Plinius

søndag, september 20, 2009

SK 37/09: Foucault på nettet

Filed under: 1bib, filosofi, lesing, Søndag kveld — plinius @ 1:05 am

De som seiler på Mjøsa kan fortsatt ha problemer. Men de mangler ikke ferskvann.

Vi som surfer på på nettet mangler heller ikke tekster. Dersom vi mangler noe, må det være tid. Dette gjelder kunnskapsøkonomien i sin alminnelighet. Vi trenger tid til å lese, til å lære, til å skrive, til å oppleve. Det finnes ingen faste grenser for hvor mye penger et menneske kan skaffe seg. Men døgnet får ikke flere timer av den grunn.

Derfor vokser det fram en tidsøkonomi ved siden av pengeøkonomien.  Vi må fordele tida mellom mange ulike oppgaver som alle krever sitt. Begreper som pappapermisjon, kvalitetstid, multitasking og normert studietid hører til tidsuniverset, selv om de også har sine klare finansielle sider.

Tid for dannelse

De som snakker om dannelse, snakker sjelden om tida det tar.

Bourdieu, som var sønn av en postfunksjonær, visste hva det kostet å skaffe seg boklig lærdom på høyeste nivå – uten å bli båret fram av dannede foreldre fra barnsben av. Derfor har jeg beskrevet veien fra uvitenhet til ekspertise som en tidsstige, med Bourdieu som eksempel.

Nitrinnsmodellen sier ingenting om kunnskapens kvalitative nivåer. Poenget med Foucault er jo ikke å pugge stadig flere fakta. Økende kunnskap dreier seg om økende frihet, innsikt og kyndighet i forhold til et fag eller et tema. De ulike kyndighetsnivåene er langt bedre beskrevet av femtrinnsmodellen Hubert og Stuart Dreyfus har satt opp. Poenget med de ni trinnene er rett og slett å hva kunnskapen koster i investert tid.

Her ser jeg på Foucault (bildet) fra trinn 3 til trinn 6. I stedet for å telle ord, teller jeg timer og minutter. Men prinsippet er det samme.

Nivå 3. Et halvt minutt

Paul-Michel Foucault var en fransk filosof og idehistoriker. Han har hatt innflytelse innenfor flere fagfelt, fra sosiologi og sosialantropologi via kulturhistorie til litteraturvitenskap. Foucault tok doktorgraden i 1961 på avhandlingen Galskapens historie i opplysningens tidsalder, og arbeidet som professor i «Tankesystemenes historie» på Collège de France i Paris fra 1970 til sin død i 1984.

Foucault regnes som en av 1900-tallets viktigste tenkere. Han startet sin forskning innenfor den strukturalistiske tradisjonen, men hans arbeid førte (fra slutten av 1960-tallet) over i poststrukturalismen der det danner en viktig del av grunnlaget for postmodernismen. Foucault står som grunnlegger av diskursanalysen, hvor hans syn på makt og forholdet mellom makt og kunnskap har hatt stor innflytelse på tvers av faglige disipliner.[121 ord – kortversjon av Wikipedia]

Nivå 4. Fem minutter

Artikkelen om Foucault i Ariadne fungerer fint som en fem minutters innføring. [680 ord]

Nivå 5. En time

Artikkelen om Foucault i Stanford Encyclopedia of Philosophy gir en sterk og levende introduksjon [6.600 ord]

Nivå 6. Ti timer

På ti timer er det mulig å ta et første større møte med Foucault som praktisk forsker og filosof. Jeg tror fortsatt en kombinasjon av original- og hjelpetekster vil gi størst utbytte. Når det gjelder Foucaults egne tekster, finnes det lange utdrag fra sentrale arbeider i Repository of texts. Et forslag:

The Archaeology of Knowledge – 30 s

Discipline and punish – 34 s

Artikler – 70 s

Jeg har ikke lest Clare O’Farrells innføringsbok Michel Foucault fra 2005, men den har fått glimrende kritikker. Ti timer bør gi rom for halve boka.

Om å lese Foucault

Viktige forfattere skriver krevende tekster. Det er derfor de er viktige. Svarene ligger ikke på overflaten – og heller ikke under overflaten. Det er Foucaults spørsmål som er viktige.

Materien er gjenstridig. Det viktige ved Foucault – eller Bourdieu eller Aristoteles – er hvordan de kjemper med stoffet. Ny kunnskap vinnes gjennom brytekamp med begrepene.  Niels Henrik Abel lærte av mestrene og ikke av deres elever, skrev jeg forleden. Mestrene kom seg framover ved å brøyte seg vei. Elevene spaserer etter brøytebilen.

Etterfølgerne repeterer, kommenterer og kodifiserer det de har lært. De tilbyr den størknede kunnskapen vi kaller pensum eller fasit. Foucault lærer oss å bryte med pensum.

I never think quite the same thing, because for me my books are experiences, in a sense that I would like to be as full as possible.

An experience is something that one comes out of transformed. If I had to write a book to communicate what I was already thinking, I would never have the courage to begin. I only write a book because I don’t know exactly what to think about this thing that I so much want to think about, so that the book transforms me and transforms what I think. Each book transforms what I was thinking when I finished the previous book.

I am an experimenter, not a theorist.

Å virkelig lese Foucault vil si å ta ham på alvor. Det vil si å ta stilling til spørsmålene han reiser og måten han angriper dem på. Er psykiatriske diagnoser en form for undertrykkelse? Er vitenskapen fylt av dype brudd i sin historie? Er makten til stede overalt? Er kroppen en sosial størrelse? Hvordan angår dette meg, oss, mitt fagmiljø og lille snille Norge? Det vil si å la seg selv bli transformert.

Gandhis selvbiografi heter  The Story of my Experiments with Truth

Praksisteori

Dagens bloggpost – og torsdagens kommentar til Aristoteles – er inspirert av det femårige 1bibliotekar-programmet som startet i høst. En av tekstene deltakerne skal arbeide med er Bent Flyvbjergs Making Social Science Matter en nyere bok om samfunnsfagenes vitenskapsteori. Poenget med Flyvbjerg er hans  fokus på profesjonsfag og praksisteoretikere – med Aristoteles som den første.

Andre sentrale navn er Bourdieu, Foucault, Habermas, Marx, Schön og C.P.  Snow.  Kanskje dukker hle gjengen opp på Plinius …

Det som skiller praksisteori fra vanlig akademisk teori er – i mine øyne – at den som resonnerer tar utgangspunkt i en praktisk situasjon eller oppgave – og opprettholder kontakten underveis. Praksisteoretikeren er aldri fornøyd med å henvende seg til andre akademikere. Hun kan anvende, men trekker seg aldri trygt tilbake til, allmenne begreper, prinsipper og modeller.

Siden de akademiske tradisjonene gjennomsyrer våre senmoderne samfunn, er dette lettere sagt enn gjort. En profesjonskunnskap – i bibliotekfag, sykepleie eller arkitektur – som avviker fra kunnskapsformene i de vitenskapelige disipliner, må bygge sine egne verdier, arbeidsformer og standarder.

Et profesjonsuniversitet uten et slikt grunnlag, blir Askepott på  Bislett.

Ressurser

Plinius

VEDLEGG A

.. other factors were of much more positive significance for the young Foucault.

First, there was the French tradition of history and philosophy of science, particularly as represented by Georges Canguilhem, a powerful figure in the French University establishment, whose work in the history and philosophy of biology provided a model for much of what Foucault was later to do in the history of the human sciences. Canguilhem sponsored Foucault’s doctoral thesis on the history of madness and, throughout Foucault’s career, remained one of his most important and effective supporters.

Canguilhem’s approach to the history of science (an approach developed from the work of Gaston Bachelard), provided Foucault with a strong sense (Kuhnian avant la lettre) of the discontinuities in scientific history, along with a “rationalist” understanding of the historical role of concepts that made them independent of the phenomenologists’ transcendental consciousness.

Foucault found this understanding reinforced in the structuralist linguistics and psychology developed, respectively, by Ferdinand de Saussure and Jacques Lacan, as well as in Georges Dumézil’s proto-structuralist work on comparative religion. These anti-subjective standpoints provide the context for Foucault’s marginalization of the subject in his “structuralist histories”, The Birth of the Clinic (on the origins of modern medicine) and The Order of Things (on the origins of the modern human sciences).

VEDLEGG B

SNLs liste over anbefalt litteratur for videre lesning ser slik ut

  • Gutting, Gary, red.: The Cambridge companion to Foucault, 1994, isbn 0-521-40887-3, Finn boken
  • Miller, James E.: The passion of Michel Foucault, 1993, isbn 0-671-69550-9, Finn boken
  • Mills, Sara: Michel Foucault, 2003, isbn 0-415-24569-9, Finn boken
  • Schaanning, Espen: Fortiden i våre hender: Foucault som vitenshåndtør, 2000, 2 b., Finn boken
  • Smart, Barry: Michel Foucault, rev. ed., 2002 (Key sociologists), isbn 0-415-28533-x, Finn boken
  • Vestens store tenkere, 2002

Ingen tidsskriftartikler eller nettbaserte tekster, altså.

2 kommentarer »

  1. Har tatt til og med nivå 5. Stanford-artikkelen var svært god. Nå har jeg prøvd det samme med Habermas, men Stanford sin tilsvarende kapittel ble for omfattende for meg. Håper derfor på en tilsvarende bloggpost om Habermas😀.

    Etter anbefaling har jeg imidlertid lest: «Den galne grisen hans Lars Liabø og dei tre verdene hans Jürgen Habermas, eller om formalpragmatikkens grunndrag» av Jon Hellesnes. Anbefales sterkt!

    Kommentar av Jannicke — tirsdag, september 29, 2009 @ 6:30 pm

  2. Habermas kommer.

    Men se også SK 51/08: eBorgerskap og digital offentlighet og SK 48/08. Habermas på biblioteket – med lenker videre.

    Kommentar av plinius — tirsdag, september 29, 2009 @ 7:43 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: