i veibyggingen. Av sine veiingeniører forlangte han at de skulle gjennomngå kurs ved en utenlandsk høyskole før de fikk fast ansettelse.

Da de første automobilene kom i begynnelsen av 1890-årene, så Krag at dette kunne få stor betydning for Norge. Mens de fleste ennå så på bilen som en kuriositet, sendte han folk til Tyskland for å studere de første modellene til Daimler og Benz.

Gro Hagemann. Det moderne gjennombrudd 1870-1905, s. 194

Hundre år senere kom nettet til Norge. Også det ble betraktet som en kuriositet for de spesielt interesserte – nerdene. Men deretter gikk det raskt. Der bilen brukte tre generasjoner for å bli allemannseie, klarte nettet seg med en halv – altså femten år.

Kløften mellom generasjonene

Fordi spredningen skjedde så raskt, har vi fått dype kløfter mellom generasjonene. Ungdommen lever digitalt, mens ledere og lærere strever med å forstå fenomenet – uten selv å delta.

Det siste er ikke mulig. Det blir som å forstå snø og vinter uten å ha opplevd kulde.

La meg forklare: Når snøen faller, ser den ut som et langsomt regn av små hvite frø, eller fjær – eller fnokker av bomull. De blir til vann hvis du får dem på huden. Når frøene dekker hele bakken, kan du feste lange planker på bena, smøre dem med voks på undersiden og bare rutsje avgårde oppå snøen.

E-borgerskap er ikke politics as usual – med digital glasur. E-læring betyr ikke tradisjonell pedagogikk pluss datamaskiner. Fildeling er et nytt historisk fenomen, ikke et juridisk spørsmål som kan håndteres innenfor det gamle regime.

Det nye 1bibliotekar-programmet – som blir presentert på seminaret Gjetere i kunnskapsallmenningen 14. oktober – gir eksempler på nye e-læringsmodeller.

I går kommenterte jeg Quinn Nortons bloggpost om eborgerskap (Government 2.0)  på den engelske utgaven av Plinius:

  • The first historical use of iron for tools and weapons undermined the social structures – read power and prestige – based on bronze. No more palaces in Crete.
  • The industrial use of iron for tools and transport destroyed dominion based on land. Power and prestige rushed to the cities.
  • The internet is equally powerful. It will destroy the social institutions whose main purpose is physical mediation of otherwise interested but unconnected parties.

Internasjonalt strømmer det på med vektige rapporter og fyndige oppsummeringer av hva som foregår. De setter knapt nok spor etter seg i den norske debatten.

Da tenker jeg ikke på bibliotekmiljøet (eller NRKbeta), som ligger ganske langt framme – men på forfattere og forlag, skoler og høyskoler, mye av Akademia og det meste av dagspressen.

Her i det høye Nord får nok teknologien helt andre konsekvenser enn i verden forøvrig – Golfstrømmen sørger sikkert for det  😉

Ressurser

Plinius

Advertisements

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: