Plinius

søndag, oktober 4, 2009

SK 39/09: En utvidet virkelighet

Filed under: debatt, museer — plinius @ 2:20 pm

freechild

I digitale utviklingsmiljøer er begrepet AR – som står for Augmented Reality – på rask vei inn. Det knyttes vanligvis til avanserte mobile teknologier – og vil sikkert bli svært viktig for museene i det kommende tiåret.

Men rundt faktiske konferanser og kurs oppstår det også en slik “forsterket virkelighet” med bruk av enklere verktøy – typisk Twitter, blogger, flickr/Picasa og YouTube. Vårt museumskurs består ikke bare av samlinger og hjemmearbeid, men også av den digitale “skyen” (auraen?) som omgir kurset på det åpne nettet – dvs. av diskusjonene som føres og produktene som publiseres i det universelle mediet som omgir oss.

Skyen er først og fremst interessant for oss som lager den – men som alle åpne webressurser er den

  1. løpende tilgjengelig for alle
  2. arkivert for ettertida
  3. gjenbrukbar for framtidig læring – ved HiO og andre steder

Aktiv bruk av digitale formidlingsmetoder er ennå nokså nytt i norske museer – og det er første gang JBI arrangerer kurs i digital museumsformidling.  Vi tråkker opp nye løyper og vet ikke nøyaktig hvor vi havner til slutt. Men jeg synes selve arbeidsformen i LATINA  – det vi kan kalle «LATINA-pedagogikken! – fungerer. Det er den tette koplingen mellom tilrettelagte sosiale prosesser og (enkle) digitale verktøy, både ved samlinger og i mellomperiodene,   som preger dette læringsmiljøet.

Gutenberg i hverdagen

Denne brede digitaliseringen er ikke avgrenset til noen sektorer og organisasjoner. Da Gutenberg erobret Europa, var det ikke slik at noen land eller grupper fortsatte med fjærpenn de neste fem hundre årene. Trykkpressen ble en del av hverdagen.

Det samme (påstår jeg) skjer nå med det digitale mediet. Nettet kan ikke velges bort fordi det forstyrrer etablerte ordninger. Men overgangen fra gamle til nye forutsetninger ser ut til å bli livlig. Et godt eksempel dukket opp denne uka.

Museumssektoren har nylig vært gjennom en radikal omorganisering. Med gulrot og pisk har staten lokket og presset mange hundre lokale enheter sammen. Hensikten var den samme som for høgskolereformen: å skape bærekraftige enheter i det nye kunnskapssamfunnet.

Nå er turen kommet til universitetsmuseene, som ble holdt utenfor den første runden. Denne gangen er det ikke museenes størrelse, men deres faglige profil – ja nesten deres identitet – som står på dagsordenen.

Brukerne i sentrum

I fjor høst oppnevnte Kunnskapsdepartementet et utvalg som skulle utrede «hvordan man best kan utvikle et Nasjonalt digitalt universitetsmuseum (NDU)» – vel å merke innefor de rammene regjeringen hadde stilt opp i St.meld. nr. 15 (2007-2008) Tingenes tale. Utvalget har fulgt opp de politiske føringene – som innebærer et utadrettet brukerperspektiv:

Universitetsmuseene har betydelige samfunnsoppgaver innen forskning, samlingsforvaltning og formidling. Verdien av samlingene kommer imidlertid ikke godt nok frem til brukerne i samfunnet.

Utvalget foreslår å opprette et Nasjonalt Digitalt Universitetsmuseum (NDU) – med et budsjett på femti millioner kroner i året

som skal være å være en utviklingsaktør, på vegne av universitetsmuseene, innen digital tilgjengeliggjøring og formidling. NDUs administrative del organiseres med en leder, en stab, en IT-seksjon og en formidlingsseksjon med til sammen 27 ansatte.

Sterk kritikk

Forslaget møter sterk kritikk, forteller Forskerforum (oktober 2009).

Universitetsmusea vil formidle samlingane sine sjølve.

Hovedaregumentet fra museene er at NDU vil løsrive formidlingen fra forskningen. Museumsdirektør Siri Jansen ved Bergen Museum

er svært skeptisk til at ein eigen institusjon skal drive formidling på vegner av musea. – Det strir etter mi meining mot tradisjonen for fri forsking og retten forskarane har til sjølve å publisere resultata sine.

Harald Jacobsen, direktør ved Arkeologisk Museum i Stavanger, sier:

Det er universitetsmusea sjølve som sit på kunnskapen og som best kan formidle denne.

På ett plan foregår en drakamp om penger og arbeidsoppgaver. Femti millioner er et betydelig beløp i museumssammenheng. Men det er også tydelig at dypere krefter er i bevegelse. Jansen og Jacobsen står for en tradisjonell akademisk modell – kall den gjerne Humboldt-universitetet – der forskerne kontrollerer kunnskapsproduksjonen (fri forskning, publiseringsrett) og selv sørger for formidlingen til det allmenne publikum.

Nytte og dannelse

I mandatet sier regjeringen at formidlingen ikke fungerer godt nok. Men motsetningen ligger nok  dypere. I Humboldt-visjonen er Akademia en verden for seg selv. Den akademiske forskning bidrar til innsikt og de akademiske studier bidrar til dannelse. Museer, bibliotek og arkiver er markedsfrie soner, der flittige fagfolk kan vie sin tid til kunnskapstilegnelse – for kunnskapens egen skyld.

I det tyske universitetssystem, som går tilbake til Humboldts reform, holder vi inntil i dag fast ved den fiksjon at vitenskapene utfolder sin handlingsorienterende kraft gjennom dannelsesprosesser innenfor den enkelte students livshistorie.

Jürgen Habermas. Vitenskap som ideologi. Oslo: Gyldendal, 1969, s. 68. (I artikkelen Teknisk framskritt og sosial livsverden, del I).

Dette  har svært lite med dagens praktisk rettede masseutdanning å gjøre. I det globale kunnskapssamfunnet er læring og FoU først og fremst bidrag til framtidig produksjon. Kunnskapspolitikerne oppfatter både utdanning og forskning som økonomiske investeringer – i Norge som i Europa forøvrig.

[Arbeiderpartiet] har et nytteperspektiv på forskning. Forskning og høyere utdanning som tjener verdiskaping ( = sikrer jobber) og velferdsstaten (= omsorg og helse) , bidrar med løsning på klimautfordringene (= reduserer klimautslippene) og utvikler kunnskapssektoren  (= skolen, etter- og videreutdanbning), ja, det har partiet lenge vært opptatt av.

Elin Rekdal (fung. redaktør) i Forskerforum (nr. 8/09, s. 29)

Dannelse er en langsom og indirekte vei til praktisk handling. Her og der kan det nok finnes øyer av ubesudlet kulturell virksomhet. Men kunnskapens vilkår i industrisamfunnet kan ikke bevares i det globale kunnskapssamfunnet. Det 21. århundre skiller seg seg fra det 19. og det 20. Den viktigste kilden til produksjon og innovasjon kan ikke isoleres fra markedets og økonomiens krefter.

I praksis har universitetene – og dermed også museene – lenge tilhørt produksjonslivet. Studenteksplosjonen startet for nesten femti år siden. Det som nå foregår – tenker Plinius – er dels en oppdatering av det politiske begrepsapparatet og dels en integrering av ABM-feltet i det kunnskapsbaserte produksjonssystemet.

Ressurser

ACHRON

Plinius

VEDLEGG A

Utvalget

  • Avdelingsdirektør Jorunn Margrethe Ødegaard, Utdanningsdirektoratet (leder)
  • Forskningssjef Fridtjof Mehlum, Naturhistorisk museum
  • Formidlingssjef Morten Steffensen, Vitenskapsmuseet
  • Seniorrådgiver Nils Valland, Artsdatabanken
  • Avdelingsdirektør Randi Ertesvåg, ABM-utvikling, Statens senter for arkiv, bibliotek og museum
  • Konservator Anne Kari Skår, Arkeologisk museum i Stavanger

VEDLEGG B

  • Etableringen av et nasjonalt digitalt universitetsmuseum (NDU) skal baseres på materiale fra de fem universitetsmuseene og Arkeologisk museum i Stavanger.
  • I dag er informasjonen spredt på i underkant av 100 plattformer som i liten grad kommuniserer mot hverandre.
  • I tillegg til å opprette et digitalt universitetsmuseum vil Kunnskapsdepartementet styrke formidlingsvirksomheten ved å innføre nye økonomiske virkemidler og gi støtte til vandreutstillinger.
  • Et virkemiddel kan eksempelvis være at antall skoleklasser som besøker museet får innvirkning på tilskuddene til institusjonen.I Trondheim reagerer direktør Axel Christophersen ved Vitenskapsmuseet på at universitetsmuseene er utelatt i dennne reformen. Christophersen mener at museumsreformens faglige aspekt blir useriøst når universitetsmuseene er utelatt.
  • Kulturminister Trond Giske svarer med å invitere universitetsmuseene til selv å ta initiativet: Dersom [universitetsmuseene] virkelig ønsker å bli med i konsolideringsprosessen vil jeg invitere og oppfordre universitetsmuseene til å ta et initiativ i så måte, sier Giske til Adresseavisen.

Kilde

Advertisements

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: