Plinius

mandag, oktober 19, 2009

P 143/09: Uro i høyere luftlag

Filed under: 1bib, debatt — plinius @ 11:01 pm

Når akademikere diskuterer dannelse, varsler det uro.

I 2007 opprettet Universitet i Oslo, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bodø et utvalg som skulle studere dannelsesperspektiver i høyere utdanning. Bakom lå Bologna. I kronikken Hva bør studenter lære i dag? oppsummerer tre av medlemmenene – Bernt Hagtvedt, Inga Bostad og Odd Einar Dørum – sine synspunkter.

De siste års universitets- og høyskolereformer i Norge og Europa – for mange kjent under samlebegrepet Bologna-prosessen – har i all hovedsak dreid seg om forhold som gradsstruktur, karakterer, gjennomstrømming og tilpasning av utdannelsessystemet til arbeidsmarkedet.

Forfatterne kombinerer store spørsmål og bastante teser. Slik må det kanskje være når syttifem sprikende sider skal kokes ned til to.

Åpningsspørsmålene var

  • Hva skal formålet med høyere utdanning være?
  • Hva bør studentene – uansett hva de studerer – bli konfrontert med og tilegne seg?
  • Hvordan fremme menneskelig selvrefleksjon?
  • Er tiden inne for en debatt om et samlende kjernepensum?
  • Hva skal det i så fall inneholde?

Noen av tesene lyder slik:

  • Nå er tiden inne for en mer dyptgripende debatt om norsk høyere utdanning.
  • Vi trenger en kunnskapsreform som setter innholdet i studiene på dagsordenen.
  • Den klassiske dannelsestankegangen er veien å gå for å sparke i gang en debatt om dette.
  • Menneskelig selvrefleksjon er en forutsetning for å betrakte seg selv – noe som er en grunnleggende side ved fredelig konfliktløsning i demokratier.
  • Norges evne til å motta vitenskapelige og kulturelle impulser utenfra – og selv bidra til menneskehetens kunnskapsarv – forutsetter et fremragende system for høyere utdannelse.
  • Dette er avgjørende for institusjonenes evne til å inspirere økonomisk nyskaping og det ufødte næringsliv.
  • En slik debatt er nødvendig for å ta steget over i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.

Jeg klager ikke, men svarer med samme mynt.

  • Tiden er alltid inne for dyptgripende debatter om høyere utdanning.
  • Vi trenger en kunnskapsreform som setter forholdet mellom kunnskapsøkonomi og høyere utdanning på dagsordenen.
  • De klassiske dannelsesideene var Tysklands svar på den franske revolusjon. Vi bør ta utgangspunkt i våre egne revolusjoner.
  • Hvis evnen til å motta vitenskapelig og kulturelle impulser forutsetter et fremragende system for høyere utdanning, blir det umulig for et tilbakeliggende land å starte opp.
  • I Norge har det ufødte næringsliv større behov for dristige entreprenører enn for dannede akademikere.
  • Jeger- og sankersamfunnet er et meningsfullt historisk begrep. Kunnskaps- og lavutslippssamfunnet kan jeg unnvære.

Ressurser

Plinius

2 kommentarer »

  1. Flere kan sikkert ha interesse av å lese Dagsavisens reportasje «Den dummeste generasjonen» (jeg utelater spørsmålstegnet med vilje)

    http://www.dagsavisen.no/innenriks/article446237.ece

    Kommentar av Magnus Halle — torsdag, oktober 22, 2009 @ 10:09 pm

  2. Det meste av debatten etter Dannelsesutvalget består av høylydt synsing.

    Greit nok, men ikke spesielt produktivt. Derfor var det godt å få en empirisk rapport på bordet. Gripsrud og medforfattere dokumenterer en markant nedgang i den kulturelle allmennkunskapen – blant studentene i Bergen – i løpet av tiåret 1998-2008.

    Rykk fram til neste rute.

    I skrivende øyeblikk ligger det tjueto kommentarer til Dagsavisens artikkel på nettet – seks dager etter publisering. Det betyr i hvert fall – tenker jeg – at debattmuligheten og debattviljen i det offentlige rommet ligger høyere enn for ti år siden. Det er da noe.

    Universitet i Bergen har laget en egen lenkesamling til oppfølgingsdebatten

    http://www.uib.no/ua/planer-og-dokumenter/dannelsesutvalget/innspill-og-utspill

    Den er høyst ufullstendig, men gjør det likevel noe lettere å få oversikt. Den tilsvarende «Studentane er blitt dummare» i Bergens Tidende

    http://www.bt.no/kultur/Studentane-har-blitt-dummare-931939.html

    har hundre kommentarer – i alle stilarter.

    Tilsvarende debatter har løpt lenge i USA (Hirsch, cultural literacy) og ulike europeiske land. Men ofte blir de stående på stedet hvil – fordi det legges så lite arbeid i begrepsutvikling, datainnsamling og (hypo)tesetesting.

    Spredte individuelle ytringer kan egge til debatt – men noen må også prøve å samle energiene. Ikke for å kontrollere eller sensurere meningsmylderet, men for å organisere argumentasjonsrekker.

    Dagens forsøk var Studenter som forskere.

    Kommentar av Plinius — fredag, oktober 23, 2009 @ 1:35 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: