Plinius

torsdag, september 17, 2009

P 133/09: Aristoteles på nettet

Filed under: 1bib, filosofi, lesing — plinius @ 1:21 pm

liquid goldThe classics are news that stay news – sa Ezra Pound.

Det betyr at hver generasjon leser klassikerne på sin måte. Å lese Aristoteles i dag er noe vesentlig annet enn å lese ham i middelalderen eller på Alexander den Stores tid (356-323 f.Kr.).

«Flytende gull».

I sin samtid (384-322) representerte Aristoteles en av flere greske filosofiskoler. I tidlig middelalder sto den «idealistiske» og visjonære Platon sterkere enn den nøkterne og «realistiske»Aristoteles. Bare noen få av de aristoteliske skrifter var oversatt til latin. Men i høymiddelalderen ble han gjenoppdaget. Verkene ble oversatt fra arabisk og senere direkte fra gresk.

Dante (1265-1321) kaller ham kunnskapens ubestridte mester – il maestro di color che sanno.

Men den ekstatiske skolastikken – filosofenes opplevelse av å kunne gripe Gud og den skapte verden med tankens muskelkraft – stivnet til et jernkorsett. Aristoteles ble fortsatt studert under og etter renessansen. Men det var Platon – og deretter de nye naturvitenskapene – som trakk til seg de kreative tenkerne. Aristoteles levde videre som obligatorisk pensum på universitetene.

Alt dette blir grundig diskutert i større filosofi- og vitenskapshistorier.

Papir pluss nett

Det jeg har lyst til å trekke fram her, er noe annet.

Det å lese Aristoteles i 2009 – eller i det 21. århundre – er noe vesentlig annet enn å lese Aristoteles for tjue år siden. Ikke fordi filosofene har revurdert den gamle tenkeren i det aller siste, men fordi nettet forandrer premissene for all faglig lesing. Papir pluss nett lager helt andre materielle rammer for lesemiljøet enn boka og tidsskriftene alene.

Da jeg studerte filosofi  på sekstitallet, måtte jeg bli kjent med Aristoteles gjennom filosofihistorien (Næss, Russell, Copleston, …), gjennom diverse oversettelser til engelsk og gjennom et par faglige monografier. Anfinn Stigen var den store norske eksperten. Lutter bøker – og for det meste ganske store og tunge bøker. De filosofiske fagtidsskriftene var lite aktuelle for en mellomfagsstudent i politisk filosofi.

Skoletid

Den smale vei til kunnskap var en selvfølge – og ga studiet et preg av eksklusivitet. Det å ha tid til å lese og diskutere – det grekerne kalte skholé – satte et skille mellom framtidige akademikere og folk i mer praktisk rettede yrker.  For å bli fullverdig medlem av åndens republikk måtte noen andre ta seg av håndens arbeid.

For Platon og Aristoteles var dette en selvfølge. Gresk filosofi og politikk forutsatte tid til å tenke, lese og drøfte. Bøndene, håndverkerne, slavene og kvinnene manglet de materielle forutsetninger for å bli fullverdige borgere.

I dag ser tidsbudsjettene annerledes ut. De som kutter ut fjernsynet – 1t 48m i snitt pr. dag i år 2000, får straks frigjort seks hundre timer i året til filosofistudier. Studentene kan dessuten nærme seg klassikerne gradvisGradus ad Parnassum, både  ved å «bløffe seg til målet» med bokserier som For Dummies og  The Bluffer’s Guide og ved å utnytte ressursene på nettet.

Lær av mestrene

Jeg mener ikke vi skal glemme eller hoppe over originaltekstene. Jeg støtter Abels gode prinsipp: å lære av mestrene og ikke av deres elever.  Men det kan være lurt å sirkle dem inn, å etablere litt kontekst, å bygge noen broer fra det nære til det fjerne. Målet er fortsatt å nå toppen – men det er jo ikke nødvendig å velge den aller bratteste veggen til topps.

Fordelen med nettet er at alt er for hånden. Den filosofiske leseløve kan jakte i faglitteraturen uten å forlate kontorstolen. Vi kan sjekke ut tekster på alle nivåer – fra nødtørftige innføringer til originaltekster på latin eller gresk. Alle klassiske verker – med oversettelser – ligger på nettet – i mange ulike utgaver, til og med.

Vestens filosofiske litteratur har alltid dannet et nettverk eller en samtale. Lærere og elever, motstandere og allierte har fortsatt å diskutere fra generasjon til generasjon.

I ohar Thales fra Milet fått æren av å holde det første innlegget. Det Aristoteles, som ble født 260 år etter Thales, gjorde, var å oppsummere første runde av debatten. Men Thales var selvsagt ikke den første som stilte spørsmål om verdens og samfunnets beskaffenhet. I begynnelsen var Sumer – tre tusen år tidligere …

Nedenfor betrakter jeg Aristoteles på linje med Bourdieu – i posten Fra nybegynner til ekspert – men bare opp til femte nivå.

Nivå 1. Ett ord

Har bare sett navnet Aristoteles.

Nivå 2. Ca. ti ord

Gresk filosof og vitenskapsmann, elev av Platon og lærer for Alexander den store.

Nivå 3. Ca. hundre ord

Utdrag av artikkelen om Aristoteles i CapLex:

Aristoteles, 384—322 f.Kr., gr. filosof og forsker, først elev, senere lærer ved Platons akademi. I noen år lærer for Aleksander den store, før han i 335 grl. den peripatetiske skolen (av gr. «vandre») i Athen, også kalt Lykeion. Hans skrifter er bare delvis bevart, blant annet hans Metafysikk. La grunnen til flere vitenskaper, særlig logikk og biologi, og ble i middelalderen betraktet som autoritet på nesten alle områder. Kritiserte Platons idélære. Mente at ideene ikke har selvstendig eksistens, men bare kan virkeliggjøres i de enkelte ting. For A. var alt hensiktsrettet (teleologisk); ikke minst himmellegemenes bevegelser og det organiske livet. [101 ord]

Nivå 4. Tusen ord – eller fem minutter

Artikkelen om Aristoteles i Ariadne. Kunnskapsbase for kulturfagene ved Universitetet i Oslo er på litt over tusen ord – og holder høy kvalitet.

Nivå 5. Ti tusen ord – eller en time

Nivå fem tilsvarer en artikkel på 20-30 sider – eller en times konsentrert lesing.

Aristoteles oppfattes ofte som en tørr og teknisk forfatter. Det skyldes en historisk tilfeldighet. Alle berømmer Platon for hans livlige og engasjerende stil i de store dialogene. Aristoteles skrev like innsmigrende – Cicero beskrev hans stil som en elv av flytende gull (flumen orationis aureum fundens Aristoteles).

Men de populære (eksoteriske) verkene til Aristoteles har gått tapt. Det finnes bare noen små brokker igjen av den litterære Aristoteles. Vi sitter igjen med ca. en tredjedel av hans skrifter. De var neppe beregnet på publisering – og minner mer om forelesningsnotater og hjelpetekster.

Det som er bevart har likevel en eventyrlig spennvidde: biologi og fysikk, logikk og etikk, politikk og poetikk, metafysikk og meteorologi. De som har passert  nivå fire og som vil klatre videre til nivå fem, vil trolig lære mer av å gå inn på ett av disse fagområdene enn på alle – i løpet av en time. Det er verkene innenfor praktisk eller anvendt filosofi – altså politikk, etikk og poetikk – som er mest tilgjengelige for moderne lesere.

Jeg har brukt litt tid på nettet – og ser at artikkelen Aristotle: Ethics av Jon Sachs i Internet Encyclopedia of Philosophy (about) er en utmerket innføring – med dyp personlig forankring – på litt over åtte tusen ord.

En annen mulighet er de utførlige og leservennlige notatene til et seminar om Aristotle’s Ethics ved R.J. Kilcullen fra Macquarie University (1996) – på litt over elleve tusen ord. Kilcullen bidrar med kommentarer og spørsmål som aktualiserer de temaene Aristoteles var opptatt av. Disse notatene er samtidig en guide som bør lese sammen med (deler av) originalteksten (på engelsk, vel å merke …).

Originalteksten finner du via artikkelen Nichomachean Ethics (Wikipedia).

Det er altså ikke nødvendig å jakte på bøker. Oversiktsartikkelen i Ariadne, etikkpresentasjonen til Sachs, seminarnotatene til Kilcullen og de mange nettutgavene av Den nikomakiske etikk gir mer enn nok å starte med. De fyldige artiklene i Wikipedia (engelsk) gjør det lett å følge opp tanketråder og spørsmål man lurer på. Forholdene ligger – som man sier – godt til rette for å studere den peripatetiske filosof.

Men fjellet står der like fullt. Det intellektuelle arbeidet lar seg ikke avskaffe. Det er bare dialogen med Aristoteles som har noen hensikt. Den vil alltid ta tid og tankekraft.

The classics are news that stay news.

Ressurser

Plinius

VEDLEGG A

Big Names in the Ancient Game of Philosophy

If you’re into philosophy, it’s important to become acquainted with some of the early founding philosophers. This list contains the big names and big thinkers of ancient times:

  • Presocratics: Anaximines, Anaxamander, Anaxagoras. Strange and famous names. Among the earliest philosophers on record. Costarring such luminaries as Thales, who believed that everything is made of water, once almost drowned, and got rich from getting a corner on the olive oil market. The Presocratics did speculative protoscience. Of course, they didn’t know they were Presocratics. But we do.
  • Socrates: Did philosophy using The Socratic Method (duh). Hit the streets in search of wisdom. Executed by popular demand. Taught Plato.
  • Plato: Hung around with Socrates. Wrote dialogues featuring his teacher. Maybe the most famous philosopher of all time. Taught the other contender for this accolade, Aristotle.
  • Aristotle: Student of Plato. Codified logic. Said everyone seeks happiness. Taught Alexander the Great. Plato emphasized the next world; Aristotle concentrated on this one.
  • The Stoics: Seneca, Epictetus, and Marcus Aurelius were the best known of the Roman Stoics. Main advice for handling any difficult thing in life: Put it in perspective and get over it.

Aristotle

Aristotle was Plato’s best student. He went on to become the very well-paid tutor of Alexander the Great — probably the highest paid philosopher in history. Aristotle started his own philosophical school when he was 50 years old. Although he lived only ten more years, he produced nearly a thousand books and pamphlets, only a few of which have survived.

[I antikken var hver «bok» en bokrull, dvs. ca. tredve boksider i moderne forstand. Aristoteles skal altså ha skrevet ca. tredve tusen sider.]

This great thinker was called a peripatetic philosopher (peripateo = «to walk around») because he liked to lecture to his students while taking a walk. Another group of philosophers were called stoics because they preferred sitting around on porches (stoa) when they shot the breeze.

A key theme in Aristotle’s thought is that happiness is the goal of life. Aristotle was a good deal less other-worldly than Plato. He voluntarily went into exile from Athens when conditions became a bit politically dangerous for him, in his words, «lest Athens sin twice against philosophy.»

The founder of logical theory, Aristotle believed that the greatest human endeavor is the use of reason in theoretical activity. One of his best known ideas was his conception of «The Golden Mean» — «avoid extremes,» the counsel of moderation in all things.

VEDLEGG B

Typisk for Aristoteles var at han gjennom systematiske studier av samtidens lærdom skaffet seg en enestående oversikt over det kjente kunnskapsuniverset, men enda mer at han gjennom egen forskning langt overskred forgjengernes viten.

Av alle oldtidens tenkere er det kanskje han som i sitt virke minner mest om en moderne eksperimenterende og observerende naturforsker. Det veldige spennet i hans tenkning og dens altomfattende karakter har markert ham som en av historiens meget få universelle tenkere. Systemets elementer bærer sterkt preg av å være formet av ett intellekt, og selv om de ikke sømløst føyer seg sammen, er de indre motsetningene få og overflatiske. Aristoteles summerte opp hele den greske filosofien.

De filosofiske skolene som fulgte etter tok riktignok utgangspunkt i hans tenkning, men representerte også en dreining mot nye og delvis ugreske problemstillinger. Det er derfor rimelig å se på hans verk som avslutning på filosofiens kanskje største epoke.

Fra: Aristoteles i Ariadne. Kunnskapsbase for kulturfagene ved Universitetet i Oslo

VEDLEGG C

The Internet Encyclopedia of Philosophy (IEP) was founded in 1995 as a non-profit organization to provide open access to detailed, scholarly information on key topics and philosophers in all areas of philosophy. The Encyclopedia receives no funding, and operates through the volunteer work of the staff, which consists of editors, authors, volunteers, and technical advisers. …

The purpose of the IEP is to provide detailed, scholarly information on key topics and philosophers in all areas of philosophy. The Encyclopedia is free of charge and available to all users of the Internet world-wide. The present staff of 25 editors and approximately 200 authors hold doctorate degrees and are professors at colleges and universities around the world, most notably from the United States, Great Britain, and Australia. The submission and review process of articles is the same as that with printed philosophy journals, books and reference works. The authors are specialists in the areas in which they write, and are frequently leading authorities. Submissions are peer reviewed by specialists according to strict criteria. …

Consequently, the quality of our articles is at the same level as that of the best multi-volume encyclopedias of philosophy which appear in print.

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: