Plinius

lørdag, oktober 17, 2009

P 142/09: Rapport fra LATINA/lingua

Filed under: framtid, LATINA, utdanning, web 2.0 — plinius @ 1:18 pm

latinasommerLATINA  – eller Learning And Teaching In A digital world – startet som et kurskonsept.

Sommeren 2008 etablerte Høgskolen i Oslo en internasjonal sommerskole. LATINA var ett av kurstilbudene. Skolen, som fortsatt er et prøveprosjekt, varte i tre uker fra Sankthans av.

LATINA-kurset ble utviklet av avdeling JBI, av Læringssenteret ved HiO og av Pedagogisk utviklingssenter i fellesskap. Kursrommet, som ligger i Læringssenteret, var utstyrt med interaktiv tavle (smartboard) og bærbare datamaskiner til alle kursdeltakere. Dette gjorde det mulig å integrere intensiv bruk av digitale ressurser med en gruppe- og prosessorientert pedagogikk.

De europeiske kursdeltakerne hadde ingen problemer med engelsk som arbeidsspråk. Men fire av deltakerne kom fra Kina og tre fra Sør-Sudan – og hadde svært varierende engelskkunnskaper. Det vi opplevde var at den digitale, gruppeorienterte,  arbeidsformen gjorde det mulig å integrere personer og grupper med svært ulike språklige og tekniske forutsetninger.

Flerspråklig undervisning

I de fleste undervisningssituasjoner er språklige ferdigheter helt vesentlige for effektiv læring. Studenter og elever må kunne lese og samtale om lærestoffet på et felles språk. I et gjennomført sosio-digitalt læringsmiljø – som LATINA forutsetter – er det lettere å unngå marginalisering av deltakere med begrensede ferdigheter i muntlig og skriftlig engelsk.

I 2009 ønsket vi å gå videre med å prøve ut flerspråklige læringsressurser og undervisning innenfor LATINA-kurset. Det betød konkret å

  1. tilrettelegge parallelle utgaver av læringstekster på flere språk
  2. integrere automatoversettelse via Google Translate i det løpende pedagogiske arbeidet
  3. engasjere enkelte deltakere som språk- og innholdsredaktører
  4. tekste multimediale ressurser (bilder, lyd, video, statistikk) i flere språk

Hensikten var å bruke nettet til å styrke de flerspråklige arbeidsformene fra året før – gjennom praktisk utprøving i konkrete læringssituasjoner.

Ressurser på fem språk

Vi fikk en bevilgning fra HiOs Interkult-program til utforske dette. Midlene har blitt benyttet til å finansiere oversettelse  – ved studentstipend – av utvalgte deler av det digitale kursmaterialet til fire språk som var representert på kursene våren og sommeren 2009. Femti sentrale sider av generell karakter er nå oversatt til kinesisk, polsk, spansk og ukrainsk og publisert som egne kursnettsteder – med samme struktur som hovedkurset. Noen testsider er også publisert på nepali, som imidlertid krever en egen font (devanagari).

Studentgruppen som jobbet med dette, rapporterte at selve oversettelsene hadde gitt dem mye ekstra kunnskap i forhold til kurset de nettopp hadde tatt. Det at de fikk jevnlig veiledning underveis viste seg å være viktig. En slik oppgave må løses ”in the context of application” og kan ikke bare settes ut til eksterne oversettere som ikke selv har opplevd kurset. Materialet er brukstekster som skal benyttes i konkrete læringssammenhenger. Mange av dem introduserer og viser til andre nettressurser – som ikke er oversatt.

En pedagogisk arbeidsform

I løpet av 2009 har LATINA blitt organisert som et eget prosjekt. Spesialrommet er døpt om  til et laboratorium (LATINA/lab). I tillegg til Pedagogisk utviklingssenter, Læringssenteret og avdeling JBI har lærere fra LUI og EST  – altså fra HiOs lærerutdanninger – engasjert seg i kursvirksomheten. Inneværende år har vi gjennomført to internasjonale kurs – ett om våren og ett på sommerskolen. Vi er dessuten kommet omtrent halvveis i et kurs i digital museumsformidling, som også bygger på LATINA-konseptet.

Det femårige programmet for 1.bibliotekarer, som startet nå i høst, vil også ha tett kopling til LATINA-konseptet og det tilhørende arbeidsmiljøet.

Den pedagogiske arbeidsformen vi har begynt å utvikle i dette laboratoriet er – våger jeg å si – tilpasset den voksende globale kunnskapsøkonomien. Vi kan bruke forvaltningsord som

  • mål- og produksjonsrettet
  • praktisk og ferdighetsbasert
  • prosess- og gruppebevisst

men også dagligdagse uttrykk som

  • prøvende og lekende
  • engasjert og krevende
  • munter og intens

Industrisamfunnets pedagogiske praksis kretset rundt boka, tavlen og de skriftlige oppgavene. Tekstens gamle teknologier kaster fortsatt lange skygger – i skoleverk og høyere utdanning. Men overgangen til digitale lærings- og undervisningsformer kan ikke stoppes – bare bremses. Og selv synes jeg rett og slett det er morsommere å arbeide med de nye – selv om det krever at lærerne lærer – enn å slå ring rundt de gamle arbeidsformene.

Note

Denne bloggposten bygger på en prosjektrapport til Interkult.

Ressurser

Advertisements

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: