Plinius

torsdag, oktober 15, 2009

P 140/09: SNL vakler

Filed under: Uncategorized — plinius @ 1:01 pm

encycStore Norske Leksikon klarer seg ikke økonomisk.

Redaksjonsarbeidet krever 7,5 årsverk. Budsjettet for 2009 forutsatte reklameinntekter på fem millioner kroner. Resultatet ser ut til å havne på ca. fem hundre tusen. I 2010 hadde SNL regnet med 13 millioner kroner i annonseinntekter. De er nå justert ned til 2 millioner.

  • – Var dere for optimistiske? spør Dagsavisen.
  • – I ettertid er det lett å si at vi var det. I likhet med mange andre, evnet vi ikke å se at verden ville endre seg så dramatisk.

ABM-utvikling har lovet å støtte leksikonet med en million i året. Men skal SNL fortsette, må staten eller andre sponsorer gå inn med minst sju millioner i året.

Ikke bærekraftig

Mange – blant dem Plinius – var skeptiske til at SNL kunne overleve som et halvkommersielt tiltak ved siden av dugnadsbaserte Wikipedia. Men jeg syntes det var riktig å prøve – og riktig av ABM-utvikling å støtte eksperimentet. Nå er det på tide å akseptere resultatet.Blandingsmodellen var ikke bærekraftig.

Administrerende direktør i Kunnskapsforlaget Kristenn Einarsson mener investeringene ikke var store nok til å gi nettstedet en tilstrekkelig markedsposisjon.

Det tviler jeg på. En større startinvestering ville bare gitt større tap. Det er den forlagsbaserte modellen som blir utkonkurrert av dugnadsmodellen.

Willian Nygaard sier at

– det vil være en stor tragedie for Norge om den mer enn hundre år gamle leksikalske tradisjonen vår nå går heden.

Hvorfor det? Jeg kan skjønne en smule melankoli – men en tragedie?

En stri strøm av tragedier

Jeg ser ikke lenger trauste arbeidshester på veiene. Sparkstøttingen er nesten forsvunnet. Og nå går glødelampene heden – for lite lys og for mykje varme.

I Nygaards tradisjonsperspektiv blir Norges moderne historie er en endeløs rekke av tragedier.

Epokeskifter innebærer både tap og fornyelse. Radikale medieteknologier – fra Gutenberg til mobilnettet – har alltid forandret spillereglene.. Når makt og eierskap, arbeids- og samarbeidsformer, har vært stabile over noen tiår, oppleves de som tradisjon. Men historikerne vet annerledes.Tradisjoner er konstruksjoner.

Forlagssjefene konstruerer de gode gamle leksikontider slik Hulda Garborg konstruerte bunader. Men Det Store Norske Nasjonalleksikon var en fusjon (1978) av de tradisjonelle borgerlige konversasjonsleksika. Det var oligarkene i norsk forlagsvesen som samlet seg. Arbeidernes leksikon fra tredveåra og Pax-leksikonet fra syttiåra hørte ikke med i dette hageselskapet. Heller ikke målfolket.

Merkeåret 2009

Året 2009 ser ut til å bli et merkeår i vår kollektive forståelse av overgangen fra industri- til kunnskapssamfunn.Et sammentreff av ulike  historiske årsakskjeder bidrar til dette – jeg tenker på prosesser som

  • framveksten av sosiale medier
  • Obamas nettbaserte valgkamp
  • Sesam-prosjektets sammenbrudd
  • digitaliseringstrykket  i norsk skole
  • papiravisenes glideflukt mot bakken
  • kampen om digitale læringsressurser (NDLA-debatten)
  • produktivitetstrykket i høyere utdanning (studie- og publiseringspoeng)

og mange, mange andre. Finanskrisen i 2008 og 2009 har forsterket trendene, skjerpet motsetningene og løftet hele problemkomplekset høyt opp på politikernes og publikums dagsorden. SNLs erfaringer er nyttige fordi de styrker vår forståelse av reglene i kunnskapsspillet.

Nobelpris til Jimmy

ABM-utvikling bør flytte sin oppmerksomhet – og støtte – fra SNL til Wikipedia. Men jeg håper direktoratet vil benytte anledningen til å gå dybden, ved å tenke (høyt) om hva de støtter, hvordan og hvorfor.

Wikipedia kaller seg en internasjonal internettbasert encyklopedi. Men jeg betrakter ikke Wikipedia som et leksikon. Jeg foretrekker å se Wikipedianettet som en global læringsplattform basert på leksikalsk kunnskap. De to norske utgavene – bokmål og nynorsk – er ikke et nasjonalleksikon, men lokale versjoner av en global læringsressurs.

Wikipedia er også en alternativ forlags- og publiseringsmodell – som i helt uvanlig grad har realisert kunnskapsallmenningens idealer. Vi har ingen Nobelpris for sakprosa – det er bare tre faglitterære forfattere – Mommsen (1902), Russell (1950)  og Churchill (1953)  – som har klart å snike seg inn. Men hadde vi hatt det, burde Jimmy Wales fått den.

Ressurser

Plinius

VEDLEGG

Wikipedia:

Norsk allkunnebok er et nynorsk leksikon som ble utgitt i 10 bind, i tillegg til et atlas, på Fonna forlag i tiden 1948–1964. Redaktør for verket var Arnulv Sudmann. I redaksjonen ellers satt Peder Galdal, Sivert Langholm, Kåre Tveito, Ragnar Øvrelid og Jostein Øvrelid. Økonomiske vanskeligheter hos forlaget gjorde at verket måtte avkortes i forhold til de opprinnelige planene. De to siste bindene dekker derfor en uforholdsmessig stor del av alfabetet, som en «snarvei til målet».

TH: Den samme krympingen skjedde med Arbeidernes leksikon.

***

William Nygaard kom stadig tilbake til en litt ullen definert frykt. Hva blir effekten av alt dette gratisinnholdet? Mellom linjene klarte ikke jeg å lese annet enn en frykt for at både vårt språk, kultur og kunnskap står i fare dersom ikke de store forlagene og de profesjonelle forfatterne får fortsette slik de alltid har gjort. Med de samme forretningsmodellene og de samme rettighetslovene. Eller som det også ble antydet fra forlagssjefen: en enda sterkere og tydeligere rettighetslovgivning.

2 kommentarer »

  1. Vedrørende å gi støtte til Wikipedia i stedet for til SNL: Å gi penger til SNL nå er vel å «kaste gode penger etter dårlige», mens det Wikipedia trenger mer enn penger er aksept; spesielt fra lærere, bibliotekarer, stats- og kommuneansatte og næringslivet.

    Mange lærere advarer mot Wikipedia, bibliotekarer er enten ikke klar over hvor bra W er, eller anbefaler istedet kun SNL, mens ulike informasjonsmedarbeidere i offentlig og privat virksomhet ikke ser hvor mye de har å hente på å ha bra artikler på W – og da følgelig bidra til det.

    For å endre disse negative holdningene til Wikipedia tror jeg aksept fra høyeste hold i det offentlige og næringslivet vil hjelpe, som et felles fremstøt fra stat/kommuner og næringslivsorganisasjoner.

    Wikipedias styrke er de mange frivilliges bidrag (bare på bokmål/riksmål er det over 2000 som bidrar hver måned). Dersom flere kan se nytten i å bruke noen minutter for å forbedre sitt område, så er det mange ganger mer verdt enn noen millioner.

    Med vennlig hilsen
    Ulf Larsen
    Frivillig bidragsyter, Wikipedia/Wikimedia
    ulflarsen@gmail.com

    Kommentar av Ulf Larsen — søndag, oktober 18, 2009 @ 10:28 am

  2. Hei, Ulf:

    Jeg er helt enig med deg – bare så det er sagt. Det var derfor jeg la vekt på ABM-utviklings «oppmerksomhet».

    Penger og oppmerksomhet kan brukes til å oppmuntre nye miljøer – både til å skrive i og til å bruke – Wikipedia og tilhørende tjenester,

    Kommentar av plinius — søndag, oktober 18, 2009 @ 3:05 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: