Plinius

søndag, september 27, 2009

SK 38/09: Museumsformidling

Filed under: museer, web 2.0 — plinius @ 2:08 pm

arezzoMuseenes virksomhet har – går jeg ut fra – tre målgrupper.

Det dreier seg om

  1. museenes egne fagfolk;
  2. forskere og spesialister utenfor museene – og endelig
  3. publikum i sin alminnelighet – fra smårollinger og skoleklasser til bestemor på åtti.

De tre gruppene har ulike krav, ønsker og forventninger til digitaliseringen av museene.

Høstens kurs i digital museumsformidling ved Høgskolen i Oslo er rettet mot den tredje gruppen. Her tror jeg vi bør skille mellom tre typer digital formidling.

Den første dreier seg om digitalisering av det fysiske museet. Den andre dreier seg om å presentere museet på nettet – det vil si å rekonstruere (deler av) det aktuelle museet i digital form. Museet beholder sin identitet – men uttrykker den virtuelt i stedet for fysisk. Den tredje dreier seg om å løfte museets enkelte gjenstander og fortellinger ut av dette museets kontekst for å gjøre dem tilgjengelige innenfor nye kollektive sammenhenger (som flickr, YouTube, Wikipedia og Digitalt fortalt).

Det fysiske museet

Den første formidlingstypen er rettet mot de som faktisk besøker – eller kan lokkes til å besøke – museumsbygget/området. De ulike gjenstandene og gjenstandskompleksene blir ankerpunkter for supplerende data, for utfyllende fortellinger og for interaktive opplevelser. Dette forutsetter spesialisert digitalt utstyr inne på museet – som trykkfølsomme skjermer, digital skilting og datagenererte hologrammer. Utstyr og produksjon vil ofte kreve egne investeringer og teknisk kompetanse.

Den raske spredningen av mobilt datautstyr – fra mobiltelefoner til lesebrett – har begynt å endre disse forutsetningene. I Norge kan alle virksomheter som retter seg mot et bevegelig publikum, regne med at de folk flest har en mobiltelefon i lomma. Om noen få år vil mobil adgang til nettet – via utstyr som «vet» hvor det befinner seg – være det normale. Det betyr at museenes dedikerte utstyr blir mindre viktig.

Vi ser at GPS i personbiler kommer til å bli det normale. Skjermen viser hvor du befinner deg i det fysiske rommet – og forteller deg også om køer, stavkirker og nærmeste kinarestaurant. De nye mobiltelefonene vil også ha GPS. De kan geleide deg til Stiklastadir. Men de kan også gi deg informasjon om hvor du er i det kulturelle rommet. Pek på Osebergskipet, og du kan se det bli sjøsatt, lagt i gravhaug, gravd ut og flytttet fra Vestfold til Oslo.

Gjenstanden utløser fortellingen.

Det virtuelle museet

Den andre tilnærmingen beholder det sosio-materielle komplekset vi kaller et museum som begrep – og gjenskaper museet i digital form.

Det virtuelle museet er et nettsted med tekst og bilder, lyd og video, spørrekonkurranser, spill og simuleringer.

Denne strategien er fortsatt dominerende i miljøet, er mitt inntrykk. Fordelen med det virtuelle museet er først og fremst at det bevarer museets identitet. Institusjonen blir ikke truet av oppløsning. Samlingene er de samme som før – og det er samlingene som bestemmer hvilke gjenstander og komplekser publikum møter på museets nettsted.

Plus ça change, plus c’est la même chose

Dermed kan det virtuelle museet fungere som trekkplaster for det fysiske – og som en mulighet for oppfølging etter besøket, for de som har blitt hekta. Skoleklasser og kulturelle turister kan orientere seg på forhånd – slik at de kan oppleve og lære med større dybde og skarpere blikk.

Dette er drømmen. For å vite hva som skjer i virkeligheten, må vi undersøke den.

Hvordan publikum ter seg i forhold til det fysiske biblioteket, vet vi litt om. Det finnes besøksstatistikk, selv om den ofte er mangelfull. De ansatte som opplever publikum på kroppen, har ganske god oversikt over ulike publikumstyper og bruksmåter. Men publikums bruk av de virtuelle bibliotekene er ennå ukjent land. Systematisk innsamling og tolkning av besøkstall på nettet forekommer nesten ikke – verken i Norge eller ute i Europa.

I dette tomrommet kan alle slags fantasier utspille seg. Når «matten» er borte, danser museene på bordet. Derfor sier jeg: tell ditt virtuelle publikum – og mål deres tidsbruk – jo før jo heller.

I det fysiske rommet kan du ikke teleportere fra Alta museum til Bryggen i Bergen ved å trykke på en knapp. Har du først arrivert i Alta, må du nesten bli der en stund. Men på nettet er publikum flyktige og troløse som engler.

Grenseløshet

Det som kjennetegner nettet, er den grenseløse kombinasjonen av kreativitet og gjenbruk.

Alle digitale objekter har en dynamisk karakter. Det ligger i deres natur at de kan redigeres, tilpasses og oppdateres. De kan også kombineres med hverandre. i utallige kombinasjon er og permutasjoner (mash-ups).

Dermed går det fysiske samlingsbegrepet i oppløsning. Hvert museum digitaliserer sine egne artefakter – men på nettet vil de aller fleste klare seg med det virtuelle objektet.  Hvor kimæren fra Arezzo – ett av mesterverkene i etruskisk kunst – er oppbevart, trenger ikke en norsk skole-elev vite. Kunnskapsuniverset består ikke av samlinger, men av digitale representasjoner, fortellinger og rekonstruksjoner.

Kimæren er vanligvis utstilt på Museo archeologico nazionale di Firenze.

Gjenstandenes plassering i ulike land og samlinger skyldes historiske tilfeldigheter. På nettet kan de grupperes, relateres og presenteres ut fra pedagogens – eller publikums – behov.

Fordi museenes samlinger langt på vei består av unika – altså enestående eksemplarer – har det alltid vært krevende å få til representativee utstillinger.  Når franske impresjonister eller skytiske smykker skal samles fra mange museer, kreves det lange forhandlinger, dyre forsikringer og verdens tryggeste transport. Til gjengjeld trekker de publikum.

Nettet snur situasjonen på hodet. Jo flere som stjeler de digitale gjenstandene, jo bedre er det – i hvert fall med hensyn til opplysning og dannelse. De fysiske objektene blir jo ikke berørt.

Copyrightproblemene – som dreier seg om retten til å nedlaste og gjenbruke filene – hopper jeg over. Hvem som skal tjene penger på kulturarven er for komplisert for Plinius.

Å formidle museene på nettets egne premisser betyr å tenke allmenning, dugnad og felles arv. Det betyr å undersøke hvordan folk flest – og spesielt ungdommen – benytter nettet i sin hverdag. Det betyr å gi fra seg mye av kontrollen over presentasjonsformene – og i stedet legge bedre til rette for andres kreativitet og gjenbruk.

Ressurser

Plinius

VEDLEGG

Kunnskapsdepartementet oppnevnte 15. september 2008 et utvalg som skulle utrede hvordan man best kan utvikle et Nasjonalt digitalt universitetsmuseum (NDU):

  • NDU skal være et Internettbasert museum, bestående av digitalt materiale fra museer underlagt universitetene og Arkeologisk museum i Stavanger.
  • Brukernes (forskning, forvaltning, formidling) behov skal være styrende for oppbyggingen og utviklingen av NDU.
  • NDU skal gjøres tilgjengelig gjennom åpne grensesnitt basert på internasjonale standarder og utvekslingsformater.
  • De underliggende databasene og tekniske plattformene ved universitetsmuseene skal være tilpasset dette formålet.
  • NDU skal ha egne Internettportaler tilpasset forskning, både innenfor og utenfor museumssektoren, nasjonalt og internasjonalt, forvaltning og formidling, mot skolen og allmennheten.

Forskere som målgruppe

Gjennom NDUs nettportaler skal forskere over hele verden få tilgang til alt det materialet som universitetsmuseene i dag forvalter, som blir digitalisert og tilgjengeliggjort.

  • NDU må kunne distribuere primærdata fra samlingene til internasjonale dataportaler som GBIF, Inspire, Lifewatch og andre internasjonale distribusjonssystemer for forskningsbaserte data.
  • For forskere er det i mange tilfeller viktigere å få tilgang til rådata av forskjellig slag, enn den mer tilrettelagte og utvalgte informasjon myntet på allmennheten.
  • NDUs forskningsportaler må derfor ha brukergrensesnitt der hovedfokus ligger på enkel gjenfinning, systematisering og informasjonsdeling, mer enn det visuelt appellerende.
  • Dette utelukker selvsagt ikke muligheten for at sidene kan virke visuelt spennende for brukerne, men sett i forhold til allmennheten er behovet mindre for denne brukergruppen.

Forvaltningen som målgruppe

Universitetsmuseene er … viktige kunnskapsleverandører til deler av forvaltningsapparatet som Riksantikvaren, Direktoratet for naturforvaltning, fylkesmannen, fylkeskommuner, Sametinget og kommuner. Det innebærer at når NDU utvikles, må et viktig hensyn være hvordan forvaltningen på en effektiv måte kan gjøre nytte av den kunnskap universitetsmuseene samlet råder over.

Elever og lærere i skolen

I Tingenes tale har departementene vektlagt at også skolen gjennom NDU, skal kunne dra full nytte av det kunnskapspotensialet som ligger i universitetsmuseenes samlinger. Dette vil kreve et utstrakt samarbeid mellom NDU og skolesektoren, for å utvikle pedagogiske tilbud i tråd med skolens læreplaner.

  • Skolen representerer brukergrupper med mange og varierte behov, fra barn i grunnskolen til ungdommer i den videregående skole, samt lærere og annet utdanningspersonale. Deres behov er relatert til utviklingstrinn og læreplaner.
  • Et nasjonalt digitalt universitetsmuseum må koble innhold og formidlingskompetanse til eksisterende kompetansemål, og fremtre som relevant i forhold til skolehverdag og aktuelle hendelser.

Allmennhet og livslang læring

Allmennheten er i prinsippet hvem som helst. Allmennheten blir derfor en uensartet gruppe bestående av mennesker med mange ulike behov. I kraft av våre mange ulike interesser og roller, kan hver og en av oss representere flere slike grupper avhengig av tid og sted. Av og til er vi turister, av og til er vi foreldre eller besteforeldre som vil dele glede og kunnskap med et lite barn, andre ganger er vi representanter for historielaget i hjemkommunen eller medlemmer av en liten gruppe som samler på sommerfugler eller observerer fugler i naturen.

Allmennhetens behov kan også sees i et livslangt læringsperspektiv (LLL). Norge er deltaker i EUs program for livslang læring1. Formålet med programmet er å gi alle en mulighet til å tilegne seg kunnskap og kompetanse gjennom hele livet. LLL håndteres gjennom mange prosesser. Ett viktig element er å gi alle tilgang på kunnskap. Universitetsmuseene vil, gjennom NDU, kunne nå ut til store grupper av befolkningen.

NDU i et nøtteskall

Verdien av objektene og kunnskapen kommer … ikke godt nok frem til brukerne. Utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologien muliggjør langt bredere og mer tverrfaglig tilgang til materialet for større deler av befolkningen enn hittil.

  • For å få utløst det store potensialet som ligger i kombinasjonen av de digitale verktøyene og i samlingenes innhold, kreves det en felles tilnærming og en spisskompetanse som går ut over det man kan forvente fra den enkelte institusjon.
  • Utfordringene, både med hensyn til samhandling og økonomi, er av en slik størrelse og kompleksitet at det vil kreve direkte involvering fra sentralt hold, Kunnskapsdepartementet.
  • En utvikling av museenes digitale virksomhet krever kompetanse, digital infrastruktur, veiledning, standarder, god praksis, nok ressurser til produksjon av digitale representasjoner av samlingene og produksjon av gode metadata, for at samlingene skal være søkbare og plasseres i en forståelig kontekst.
  • Formidlingsoppgavene mot definerte brukergrupper skal være primære for NDU.
  • For å være verdensledende på nettbasert formidling (se kapittel 3) krever dette en rekke tiltak i hele produksjonskjeden.
  • Dette innebærer at NDU skal:
    • Utvikle samhandlingsarenaer og oppnå merverdier ved å drive målrettede prosesser og prosjekter som inkluderer alle universitetsmuseene
    • Plassere universitetsmuseene som en viktig aktør i den digitale allmenningen
    • Utvikle en felles digital formidlingsstrategi for alle universitetsmuseene
    • Utvikle, etablere og drifte felles systemer for ontologier og tesauruser innen natur- og kulturhistorie
    • Øke innsatsen på utvikling av felles samlingsdatabaser som er effektive plattformer for formidling
    • Samordne innsamling, digitalisering og kvalitetssikring av objekter i samlingene

4 kommentarer »

  1. Vel talt professor. Dette var en fyldig artikkel må jeg si. Er det slik at vedleggene dine er skrevet av deg tidligre, og så pastet inn for anledningen? Altså gjenbruk?

    Din artikkel ad min temaoppgave: Det aller morsomste er jo å oppsøke museer fysisk, det syns nå jeg. Jeg ønsker dyrt utstyr i Oslo Museums lokaler, men har ingen penger til det foreløpig. Jeg kan søke om det, men tviler på at jeg får gjennomslag. Jeg bør derfor ty til alternative formidlingsstrategier a la dem du skisserer.

    Likevel er jeg som en tvilende apostel. Web 2.0 er den nye religion. Det er en krevende øvelse å gå inn i noe en ikke helt tror på. Veien til frelse er lang for meg.

    Kommentar av Idahos blogg — mandag, september 28, 2009 @ 4:46 pm

  2. Takk for hyggelig kommentar.

    «Vedleggene» er tidligere bloggposter om museer på Plinius.

    Når det gjelder frelse, liker jeg et motto fra Zen: Greath faith; great doubt; great persistence.

    Forøvrig var det jo Peter – tvileren – som grunnla den katolske kirken. Som senere definerte paven som ufeilbarlig, riktignok. Så galt kan det gå …

    Jeg er helt med på at 2.0 er en krevende øvelse. Ikke teknisk, men fordi de nye arbeidsformene innebærer et oppbrudd fra de gamle.

    Kommentar av plinius — mandag, september 28, 2009 @ 5:03 pm

  3. […] 38/09. Museumsformidling Skriv en […]

    Tilbakeping av SK 39/09: En utvidet virkelighet « Plinius — lørdag, oktober 10, 2009 @ 3:56 pm

  4. […] eksisterte det ingen utdanning i museumsformidling. I dag derimot kan man ta utdanninger og flere kurs. Det har skjedd mye i Museums-Norge siden Museumsreformen i 2002. Og den handlet om mer enn […]

    Tilbakeping av Framtidas museum/samfunnsaktør | Sexologibloggen — fredag, oktober 25, 2013 @ 5:22 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: